El- og IT-forbundet: Vil begrense privat eierskap i vindkraft

El- og IT-forbundet vil gi norsk vindkraft samme vilkår som vannkraften. Det vil i så fall innebære at private ikke kan eie mer enn én tredjedel – og at vindkraften må betale grunnrenteskatt.

LIKE REGLER: El- og IT-forbundet ønsker at vindkraft og vannkraft skal ha like regler, slik at privateide aktører bare kan eie en tredjedel av vindkraftverk, og vindkraften må betale grunnrenteskatt. Dette bildet er fra installasjonen av Blackrock-eide Tellenes vindkraftverk i Rogaland, hvor Alphabet-eide Google kjøper strømmen på langsiktig kraftkontrakt.

Foto: Zephyr
Publisert:

Etter mange år med behov for subsidier er vindkraft nå i ferd med å bli lønnsomt på egne ben, både i Norge og land som Danmark, Finland og Storbritannia.

El- og IT-forbundet mener det er på tide å gjøre omfattende endringer, slik at vilkårene blir likere mellom vind- og vannkraft.

En mengde vindprosjekter er under planlegging og bygging, etter at kostnadene har falt og gjort vindkraften mer attraktiv. Forbundet frykter blant annet at skattesystemet gjør det for lite attraktivt i å investere i oppgraderinger av vannkraften.

– Vi ønsker å likestille vind og vannkraft. Vi ser ikke noen grunn til å forskjellsbehandle de to produksjonsmåtene. En forskjellsbehandling vil kunne påvirke hvilke investeringer som gjøres, sier El- og IT-forbundets leder Jan Olav Andersen til E24.

«Privat eierskap i norsk vindkraft bør begrenses til én tredjedel, næringen bør betale grunnrenteskatt og det bør innføres hjemfall for vindkraftanlegg», vedtok landsmøtet i El- og IT-forbundet nylig i en uttalelse.

Skulle det bli norsk politikk, så vil det kunne føre til at offentlig eide energiselskaper som Statkraft, BKK og Hafslund E-co vil måtte ta en større andel av investeringene hvis det skal bygges ut mer vindkraft i Norge.

Les mer: Utenlandske milliarder til norsk vindkraft: – Vi liker Norden

Strenge regler

Det er strenge regler for hvem som kan eie vannkraftverk, med en begrensning på én tredjedel privat eierskap, mens det offentlige skal kontrollere to tredjedeler.

Denne begrensningen har ikke vindkraften, hvor en rekke utenlandske aktører er aktive. Blant annet har kjempefondet Blackrock kjøpt seg inn i vindkraftutbygginger i Rogaland og Sogn og Fjordane, og Zürich kommune kjøpte nylig et prosjekt i Rogaland. Andre utenlandske eiere er Aquila Capital på Fitjar og et tysk pensjonsfond for leger som er medeier i et prosjekt i Troms.

Vannkraften betaler også en grunnrenteskatt på 37 prosent på topp av ordinær skatt på 22 prosent – slik at vannkraften betaler totalt 59 prosent skatt.

Det er ingen slik skatt for vindkraften, men selv om noen vindkraftprosjekter nå er lønnsomme uten subsidier er vannkraften fortsatt overlegen.

Ønsker en langsiktig plan

Forbundets leder ønsker offentlig eierskap og mest mulig demokratisk kontroll med norske naturressurser, og trekker paralleller fra det som skjer innen vindkraft nå med det som skjedde med vannkraften for over 100 år siden.

Den gangen ble «panikklovene» innført for å sikre norsk kontroll med fallrettighetene, etter en rekke oppkjøp, blant annet fra utenlandske investorer.

– Ved å ha kontroll over eierskapet har vi også mer kontroll over bruken av kraftressursene. Det er viktig at vi også bruker kraften til å utvikle industri i Norge, og ikke minst det å sikre seg noe av den superprofitten som ligger i disse naturressursene, sier Andersen.

– Vind er, på samme måten som vann, en ressurs som tilhører folket. En større del av gevinsten bør derfor gå tilbake til folket, sier han.

Han etterlyser også en plan fra norske myndigheter. Statnett anslår at Norge trenger 30-50 terawattimer ekstra strøm for å få energiforbruket i Norge helt over på strøm, som er en økning på mellom 20 og 34 prosent fra 2017-nivå.

– Norge bør bygge ut store mengder fornybar energi, og samtidig ha en strategi for å bygge ut ny industri som hydrogen- og ammoniakkfabrikker. Det er bare å komme i gang, sier Andersen.

Etterlyser vannkraft-investeringer

Mange har undret seg over at investorer finner det lønnsomt å investere i nye vindkraftverk, mens enkelte norske kraftselskaper ikke har funnet det lønnsomt å oppgradere gamle vannkraftverk.

Andersen tror noe av årsaken til dette ligger i grunnrenteskatten, og begrenset mulighet for å trekke slike investeringer av på skatten.

– Vi har et system i dag som gjør det gunstigere å investere i vind enn å oppgradere gamle vannkraftverk på grunn av skattereglene. Det kan tenkes at med et fornuftig skatteregime at det var mer gunstig å investere i oppgradering av vannkraft, sier Andersen.

– Det er ikke gitt?

– Nei, det er ikke sikkert. Men valgene som skal gjøres skal ikke gjøres av skattehensyn. Vi er ikke ute etter å begrense vindkraften, men vi vil se sammenheng i kraftsystemet og gjøre de fornuftigste investeringene, sier Andersen.

Vil endre grunnrenteskatten

Fagforeningslederen understreker at grunnrenteskatten må endres før man eventuelt innfører den også på vindkraft, slik at det blir mer gunstig å gjøre nødvendige investeringer.

Dagens skjermingsfradrag er for lavt, mener han, et synspunkt som støttes av mange aktører.

– Med dagens skjermingsfradrag ville knapt en eneste vindturbin vært lønnsom, sier Andersen.

Ifølge NVE er det potensial for å hente ut fem til seks terawattimer ekstra produksjon gjennom opprusting og utvidelse av eksisterende vannkraftverk.

Det er allerede hentet ut 4,5 terawattimer ekstra strøm gjennom slike prosjekter de siste 20 årene, gjennom over 200 prosjekter. En stor andel av norske vannkraftverk er bygget i perioden fra 1950 til 1980-tallet.

Lite kapital

– Investeringene i vindkraft har delvis vært drevet av utenlandsk kapital. Er det nok kapital i norske kraftselskaper til å investere i nye prosjekter?

– Det har med hvilke ordninger vi etablerer for å finansiere disse utbyggingene. Vi må se på om de lokale energiverkene har for strenge avkastningskrav, slik at de ikke har råd til å investere mer, sier Andersen.

– Det kan også bli frigjort mer kapital til slike investeringer når oljeinvesteringene etter hvert avtar, sier han.

Her kan du lese mer om