Høyeste kullpris på over fem år gir dyrere norsk strøm

Kullprisen har bikket 100 dollar tonnet denne uken, takket være storforbruk i Asia. Det sørger for høyere strømregninger i Norge. Og analysesjef tror på videre oppgang.


<p><b>POPULÆRT I ASIA:</b> Kullprisen har ikke vært høyere på over fem år, takket være energitørste indere og kinesere.</p>

POPULÆRT I ASIA: Kullprisen har ikke vært høyere på over fem år, takket være energitørste indere og kinesere.

– I Europa og USA er man på «all time low» hva gjelder kullforbruk. Mens i Asia, spesielt i India og Kina, har forbruket på kull i kullkraftverk aldri vært høyere, og der er volumene vesentlig høyere enn i den vestlige verden. Derfor har vi nå så høye kullpriser – og det påvirker også strømprisen hjemme i Norge, forklarer senioranalytiker Olav Johan Botnen i Wattsight.

Denne uken bikket frontårskontrakten, en av de viktigste indikatorene for kullprisen i markedet, 100 dollar per tonn. Det er ifølge Botnen høyt i et historisk perspektiv.

– Prisen har historisk pleid å ligge mellom 40 og 80 dollar over lange perioder. Men før finanskrisen hadde vi nivåer opp mot 240 dollar, om bare for et par døgn. Det er uansett ikke et bærekraftig prisnivå, sier han. 

Kull, CO2 og vær

Det er altså sterk økonomisk vekst i store asiatiske land, og medfølgende høy vekst i forbruk av energi, som er grunnen til den høye kullprisen. Det gir seg utslag i norske forbrukeres strømregning. 

For ved høyere kullpriser øker kostnadene hos kullkraftverkene, som igjen smitter over på kraftmarkedet. 

– Grovt sett kan vi si at en prisoppgang på 10 dollar per tonn for kull, resulterer i en økning i den norske strømprisen på omtrent 2 euro per megawattime, forklarer Botnen.

Regner man det om, tilsvarer en prisoppgang på 10 dollar per tonn omtrent 1,9 øre per kWh. Ifølge denne modellen har kullmarkedet gjort det årlige strømforbruket for en norsk gjennomsnittfamilie, som bruker 20.000 kWh, over 2.000 kroner dyrere sammenlignet med januar 2016. 

Johan Olav Botnen forklarer at kullprisen er én av tre hovedfaktorer som bestemmer strømprisen i Norge. CO2-prisen er også av betydning og det samme er naturligvis været. 

– Så langt i år har kullprisen vært høy og stigende, CO2-prisen har mer enn doblet seg og på værfronten har 2018 gitt oss først en kuldebølge og deretter en hetebølge med tørt vær som har vart ekstra lenge. Alt har kommet samtidig, og gitt oss en skikkelig cocktail. Det blir det høye strømpriser av, sier kraftanalytikeren. 

Tror på videre vekst

Tom Høvik er sjef for tekniske analysetjenester i Montel. Han forteller at markedets konsensus for hva som er riktig pris, har ligget mellom 70 og 80 dollar tonnet gjennom året. Nå ser det ut som vi er på vei mot andre steder, sier han. 

– Vi ser nå at den strukturelle trenden har høyere bunner. Det kjøpes fremdeles i kullmarkedet, også på dagens prisnivåer, hvilket indikerer at markedet mener kull fortsatt er billig. Prisen kan kanskje se høy ut, men faktum er at det stiger. Det åpner for enda mer oppside, sier han til E24.

 <p><b>GLAD I KULL</b>: Økonomisk vekst i Kina gir økt energibehov som igjen øker kullforbruket. Dette bildet fra 2016 viser Shanghai og byens lite vennlige luftkvalitet. </p>

GLAD I KULL: Økonomisk vekst i Kina gir økt energibehov som igjen øker kullforbruket. Dette bildet fra 2016 viser Shanghai og byens lite vennlige luftkvalitet. 

Høvik forteller at han anser det som sannsynlig at kullprisen vil stige videre til mellom 110 og 120 dollar tonnet innen året er omme.  

Styres av Kina

Norske aktører på kraftmarkedet har ikke noe de skulle sagt når kinesiske kullkraftverk fyrer på – her til lands er det ingen som handler kull, forklarer Botnen. 

– Markedet er langt på vei styrt av Kinas økonomi, og den er det litt vanskelig å holde oversikt over eller å prognosere, sier han. 

 <p><b>SER MOT KINA:</b> Senioranalytiker Olav Johan Botnen i Wattsight.</p>

SER MOT KINA: Senioranalytiker Olav Johan Botnen i Wattsight.

Derfor er det også vrient å spå prisutviklingen fremover. Riktignok har Kina et ønske om å holde prisen på maks 100 dollar per tonn, og landet jobber med en gradvis overgang mot mer gass og fornybart, men det er ifølge Olav Johan Botnen vanskelig å forutse hvor kjapt denne prosessen vil gå. 

– For øyeblikket skjer ting så kjapt som Kina klarer – de ønsker å få ned forurensningen lokalt. Men ting kan fort forandre seg, de kan plutselig akselerere kull til gass-overgangen eller rett og slett regulere hvordan industri og kullkraftverk kjører gjennom vinteren. 

Kraftanalytikeren forklarer samtidig at til tross for Kinas uforutsigbarhet, tror han ikke på store prisendringer på kull i tiden som kommer. 

– 240 dollar per tonn, som vi såvidt var på for en ti års tid siden, er en pris Kina og India ikke kan leve med. Det høyeste bærekraftige nivået tror jeg vil være på 130-140 dollar, sier han.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå