Nå er pengemaskinen i Nordsjøen åpnet: – Jeg synes 900 milliarder blir litt kjipt å si, så jeg runder opp til 1.000

Equinor-sjef Eldar Sætre kliner litt til når han skal fortelle om hvor mange milliarder Johan Sverdrup-feltet vil bidra med til statskassen. Tirsdag åpnet statsministeren feltet som hver eneste dag gir 170 millioner kroner i ren profitt – før staten skal ha sitt.

Konsernsjef Eldar Sætre ankom Johan Sverdrup-feltet i helikopter sammen med olje- og energiminister Sylvi Listhaug (i midten) og statsminister Erna Solberg

Carina Johansen
Publisert:,

JOHAN SVERDRUP-FELTET, NORDSJØEN (E24): – Det begynte å blåse litt opp, men flyturen gikk veldig fint. Jeg fikk sove litt også, forteller en storfornøyd konsernsjef Eldar Sætre i Equinor.

Han har akkurat gått av helikopteret ute på det splitter nye og gigantiske oljefeltet i Nordsjøen og har ladet opp med en liten blund før den store dagen.

Produksjonen startet den 5. oktober, men det var tirsdag 7. januar at statsministeren, oljeministeren og en rekke oljetopper tok turen ut til feltet for å formelt åpne det. Kong Harald skulle egentlig være med, men meldte avbud.

– I 2015 var jeg med på å overlevere utbyggingsplanen for dette feltet, og nå er vi her. Det er en stor dag, sier Sætre inne i helikopterhangaren.

– Man blir bare stum av beundring når man går rundt her, sier den ferske olje- og energiministeren Sylvi Listhaug, som er på sin første offshoretur i sin nye jobb og skuer rundt seg.

Les også

Equinor varsler flere klimamål i februar: Skal også kutte utenlands

MDG og enkelte andre er imot hele feltet som vil produsere i mange tiår fremover i tid, men det store politiske flertallet, norsk næringsliv og hele den norske oljenæringen jubler:

– Det kanskje aller største bidraget er kanskje det feltet vil gi de neste årene: Det produserer nå olje for 200 millioner kroner i døgnet – i døgnet. Hvis oljeprisen holder seg er investeringene nedbetalt på denne tiden neste år, sier statsminister Erna Solberg til E24.

Hvis verdens oljeetterspørsel skulle vise seg å falle kraftig om et tiår eller to vil det altså ikke spille så mye rolle, for feltet er uansett nedbetalt for lengst.

Oljefeltet vil på det meste stå for 30 prosent av all norsk oljeproduksjon. Når man summerer opp alle dagene så regner Equinor med at feltet vil gi totale inntekter på 1.430 milliarder kroner fra de 2,7 milliarder fatene med olje.

Om lag 900 milliarder går rett videre til statskassen gjennom oljeskattesystemet:

– Jeg synes 900 milliarder blir litt kjipt å si, så jeg runder opp til 1.000, sa Equinor-sjef Eldar Sætre smilende da han talte på åpningsseremonien og ble møtt av klapping og latter i den store fellessalen midt i boligkvartalet.

Olje- og energiminister Sylvi Listhaug tok turen til Johan Sverdrup-feltet som sin første offshoretur i ny jobb.

Marius Lorentzen / E24

Billigere enn budsjett og foran skjema

Johan Sverdrup-feltet bygges ut i to faser og det er den første fasen som nå er klar. Den har en balansepris (break-even) på under 15 dollar per fat – altså oljeprisen som trengs for at prosjektet betaler seg.

Det er under halvparten av gjennomsnittet for Equinors prosjekter under utvikling på norsk sokkel (ikke-sanksjonerte) og det er milevis under andre felt som Johan Castberg-feltet i Barentshavet (som ble kuttet fra rundt 100 til under 45 dollar i balansepris) og skandalefeltet Martin Linge som trenger 61 dollar per fat. I Brasil ligger balanseprisen på snaue 40 dollar per fat for Carcará og BM-C-33.

Driftskostnaden er på under to dollar per fat før man regner med utbyggingskostnaden.

