Amerikansk LNG presser norsk gass: – Ingen grunn til å føle frykt

Siden år 2000 har «oljelandet» Norge gått stadig mer over til å bli «gasslandet» Norge. Samtidig som oljeministeren besøkte det nyeste og dypeste gassfeltet på norsk sokkel, er prisene under press og amerikanske LNG-skip på vei mot Europa.

Olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg (Frp) på besøk på Aasta Hansteen-feltet 22. august 2019

Olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg (Frp) på besøk på Aasta Hansteen-feltet 22. august 2019

Foto: Olje- og energidepartementet
Publisert:,

– En dag som dette er fantastisk. Kvinnesaksforkjemperen Aasta Hansteen var en norsk pioner, og denne plattformen bærer navnet på en god måte. For her er det gjort et pionerarbeid, sier olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg på telefon fra Norskehavet

Olje- og energiministeren fikk torsdag endelig tatt turen til Aasta Hansteen-feltet i Norskehavet. Egentlig skulle han åpne feltet offisielt på kvinnedagen 8. mars, men turen ut ble avlyst på grunn av dårlig vær.

– Vi er på et dyp vi aldri har vært før på norsk sokkel og dette er den største plattformen i sitt slag i verden, sier Freiberg om Spar-konstruksjonen.

Spar innebærer at plattformdekket hviler på en enorm sylinder som er delvis nedsunket i havet og som støtter strukturen. Sylinderen er så ankret opp på havbunnen.

Etter noen oppstartsproblemer går nå produksjonen som den skal, men samtidig utfordres både Norge og Russland i gassmarkedet: Prisene er lave og amerikansk LNG (flytende naturgass som fraktes til Europa med skip) stjeler markedsandeler.

Les også

Hywind Tampen-prosjektet får 2,3 milliarder i Enova-støtte

Laveste priser på 10 år

I USA har leveransene av gass til eksportanlegg som produserer LNG for eksport, aldri vært større, viser juli-tall fra det amerikanske energiinformasjonsbyrået. Årsaken er den enorme veksten i skifergass.

Annonsørinnhold

Mye av gassen går til Europa, der Norge og Russland for første gang på fire år har mistet markedsandeler, ifølge Reuters.

De store mengdene gass i det europeiske markedet sendte europeiske gasspriser i andre kvartal til sitt laveste nivå på 10 år. Det rammer både Equinor og den norske statskassen, selv om det er til glede for kundene – inkludert Yara.

I revidert budsjett la staten til grunn en gasspris 2,20 kroner per standard kubikk i år og 1,85 kroner neste år, men i sommer har prisen ligget 25 til 30 prosent under årets anslag.

Flere har stilt spørsmål ved lønnsomheten til Aasta Hansteen, som ifølge utbyggingsplanene krever en gasspris på 1,64 kroner før skatt for å være lønnsom – bare fire øre under gassprisen Equinor fikk i Europa i andre kvartal.

Balanseprisen er før man regner med de nye ressursene som er avdekket i etterkant, forsinkelsen og overskridelsene. Selskapet vil ikke kommentere lønnsomheten i tall, men sier at feltet er lønnsomt selv om man har vært åpen på at det ikke er blant de mest lønnsomme prosjektene.

Denne grafikken illustrerer størrelsen på den enorme Spar-plattformen til Aasta Hansteen-feltet. Fra venstre: Frihetsgudinnen i New York, Aasta Hansteen og Eiffeltårnet i Paris

Foto: Statoil

– Norsk gass er det siste som «ryker»

Konserndirektør for Markedsføring, prosessering og trading i Equinor, Irene Rummelhoff, sier at gassmarkedet i Europa er utfordrende nå, men at Norge er godt posisjonert fremover:

– I det store bildet tror vi at det er en relativt midlertidig situasjon fordi det er en overforsyning av LNG som egentlig var tiltenkt Asia. Der er etterspørselen noe svakere enn ventet, og da er Europa «siste utvei», sier hun.

