Bellona: Ikke akseptabelt

Bellona-leder Frederic Hauge krever fortsatt full elektrifisering av Utsirahøyden.

IKKE FORNØYD: Bellona-leder Frederic Hauge er bekymret for utslippene fra Utsirahøyden.

Knut Erik Knudsen
Publisert:,

- Det som ble presentert av Statoil i dag innebærer kun 60 til 70 prosent rensing av utslippene fra Utsira, og det er ikke akseptabelt, sier Bellona-leder Frederic Hauge til E24.

Organisasjonen kjemper for full elektrifisering av samtlige felt på Utsirahøyden.

Torsdag kom meldingen om at Statoil og partnerne på kjempefeltet Johan Sverdrup om at strømmen på feltet skal komme fra Kårstø, gjennom en kabel på 80 megawatt.

Les også

Konseptvalget for Johan Sverdrup er klart

I forbindelse med utbyggings- og driftsplanen som kommer i starten av neste år skal alternative kraftløsninger beskrives. Der er ett av alternativene helelektrifisering av Utsirahøyden, noe som skal gi et CO2-kutt på over 90 prosent.

Peker på politikerne

Bellona-lederen kan være med på å diskutere om det er grunnlag for å utsette fullelektrifisering, men ikke om dette faktisk skal gjennomføres. Han mener at Statoil burde annonsere full elektrifisering fra 2022.

Hauge mener også at Stortinget ikke kommer til å godta en løsning som ikke inneholder en slik løsning.

- Vi har negativ erfaring med Statoil fra Mongstad, og mener at et slikt vedtak må sikres på en helt annen måte. Her har oljeselskapene turet frem uten avklaring på utslippene, sier han.

Bellona legger videre press på den blåblå regjeringen.

- Dersom ikke det blir full elektrifisering fra 2022, blir det svært vanskelig for regjeringen å oppfylle klimaforliket. De har enda ikke vist hvordan de vil gjøre dette, sier han.

- Flere alternativ

Bellona mener at det finnes flere muligheter enn det Statoil skisserer. Det har i første omgang bitt nevnt en hub-plattform - Utsira High Power Hub (UHPH) - som kan forsyne hele området.

- Et av alternativene er å fullelektrifisere feltene, men uten HUB-løsningen. Dersom vi kan være sikre på at hele Utsirahøyden blir fullelektrifisert, vil vi være villig til å se på en slik løsning.

I tillegg til kabelen for den første fasen på rundt 80 megawatt, mener Bellona at det kan det væreen mulighet å bygge en kabel på 122 megawatt for å elektifisere den andre fasen i 2022. Dette gir en anslått reduksjon på 80 prosent.

Et annet alternativ er å benytte denne kabelen til å elektrifisere de andre plattformene på Utsira.

- Brudd på klimaforliket

Kari Elisabeth Kaski, nestleder i miljøstiftelsen Zero.

Foto: Zero

Også miljøstiftelsen Zero er kritiske til konseptvalget til Statoil.

– Dagens forslag til konseptvalg for Johan Sverdrup er et brudd på klimaforliket, mener nestleder i Zero Kari Elisabeth Kaski.

- Statoils løsning for Johan Sverdrup er en minimumsløsning som vil øke Norges utslipp og som bryter med klimaforliket. Valget Statoil tar vil binde opp det norske utslippsnivået på et høyt nivå i 50 år og hindre en kraft fra land- løsning til hele Utsiraområdet, sier Kaski.

Hun mener det er avgjørende at Stortinget nå gjør det klart for Statoil at en slik løsning ikke vil bli vedtatt i Stortinget, slik at vi unngår feilinvesteringer det kommende året.

Et flertall på Stortinget har tidligere varslet at kun en elektrifisering av hele området er akseptabelt.

- Dette er en stor strategisk avgjørelse for norsk klimapolitikk som ikke kan tas på bakgrunn av et regnestykke internt i Statoil. Stortingets flertall må varsle at de kun vil vedta en løsning med kraft fra land til hele området, sier Kaski.

Les også:

Tord Lien hemmeligholder regnestykkene for Norges største klimatiltakDerfor kan Johan Sverdrup glippe for StatoilODs elektrifiserings-anslag: 421 kroner per tonn CO2. Statoil: 2000 kronerTord Lien hemmeligholder regnestykkene for Norges største klimatiltakStorbank løfter Statoil: Tror selskapet kan oppfylle løftene

Her kan du lese mer om