Gitt en oljepris på rundt 70 dollar betyr det at feltet i dag i fase én, med en produksjon på over 350.000 fat per dag og en dollarkurs på 8,81 kroner gir om lag 170 millioner kroner i ren profitt til Equinor og partnerne – hver eneste dag. Eller nesten 62 milliarder kroner på ett år.

Mens feltet skal gi anslagsvis 1.430 milliarder i inntekter har det kostet 83 milliarder kroner å bygge ut første fase, 40 milliarder billigere enn først anslått. Deretter skal man bruke 41 milliarder til på fase 2.

– Hele feltet tåler ned mot 20 dollar per fat, så det er jo en ganske god margin opp til dagens oljepris, sa Eldar Sætre til de ansatte på plattformen.

– Med alt som har gått etter plan eller bedre, er det noe dere ikke er fornøyd med her?

– Det meste er positivt her, men det som er en viktig lærdom er blant annet at feltet var godt planlagt fra starten. Man satte ikke i gang noe som var halvveis planlagt, så den gode gjennomføringen har vært helt avgjørende, sier Sætre til E24.

– Dette feltet ble gjennomført i en periode med mye ledig kapasitet hos leverandørene. Ville man klart å få dette til like godt igjen?

– Vi har spart rundt en tredjedel sammenlignet med de kostnadene vi opprinnelig anslo da vi satte i gnag. Det skyldes langt mer enn bare at industrien trengte arbeid. Det var kjærkomment, men det er også gjennomført på en fantastisk måte, med mye ny teknologi og et godt samarbeid, sier Sætre.

EN GIGANT VÅKNER TIL LIV: Feltsenteret på Johan Sverdrup-feltet måler 750 meter fra ende til ende og er en gigant på norsk sokkel. Om to år vil en ny og femte plattform være koblet på.

Marius Lorentzen / E24

Entusiastiske ansatte

Utbyggingen av Johan Sverdrup har pågått i flere land verden over, men leverandører i Norge klarte å sikre seg 70 prosent av kontraktene.

150.000 årsverk går med i utbyggingen. For å drifte giganten trengs det anslagsvis 3.400 årsverk hvert år de neste 50 årene.

Prosjektet kom i en tid der oljenæringen lå nede for telling, med en oljepris som falt fra over 100 dollar per fat til 27 dollar på det laveste i 2016.

– Dette prosjektet bidro til mye aktivitet og mange av anbudene ble vunnet av norsk leverandørindustri, det bidro til at oljenedgangen ikke ble så krevende og vanskelig for folk i Norge som den ellers ville blitt, sier Erna Solberg.

– Man kan si at dette nok reddet mange virksomheter langs kysten og at mange hadde en jobb å gå til, fremfor å være permittert eller kanskje oppsagt. Så dette har vært veldig viktig for å greie å komme seg gjennom den kneiken leverandørindustrien var i, sier olje- og energiministeren.

For de mange ansatte i Equinor, Aker BP, Lundin, Petoro, Total og alle leverandørene har det også vært et prosjekt som har skapt entusiasme og begeistring.

– Det er ekstra stas når vi ser resultatet til slutt, sier Gunnar Stavland i det omvisningen kommer inn i kontrollrommet.

Der styres hele produksjonen og systemene på de fire plattformene – og det er gjort plass til den femte plattformen som skal installeres i fase to.

Sammen med Thorleif Engen, en annen kollega og en under opplæring, har de ansvaret for kontrollrommet og produksjonen denne dagen.

Les også

Johan Sverdrup kan bli den siste store norske «oljekjempen»: – Vi gjør alt for at den ikke skal bli det

348.000 fat på en dag

På skjermene bak dem får man full oversikt over alle prosesser på feltet. På en av storskjermene kommer det frem at gigantfeltet produserte litt over 348.000 fat olje og 255.000 kubikkmeter med gass det siste døgnet.

Feltet produserte allerede før jul over 350.000 fat per dag, langt foran opprinnelig skjema. Det skal opp i 440.000 fat per dag mot sommeren og deretter opp i 660.000 fat per dag med fase to.

Mens gassen sendes i rør til Kårstø sendes oljen i Norges lengste eksportledning til Mongstad utenfor Bergen.

– Dette er det største prosjektet jeg har vært med på, sier Engen stolt og forteller om de mange feltene og arbeidsoppgavene han har hatt i en lang karriere i Equinor.