I Europa er det et likvid gassmarked og kapasitet for å få konvertert LNG tilbake til gass.

– Så i Europa får man alltid solgt gassen sin, sier Rummelhoff.

Equinor-direktøren peker på at det i perioden 2013 til 2018, med noen få unntak, ikke ble vedtatt nye LNG-prosjekter i verden. Derfor vil det fra 2021 og utover ikke komme inn mer LNG-gass i markedet. Det tror Equinor-toppen vil gjøre at markedet balanserer seg.

Selv om Russland og Norge har mistet markedsandeler i gassen som importeres til Europa, så har importvolumet likevel økt på grunn av økt etterspørsel. Rummelhoff sier at det som rammes mest volummessig av LNG-importen er Europas egen gassproduksjon, primært fra gigantfeltet Groningen i Nederland og noe fra Storbritannia. I tillegg er volumene fra Nord-Afrika noe lavere påpeker hun.

– Hvordan tilpasser Equinor seg for å møte den sterke tilbudssiden og LNG-importen?

– Vi har allerede den billigste gassen inn til Europa, så norsk gass er det siste som «ryker», sier Rummelhoff og utdyper:

– Med unntak av Europas egen produksjon er det ingen som kan konkurrere med Norge på leveransekostnad, og Europas egen produksjon er uansett ikke stor nok. Fra Norge har vi en god infrastruktur som er nedbetalt, og vi er billigere enn russisk gass som har mye lengre transportvei.

Hun sier det derfor ville være lite fornuftig for Norge å holde igjen på gassleveransene, selv nå når prisene er lave.

Irene Rummelhoff, konserndirektør for Markedsføring, Midstrøm og Prosessering (MPR) i Equinor

Foto: Harald Pettersen Equinor

Frykter ikke amerikansk gass

At det nå fraktes stadig mer amerikansk LNG inn til det europeiske gassmarkedet skaper ikke bekymring hos olje- og energiministeren:

– Jeg mener vi ikke har grunn til å være bekymret og norsk gass er konkurransedyktig. Vi har vist at Norge både har leveranseevne, pålitelighet og konkurransekraft, vi har forutsigbare betingelser og selskapene på norsk sokkel er langsiktige, sier Freiberg.

– Så det er ingen grunn til å føle frykt. Vi har en fantastisk infrastruktur for gass i Norge som strekker seg nedover til Europa og det er norsk gass som vil hjelpe Europa med å kutte utslippene sine fra kull. Så her er det bare å gi full gass, legger han til.

I tradingavdelingen til Equinor ser de at det store tilbudet og lave prisene i gassmarkedet gir vekst i gassforbruket til kraftproduksjon:

– På kort sikt kommer det av at gass har falt mer i pris enn kull og dermed utkonkurrerer kullkraft. Kull rammes også hardere av høye CO₂-priser, sier Rummelhoff som venter en vekst i gassforbruket til kraftsektoren på 10–12 prosent det neste året.

– Fremover venter vi at gasskraft bare vil bli enda viktigere, særlig i et klimaperspektiv hvor naturgass kan redusere CO₂-utslipp med mer enn 50 prosent ved å erstatte kull, sier Rummelhoff.

Hun peker på at både Storbritannia og Tyskland skal fase ut kullkraft, og at det er en tilsvarende trend i andre land som Belgia og Nederland.

Kullkraften må erstattes av en kombinasjon av fornybar og gasskraft.

– Så lave gasspriser kan også utløse økt etterspørsel?

– Ja, særlig i overgangen fra kull- til gasskraft. Generelt er jo lavere priser det beste middelet for å øke etterspørselen.

– Driften går veldig bra nå

Tilbake i Norskehavet har det nå gått åtte måneder siden Siri Espedal Kindem, direktør for Drift Nord, kunne markere at Aasta Hansteen-feltet kom i produksjon.

Da var feltet ett drøyt år forsinket og 2,9 milliarder dyrere enn planlagt.

