Advarer mot at Russland kan komme oss i forkjøpet: – Norge kan tape enorme verdier

Oljenæringen advarer om at Norge kan tape milliarder hvis ikke vi åpner de nye arealene i Barentshavet. Bellona frykter på sin side at skattebetalerne får en regning på 200 milliarder hvis Stortinget ikke sier nei.

<p><b>OVER HUNDRE:</b> Her borer West Hercules brønn nummer 100 i Barentshavet. Tirsdag skal oljenæringens ekspansjon i havområdet diskuteres på en høring i Stortinget.<br/></p>

OVER HUNDRE: Her borer West Hercules brønn nummer 100 i Barentshavet. Tirsdag skal oljenæringens ekspansjon i havområdet diskuteres på en høring i Stortinget.

Samtidig som finansminister Siv Jensen legger frem regjeringens forslag til det reviderte nasjonalbudsjettet tirsdag, skal det samtidig foregå viktige oljehøringer i Stortinget.

Der skal både utbyggingen av det gigantiske Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen og oljevirksomheten i Barentshavet diskuteres, og da nærmere bestemt den 23. konsesjonsrunden, som olje- og energiminister Tord Lien annonserte tidligere i år.

Dette er også den første offentlige opptredenen Karl Eirik Schjøtt-Pedersen har som nyutnevnt sjef for bransjeforeningen Norsk Olje og Gass.

– Etter over 20 år på Stortinget blir det veldig rart. Dette er faktisk første gang jeg møter i en høring på Stortinget uten å være politiker, sier den tidligere statsråden, Arbeiderparti-toppen og stortingspolitikeren til E24.

Det er for øvrig drøyt 20 år siden man åpnet nye områder for oljeindustrien i Norge sist. Forrige gang var i 1994, og derfor er oljeindustrien nå svært spent.

– Den 23. konsesjonsrunden er ualminnelig viktig, og er én av de viktigste vi har hatt på svært lang tid, sier han.

– Norge kan tape enorme verdier

Schjøtt-Pedersen og oljenæringen har en hel serie med argumenter for å promotere tildelingen av nytt areal, når de tirsdag stiller i høringen.

Et argument som derimot ikke handler om skatteinntekter i milliardklassen og nye arbeidsplasser, har med Russland å gjøre.

<p>Karl Eirik Schjøtt-Pedersen har tatt over jobben som sjef i Norsk Olje og Gass.</p>

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen har tatt over jobben som sjef i Norsk Olje og Gass.

Etter at Norge og Russland inngikk den såkalte delelinjeavtalen i 2010, har nemlig alt falt på plass for at landene kan sette i gang oljeleting og -aktivitet i områdene som man tidligere var uenige om hvem som eide. Schjøtt-Pedersen mener det er viktig at Norge nå følger med, fordi man trolig vil gjøre funn som strekker seg over grensen mellom Russland og Norge:

– Da er forutsetningen av landene skal inngå en avtale om fordeling. Dersom bare russerne har leteaktivitet, og vi ikke har tilsvarende kunnskap om ressursene og geologien, vil forhandlingene med russerne foregå med et veldig ulikt grunnlag og utgangspunkt, forklarer Schjøtt-Pedersen.

Han er tydelig på hva som kan skje hvis Norge fomler i en geologisk blindsone i forhandlinger med russerne:

– Da kan Norge tape enorme verdier.

Frister med arbeidsplasser og milliarder til statskassen

Schjøtt-Pedersen forteller at han har fire hovedpunkter han prøver å formidle til Stortingets energi- og miljøkomité under høringen om Barentshavet:

  • At tilgang til nytt areal for oljenæringen er avgjørende for å holde aktivitetsnivået oppe. Siden 2000 har oljeproduksjonen blitt halvert i Norge og gassproduksjonen er ventet å falle fra 2025
  • At norsk gass er svært viktig for å få ned Europas klimagassutslipp ved at kull kan byttes ut med gass (50 prosent utslippskutt per enhet kull, ifølge bransjen selv)
  • At oljeaktivitet i nord vil skape nye arbeidsplasser i regionen
  • At vi kan utvinne verdier på opp til 5.500 milliarder kroner, basert på dagens oljepriser og ressursestimater fra Oljedirektoratet. Hele 23 prosent av de ressursene direktoratet anslår er igjen på norsk sokkel finnes i Barentshavet

– Slike verdier kan være et helt avgjørende bidrag til norske skoler, sykehus og for å styrke det norske velferdssamfunnet generelt (...) Hvis vi gjør nye funn i Barentshavet vil det også gi store ringvirkninger i Nord-Norge, noe vi allerede har sett effekten av i Hammerfest, sier Schjøtt-Pedersen.

– Frykter du at Stortinget kan komme til å legge store begrensninger på oljenæringen i Barentshavet?