Gunnar Stavland (t.v.) og Thorleif Engen overvåket produksjonen på gigantfeltet fra kontrollrommet tirsdag.

Marius Lorentzen / E24

Håper på, men regner ikke med en ny Sverdrup

Selv om Johan Sverdrup-feltet er en gigant og blåser nytt liv i norsk sokkel, så markerer det også det som trolig er den siste giganten på norsk sokkel – såfremt det ikke gjøres nye overraskende og store funn.

– Vi går ikke rundt å planlegger for nye Johan Sverdrup-funn, for dette er jo det tredje største funnet på norsk sokkel noen gang, sier Equinor-sjef Eldar Sætre.

Han har nylig selv pekt på at Equinor regner med at norsk oljeproduksjon frem mot 2050 vil mer enn halveres, selv om man gjør noen nye funn. De eksisterende feltene, som olje- og gassfelt alltid gjør, faller nemlig jevnt og trutt hvert år. Uten nye funn klarer man ikke å opprettholde produksjonen.

Uten nye funn vil det dermed blir stadig færre kubikkmeter med gass og fat med olje som skal holde hjulene i gang i hele den norske oljenæringen og alle installasjonene og anleggene.

– Hvordan ser du for deg at det skal gjennomføres og hvordan den nedtrappingen skal skje?

– For det første blir det viktig at vi får med oss alle ressursene, både i reservoarene vi har kartlagt og tilleggsressurser, slik at vi får utnyttet infrastrukturen vi har, sier Sætre og fortsetter:

– Så blir det viktig å konsolidere infrastruktur, at man ikke drar med seg prosesskapasitet og annen infrastruktur man ikke trenger i «nedtrappingsfasen» på norsk sokkel. Men vi ser fortsatt for oss mange år med høy aktivitet og produksjon på norsk sokkel.

Han sier at selskapet jobber med å forlenge levetiden på feltene sine så langt det er mulig.

– Men vi skal ikke opprettholde infrastruktur vi ikke trenger, så vi må ha flere tanker i hodet på en gang.

– Vil samfunnet rundt merke nedtrappingen?

– Ja, det vil merkes. Det første man vil merke er kanskje at det letes mindre, så vil det nok bygges ut mindre og så vil jo driftsfasen være den delen som holder lengst. Vi har jo felt, forhåpentligvis dette og Troll blant annet, som vil ha en levetid til etter 2050, sier Sætre.

Les også

Ferske tall fra Norsk olje og gass: Venter ny topp i oljeinvesteringer i 2020

Statsminister Erna Solberg (t.v.) trykker formelt på knappen for å åpne Johan Sverdrup-feltet. Bak står plattformsjef Elin Marie Halvorsen i Equinor.

Marius Lorentzen / E24

Erna ville godkjent Sverdrup i dag

Selv om regjeringen, oljenæringen og mange i Norge jubler over Johan Sverdrup-feltet finnes det også motstandere. Blant dem er Miljøpartiet De Grønne.

Statsminister Erna Solberg er tydelig på at store funn som er planlagt godt med gode løsninger og lavt utslipp, som Johan Sverdrup, vil bli godkjent hvis man gjør flere funn fremover.

Sverdrup går på strøm fra land og slipper ut under en kilo CO₂ per fat produsert, mot 18 som er gjennomsnittet i verden. Det meste av utslippene kommer likevel ved forbrenning av olje og gass.

– Det er aldri automatikk i hva man godkjenner, men slik som dette prosjektet er (med elektrifisering, journ.anm.) ville det blitt godkjent i dag også, sier Erna Solberg til E24.

– Er det mulig å forsone de to vidt forskjellige synspunktene?

– Deres synspunkt er å stoppe i produksjonsleddet og ikke etterspørselsleddet. Men det er der utslippene kommer der vi må gjøre store endringer. Vi har ansvaret for utslipp i produksjonen i Norge, og det gjør vi noe med, sier Erna Solberg, med referanse til mandagens nye klimaløft fra oljenæringen og industrien om at utslippene skal ned til null i 2050.

Les også

Equinor, LO og NHO sammen om nytt klimamål: Norsk sokkel skal bli utslippsfri