– Driften går veldig bra nå. Vi hadde noen oppstartsproblemer og prosjektet var litt forsinket, men ser man på det underliggende så går driften bra, og brønnene og plattformen oppfører seg som de skal, sier Kindem.

– Vi er veldig fornøyd med installasjonen. Det er både det dypeste feltet på norsk sokkel, den første Spar-plattformen på norsk sokkel og den største i verden. Så det er veldig mange elementer i prosjektet som er ny teknologi og både for oss og våre leverandører er det erfaringer vi kan bruke videre, sier Espedal Kindem.

Hun forteller at de i starten har jobbet med å få alle systemer i gang og å få driften normalisert. Samtidig har man begynt å se på hvordan feltet kan forbedres fremover, både gjennom å koble på nye ressurser, øke kapasiteten på plattformen og forbedre utvinningen fra de eksisterende reservoarene.

– For en som er reservoaringeniør av yrke som meg er jo det et svært viktig arbeid, sier Espedal Kindem.

Opprinnelig ble det anslått årlige driftskostnader på 945 millioner, men hva de estimeres til nå vil ikke selskapet opplyse. Siri Espedal Kindem forklarer at de jobber med å komme til nivået de vil være på, og at det blant annet er satt i gang digitaliseringstiltak for å effektivisere og redusere kostnader.

Direktør for Drift Nord i Equinor, Siri Espedal Kindem, viser olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg rundt på Aasta Hansteen-plattformen. Data fra Oljedirektoratet viser at produksjonen nådde en foreløpig topp i mars med 98 prosent regularitet, før den falt noe tilbake i april og deretter var høy igjen i mai og juni.

Foto: Olje- og energidepartementet

Ser muligheter for flere utbygginger i Nord

På spørsmål om hvordan mulighetene er for nye gassutbygginger i Nord-Norge, svarer olje- og energiministeren at han tror det er store muligheter fremover:

– Og jeg er opptatt av at selskapene på norsk sokkel jobber for det. Det er viktig at vi leter i områdene som er åpnet, og så går jo dette også inn i debatten om å åpne nye arealer, sier Freiberg.

Siri Kindem Espedal i Equinor sier at selskapet ikke har noen nye tall å komme med for hvor mye de tror de kan hente opp fra Aasta Hansteen utover det de har sagt før.

I fjor uttalte selskapet at reservegrunnlaget har økt med nesten 20 prosent, takket være fire milliarder kubikkmeter mer gass avdekket i feltet og fem i satellitten Snefrid Nord.

– Vi jobber med Snefrid Nord som er en tie-in som skal kobles på feltet og som vil komme i produksjon i høst. Så er det kapasiteten på plattformen som styrer hvor mye vi kan produsere, sier Espedal Kindem.

Equinor-direktøren mener det er flere muligheter fremover. Utbyggingen av Aasta Hansteen og ikke minst rørledningen Polarled gjør at det nå er infrastruktur for gass tilgjengelig i et område der det ikke eksisterte før.

– Opprinnelig anslo man en levetid på ni år for feltet. Er det forlenget med de nye ressursene?

– Jeg vil ikke gi noe konkret anslag på det, men vi jobber hele tiden med å få inn mer volumer og for å utvikle nye felt i området. Asterix blir det neste funnet som vi jobber med å utvikle som en tie-in til Aasta Hansteen, sier Espedal Kindem.

Asterix inneholder rundt 16 milliarder kubikkmeter. Hun forklarer også at Equinor og andre selskaper er i gang med leteaktivitet i området som kan gi nye gassfunn i fremtiden.

– Å inn ekstra gassressurser til Aasta Hansteen og Polarled har høy prioritet i Equinor, sier Espedal Kindem.

Les også

Industrien om milliardstøtte til havvind: – Viktig og godt første steg

Les også

Venter oljeinvesteringer på 174 milliarder kroner i 2020

Les også

Fant olje på Sputnik

Her kan du lese mer om

Annonsørinnhold