Professor synes det er rart at mange vil være vindkraftkommuner: – Lite som tilfaller lokalsamfunnet

I 2018 produserte 610 vindturbiner kraft i Norge. NHH-professor synes det er rart at så mange norske kommuner vil være med på vindkraftsatsing på land.

EIGERSUND: Eigersund er en av de norske kommunene som allerede har en vindpark.

Foto: Terje Pedersen NTB scanpix
Publisert:

– Det har overrasket meg at norske lokalpolitikere og innbyggere har sovet litt i timen. Det var først i høst det begynte å bli mer oppmerksomhet rundt dette, sier professor Øivind Anti Nilsen ved Norges Handelshøgskole (NHH) til E24, og legger til at han synes det er rart at så mange kommuner har ønsket å være med på satsingen på landbaserte vindmøller.

– Slik skattelovgivningen er i dag, så er det lite som tilfaller lokalsamfunnet. Hva er da grunnen til å ønske å være med?

Professoren har sammen med Nils May fra German Institute for Economic Research forsket på de lokale økonomiske effektene av vindmølleutbygging for tyske kommuner.

– Vindkraft kan være nyttig i det grønne skiftet, og et rikt land som Norge skal være med på det. Som land klarer vi oss uten vindkraft nå, men det vil bli mer etterspørsel etter energi når stadig mer elektrifiseres, forklarer han.

Les også

Statnett tror internasjonale giganter kan øke norsk vindkraftutbygging

Tre prosent

NVEs oversikt sto vindkraften for nesten tre prosent av den samlede kraftproduksjonen i Norge i fjor. Kraften ble produsert av 610 vindturbiner, og etter planen er det åtte nye vindkraftverk som skal bidra til kraftproduksjonen i løpet av 2019.

I år har spesielt byggingen av ny vindpark på Frøya i Trøndelag skapt debatt. Trønderenergi har bedt staten om å gripe inn, etter at kommunestyret stanset byggingen av Trønderenergi og Stadtwerke Münchens bygging. Det skjedde etter at byggestarten ble utsatt på grunn av demonstrasjoner.

Les også

Ber staten sikre vindkraftutbygging på Frøya: – Må ikke skapes tvil

NHH-professoren har ikke stor tro på at vindparkene gir mange lokale arbeidsplasser eller lokker til seg turister.

– Jeg frykter at oppdragene ikke havner hos lokale entreprenører under utbyggingen, og at de store internasjonale eierne har egne mobile eksperter som driver det teknisk kompliserte vedlikeholdet av vindturbinene. Dermed er det begrenset hva lokalsamfunnet får tilbake.

Eiendomsskatt

Vindkraftverkene må betale eiendomsskatt til kommunene, men betaler i motsetning til vannkraftverk ikke grunnrenteskatt.

– For meg fremstår det som lokalsamfunnene får smuler. Eiendomsskatten gir dem lite. Jeg vil argumentere for at vindkraften burde være underlagt en naturskatt. Det håper jeg kan bli tatt opp og vedtatt, sier professoren.

Les også

Europeiske land vedtok prosjekter for 258 milliarder: Fjorårets investeringer vil gi rekordmye ny vindkraft

Inntektene fra grunnrenteskatten tilfaller staten, mens naturskatten tilfaller fylkeskommuner og kommuner.

I tillegg mener professoren at det kan være en fordel om det blir et system for forhandlingene med de store internasjonale kraftselskapene.

– Investorene kommer nå fra store, utenlandske selskaper, og de skal forhandle med en ordfører som styrer en kommune med kanskje 5.000 innbyggere. Da er det dessverre litt flaks eller uflaks om kommunerepresentantene er gode på slike forhandlinger, sier Nilsen.

Også El- og it-forbundet har tatt til orde for at det er på tide å gjøre endringer, slik at vilkårene blir likere for vind- og vannkraft.

En mengde vindprosjekter er under planlegging og bygging, etter at kostnadene har falt og gjort vindkraften mer attraktiv. Forbundet frykter blant annet at skattesystemet gjør det for lite attraktivt i å investere i oppgraderinger av vannkraften.

Les også

Regjeringen får pepper: Mener havvind langt fra blir konfliktfritt

Les også

– Vi skal bygge vindparken

Les også

El- og IT-forbundet: Vil begrense privat eierskap i vindkraft

Her kan du lese mer om