Fersk Sintef-rapport om CO₂-rensing: Spår opptil 40.000 jobber

Frem til 2050 kan det bli skapt 30.000 til 40.000 nye arbeidsplasser knyttet til fangst og lagring av CO₂, anslår Sintef i en fersk rapport.

NYE JOBBER: Regjeringen vurderer nå om den skal gå videre med fangst og lagring av CO₂ fra Yaras anlegg her i Porsgrunn, samt Norcem Brevik og Klemetsrudanlegget i Oslo, som drives av Fortum.

Foto: Heiko Junge NTB scanpix
Publisert:

OSLO/HAMMERFEST (E24): Regjeringen har lagt frem svært ambisiøse planer for CO₂-rensing fra norske industribedrifter.

Senest 15. mai kommer den til Stortinget med forslag til hvordan planene skal videreføres, og målet er å realisere minst ett slikt prosjekt i full skala.

En fersk Sintef-rapport peker på store muligheter for norsk næringsliv hvis staten går videre med prosjektet og satser på denne nye industrigrenen.

Satsing på CO₂-rensing kan skape 30.000 til 40.000 nye arbeidsplasser frem til 20050, anslår SINTEF i rapporten «Industrielle muligheter og arbeidsplasser ved CO₂-håndtering i Norge».

Satsingen vil også kunne styrke konkurransekraften til 80.000 til 90.000 eksisterende jobber innen prosessindustri, gassvirksomhet og sjøfart, ifølge rapporten.

Tar man med indirekte arbeidsplasser vil en satsing på CO₂-rensing kunne styrke mellom 160.000 og 200.000 arbeidsplasser, sier den.

Sintef har utarbeidet rapporten på oppdrag fra arbeidsgivere og fagforeninger, inkludert NHO, Fellesforbundet, Norsk Industri, Norsk olje og gass og Norsk Industri.

Koster 25 milliarder

Regjeringen skal legge frem et helhetlig forslag om det videre arbeidet med CO₂-rensing for Stortinget senest 15. mai, når revidert nasjonalbudsjett blir lagt frem.

Statens ambisiøse prosjekt er så langt anslått å skulle koste opptil 25 milliarder kroner, gitt at man vil fange og lagre CO₂ fra tre ulike industrikilder: Yara i Porsgrunn, Norcem i Brevik og Fortum Oslo Varme i Oslo.

– En tidlig satsing på CO₂-håndtering i Norge vil være en investering i infrastruktur for industriutvikling inn i et lavutslippssamfunn, og vil kunne bygge fremtidig konkurransekraft for norsk industri, heter det i rapporten.

Hvis regjeringen og Stortinget går videre med ett eller flere prosjekter, er det planen å fatte investeringsbeslutning våren 2019, slik at anlegget kan settes i drift i 2022.

Dette er prosjektene

En rekke sentrale aktører har engasjert seg tungt i statens CO₂-fangstprosjekt, inkludert Statoil, Shell og Total som skal stå for selve lagringen av CO₂ på norsk sokkel.

Fangsten av CO₂ skal skje hos Yaras produksjonsanlegg i Porsgrunn, sementfabrikken Norcem i Brevik og Klemetsrudanlegget i Oslo, enten alle tre eller kun ett av dem.

CO₂-en skal fraktes med skip i flytende form, ved mellomtrykk og med en temperatur på 26 minusgrader. Så blir den mellomlagret på Kollsnes ved Bergen, før den pumpes i rør til sokkelen og injiseres i et reservoar.

Totalt vil et CO₂-renseprosjekt med alle tre aktørene kunne lagre inntil 1,4 millioner tonn CO₂ hvert år. Til sammenligning slapp Norge i 2016 samlet sett ut 53 millioner tonn CO₂, ifølge SSB.

Høy kostnad

Fangst og lagring av CO₂ vil koste mye å utvikle. De svært høye kostnadene var en medvirkende årsak til at fangstprosjektet fra gasskraftverket og raffineriet på Mongstad ble lagt bort i 2013, i tillegg til tvil om fremtiden for gasskraftverket og raffineriet på industriområdet.

Hvis de tre industriaktørene (Yara, Norcem og Klemetsrudanlegget) alle går videre med sine prosjekter, vil det kunne koste mellom 19,7 milliarder og 25 milliarder kroner, ifølge tall oppgitt i en rapport fra Atkins og Oslo Economics.

Et fangstprosjekt i full skala fra én industriaktør vil kunne koste 9-15,3 milliarder kroner, ifølge samme rapport. Dette er svært usikre anslag, og videre utredninger vil gi klarere tall.

Ulike scenarioer

Fangst og lagring av klimagassen CO₂ må trolig stå for 14–20 prosent av de globale klimakuttene hvis verden skal nå målene fra Parisavtalen, ifølge Sintef-rapporten. Den vurderer flere ulike fremtidsbilder, hvor CO₂-rensing i ulik grad blir tatt i bruk som klimaløsning i Europa.

  • Et lavt scenario, der bare kraftkrevende industri tar i bruk CO₂-rensing
  • Et moderat scenario, basert på IEAs tograderscenario
  • Et høyt scenario, hvor CO₂-rensing får en viktig rolle

Kan gi industrivekst

Rapporten peker på en rekke konkrete muligheter for Norge innen CO₂-rensing:

  • Prosessindustrien i Norge skal ha nullutslipp i 2050, og da kreves det CO₂-rensing. Ifølge rapporten vil CO₂-rensing bidra til å styrke konkurransekraften for rundt 30.000 eksisterende jobber, og bidra til at de opprettholdes.
  • Norge kan bli et attraktivt sted å legge ny industri, fordi produktene kan bli utslippsfrie med CO₂-lagring og tilgang på fornybar kraft.
  • Hydrogenproduksjon fra gass med CO₂-rensing kan gi 25.000-35.000 sysselsatte i Norge og omsetning på 220 milliarder kroner i 2050 (vel å merke gitt en svært optimistisk forutsetning om at dagens gassproduksjon holder seg stabil til 2050, så hydrogenproduksjonen blir på 750 terawattimer årlig)
  • Et europeisk marked for CO₂-rensing vil kunne skape opptil 40.000 arbeidsplasser i 2030 og opptil 90.000 i 2050, og kanskje 10.000 norske sysselsatte knyttet til lagring i Nordsjøen.
  • Transport av CO₂ på skip kan skape behov for en flåte på 600 skip, som sysselsetter 8.000 til 10.000 mennesker, hvor norske verft og rederier kan ta posisjoner.
  • Markedet for teknologiutvikling på CO₂-rensing kan nå et omfang på 450 milliarder kroner i Europa i 2050, og sysselsette 40.000 mennesker.
  • Selve fullskalaprosjektet for CO₂-rensing vil kunne skape 5.000 årsverk, hovedsakelig i Norge.

Her kan du lese mer om