– Under høringen er det mange som vil argumentere for den konsesjonsrunden som regjeringen har foreslått, mens noen har tatt til ordet for det motsatte. Jeg konstaterer at både den forrige og nåværende regjering har ment at dette arealet skal åpnes, sier Schjøtt-Pedersen, og legger til at forutsigbarhet i oljepolitikken er svært viktig.

Frykter milliardregning for skattebetalerne

Leder i Bellona, Frederic Hauge, er svært kritisk til prosessen rundt forvaltningsplanen for Barentshavet som nå pågår.

– Vår klare kommentar er at dette ikke er en kunnskapsbasert forvaltning. Her er vi i en situasjon der vitenskapen tilpasses politikken, mens det burde vært omvendt, sier han til E24.

<p>Bellona-leder Frederic Hauge skal delta på høringen tirsdag.<br/></p>

Bellona-leder Frederic Hauge skal delta på høringen tirsdag.

Bellona og andre miljøorganisasjoner har vært kritiske til regjeringens oppdaterte vurdering av hvor den såkalte iskanten går. Oljenæringen på sin side påpeker at ingen har tatt til ordet for å bore nær iskanten.

Hauge mener man burde sett mye nærmere på hva satsingen i Barentshavet kan koste, hvis man ikke gjør store funn. Han viser blant annet til Statoils funn på Johan Castberg som ligger på mellom 400 og 600 millioner fat. Så langt har prosjektet blitt utsatt tre ganger på grunn for høye kostnader og andre forhold.

– Når man sier at Castberg ikke er lønnsomt i dag, så kan vi trygt si at funnene som kan bli gjort i lisensene i den 23. runden må være minst dobbelt så store hvis de skal være drivverdige, sier Hauge og peker på at de nye områdene ofte ligger enda lenger fra land.

– Ut ifra det vi vet om geologien i Barentshavet, så er det ikke veldig sannsynlig å gjøre slike funn.

Bellona har i et brev til Oljedepartementet påpekt at bare 11 av de 40 oljeselskapene som har søkt om å få være med i de nye arealene i Barentshavet er i en skatteposisjon. De som ikke betaler skatt vil få refusjon fra staten på nesten 80 prosent av letekostnadene sine, mens resten vil kunne trekke fra tilsvarende på skatten.

– Når det koster rundt 800 millioner å bore en brønn i Barentshavet, estimerer vi at leteboringen vil koste rundt 240 milliarder for fem brønner i hver lisens (...) Det betyr at dette kan koste samfunnet nesten 200 milliarder gjennom refusjoner og reduserte skatteinnbetalinger, sier Hauge.

– Stor sannsynlighet for funn

E24 spør oljenæringens representant om skattebetalerne kan bli sittende med en slik milliardregning:

– Det er selskapene som vurderer om det er lønnsomt å bygge ut, men det vi har sett med Snøhvit og Goliat er at det er funn i nord som er lønnsomme å bygge ut. Så vi må legge til grunn at det er en stor sannsynlighet for at det finnes lønnsomme funn i området, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Blant dem som nå leter for fullt i Barentshavet er Lundin, som står bak både Johan Sverdrup, Edvard Grieg, og nå i det siste Alta- og Gohta-funnene i Barentshavet.

– Vi tror det vil bli funnet mer olje der oppe, sa konsernsjef Ashley Heppenstall til E24 tidligere i år.

Frederic Hauge i Bellona mener hverken kostnaden ved letingen eller den potensielle kostnaden hvis man faktisk gjør funn er godt nok belyst. Han trekker frem faren for oljesøl og lekkasjer:

– I Barentshavet vil et oljesøl som er langt mindre enn Deepwater Horizon (ulykken i Mexicogolfen, journ.anm.) påføre enorme kostnader. Det er svært få oljeselskaper som kan bære slike kostnader, så vi er skeptiske til å la de små slippe til.

Ber politikerne styre unna Svalbard

I Bellona advarer man også norske politikere om å la oljevirksomheten ekspandere til de tre feltene nord for Bjørnøya, som ligger nære Svalbard. Dette er områder som norske myndigheter mener er innenfor norsk kontinentalsokkel.

Frederic Hauge peker på at russerne allerede har sendt inn en protest fordi de mener en slik oljeaktivitet vil bryte med Svalbard-traktaten.

– Jeg har ingen problemer med den norske definisjonen av hvor sokkelen ligger, men det har russerne (...) Hvis andre land tolker det som at Norge holder på i Svalbard-sonen, kan det tolkes som at de også har rett til å utvinne olje i området, sier han og trekker frem at skatteprosenten på Svalbard bare er 7,5 prosent.

– Derfor mener vi denne saken bør gå til den utvidede utenrikskomiteen i Stortinget, avslutter han.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå