Fra Brasil til Barentshavet: Slik skal Statoil bruke 12 milliarder letekroner i 2018

Oljeselskapet legger opp til å øke letebudsjettet sitt med over 40 prosent i 2018. Over de kommende månedene håper selskapet å få satt i gang borekronene fra Brasil i sør til Barentshavet i nord.

Arkivbilde at boreriggen West Hercules på oppdrag for Statoil kunne markere at letebrønn nummer 100 var boret i havområdet.

Foto: Ole Jørgen Bratland Statoil
Publisert:,

Selv om Statoil hadde en erstatningsrate på hele 150 prosent i fjor (nye reserver lagt til målt mot fat produsert), har ikke selskapet tenkt å legge seg på latsiden når det kommer til leting i 2018.

Selskapet er også nødt til å finne mer olje og gass hvis man ikke skal tære på nettoreservene. Takket være de mange nye reservene som kom inn i fjor økte den gjennomsnittlige erstatningsraten for de siste tre år fra 70 til 99 prosent i fjor, sammenlignet med året før.

Men det er altså fortsatt slik at selskapet gjennom de siste tre årene har produsert mer enn de fikk inn av nye reserver. Man er dermed helt avhengig av å gjøre funn som etter hvert kan konverteres fra potensielle ressurser til bokførte reserver og til slutt produksjon.

Holder man salg og oppkjøp av selskaper og lisenser utenom hadde Statoil en erstatningsrate på 148 prosent i fjor, opp fra 87 prosent i 2016.

At det både er en økt letelyst og bedre tider i næringen gjenspeiler seg også i Statoils planer. Ifølge selskapets kvartalsregnskap brukte selskapet 1,06 milliarder dollar (1,12 milliarder justert) på leting i 2017 og boret totalt 28 letebrønner.

I 2018 skal dette trappes opp til 1,5 milliarder dollar (12 milliarder kroner) og rundt 40 letebrønner. 25 til 30 av disse letebrønnene skal bores på norsk sokkel, ifølge planene som selskapet presenterte på kapitalmarkedsdagen tidligere denne måneden.

Under presentasjonen fikk selskapets ledelse spørsmål fra analytikerhold om leting ikke står så høyt på agendaen og om leteresultatene er for dårlige, men det ble kontant avvist:

– I fjor gjorde vi tre betydelige funn på Kayak, Cape Vulture og Verbier, og skal nå avgrense to av dem. I tillegg har vi hatt en suksessfull letekampanje nær eksisterende felt som allerede har resultert i brønner som nå er i produksjon, sa letesjef for norsk og britisk sokkel, Jez Averty.

Les også

Jekker opp oljeinvesteringene

Håper på fem brønner i Barentshavet

Statoil begrunner den gode reserveerstatningsraten i 2017 med sanksjonering av nye prosjekter (som Johan Castberg-feltet) og oppjustering av reservene i eksisterende felt.

Selv om leteåret 2017 inkluderte mange skuffelser, kunne Statoil ved nyttår konkludere med at de hadde lagt til rundt to milliarder fat olje og gass i ressursbasen sin, som med tiden kan bli konvertert til sikre reserver.

En stor del av de to milliardene kommer fra Statoils inntog i Carcará-funnet i Brasil, som er et kommende gigantfelt på størrelse med Johan Sverdrup-feltet. I tillegg gjorde selskapet totalt 14 kommersielle funn i fjor, inkludert oljefunnet på Kayak-prospektet i Barentshavet.

Utenom Kayak var letekampanjen i Barentshavet i fjor en skuffelse. Man gjorde ingen store oljefunn på det uutforskede Korpfjell-prospektet i Nord, og heller ikke på de andre tre prospektene.

Jez Averty, letesjef for norsk og britisk sokkel i Statoil

Foto: Marius Lorentzen E24

Letesjef for Norge og Storbritannia, Jez Averty, lot seg imidlertid ikke skremme og gikk raskt ut i E24 og lovet å bore like mye i 2018. Han og Statoil er nemlig langt ifra klare til å gi opp.

– Vi har en ambisjon om å være operatør for opptil fem brønner, men det er noen logistikkmessige utfordringer med å få alle til, så vi guider at vi skal ha tre til fem egenoperererte letebrønner i Barentshavet i 2018, sa Jez Averty til E24 etter kapitalmarkedsdagen for et par uker siden.

Han ønsker ikke å si om noen er sikre ennå, men listen over de fem aktuelle brønnene Statoil skal bore selv er: Skruis-prospektet ved det kommende Johan Castberg-feltet, Shenzhou og Intreprid Eagle ved Hoop-området (ved Wisting-funnet til OMV), samt Gjøkåsen og Korpfjell Deep.

– Antall brønner i Barentshavet er et bevegelig mål foreløpig og det er fortsatt usikkert hvor mange vi får til, sa Averty, og la til at det stort sett handlet om logistikk rundt rigger og at man må få til enighet mellom de forskjellige lisenspartnerne.

Les også

Statoil skal vokse kraftig i Brasil: Vil eksportere norske kostnadskutt

Fortsetter elefantjakten

På listen over letebrønner i Barentshavet er det særlig to navn som alle som følger utviklingen på norsk sokkel bør notere seg bak øret med en gang: Korpfjell og Gjøkåsen.

Korpfjell er en enorm struktur nord i det åpnede området i Barentshavet som ble boret for første gang i fjor. Det var knyttet store forhåpninger til letebrønnen, selv om det også ble gjort klart at risikoen var høy fordi det er boret lite i området før og kunnskapen om hva som finnes der oppe dermed er liten.

Fasit viste at det ikke var noe olje der man boret. Det har imidlertid ikke stoppet Statoil fra å prøve igjen. I 2018 skal de nemlig tilbake til Korpfjell-strukturen for å bore et prospekt som kalles «Korpfjell Deep».

Gjøkåsen er også en spennende, men risikabel leteboring mange følger tett. Prospektet ligger langs delelinjen mot Russland sør for det det som kalles Fedinskyhøyden der Aker BP skal bore prospektet Stangnestind.

Ifølge Aker BP, som er med som partner i Gjøkåsen lenger sør, er bruttoestimatet at Gjøkåsen kan inneholde fra 26 millioner til 1,43 milliarder fat olje.

– Hvorfor er Gjøkåsen interessant?

– Det er en veldig stor struktur i en del av bassenget som er ganske utestet. Hvis det skulle bli et funn tror vi det er et godt reservoar med lett olje, og derfor vil det i så fall være interessant å utvikle, sier Averty, men understreker at risikobildet altså er det samme som med Korpfjell.

– Husk at områdene som ble tildelt oljenæringen i 23. konsesjonsrunde i Barentshavet alene er på størrelse med den norske delen av Nordsjøen. I disse områdene av Barentshavet er det så langt boret én brønn (Korpfjell-brønnen, journ.anm.). Det sier noe om hvor lite vi vet og hvor langt man har kommet, fortsetter han.

Statoil skal også bore Shenzhou- og Intreprid Eagle-prospektene i Hoop-området nord for Johan Castberg- og Snøhvit-feltene. For Shenzhou er bruttoestimatet at det finnes 40 til 295 millioner fat olje.

– Vi boret Gemini Nord vi fjor og gjorde et lite gassfunn, men vi så også noen oljespor. Nå prøver vi å følge det sporet mot nord, sier Averty.

Brønner i Brasil, men ikke i Canada

Statoil fortsetter også å jobbe med utviklingen av Bay du Nord-funnet utenfor kysten av Newfoundland i Canada, men etter to skuffende letebrønner i fjor skal ikke selskapet bore noe mer i området i år.

– Vi evaluerer nå resultatene vi har og jobber med planer for fremtiden, sa Averty om fremdriften i Canada.

Selv om det blir et rolig år i Canada, er situasjonen den motsatte lenger sør.

Brasil har over de siste par årene blitt et stadig viktigere land for Statoil. Selskapet har ikke bare kjøpt seg opp, men produserer også olje på Peregrino-feltet som skal utvides med andre fase.

I fjor høst inngikk de en avtale med Exxon og Galp som sikret selskapet operatørskap på det kommende Carcará-funnet.

– Hvor fort skal dere bore i Carcará-området?

– Det vi vil starte med er et boreprogram på fem brønner som skal gå fra 2018 og inn i 2019. Vi har også opsjoner på rigger for å kunne bore mer, sier Jez Averty.

Han sier at det både skal bores i Carcará BM-S8 lisensen og Petrobras-opererte brønner.

– I tillegg er det lisensrunder som kommer i Brasil som kan gi oss ytterligere muligheter, fortsetter han.

– Så leteavdelingen i Statoil er også tungt involvert i Brasil-satsingen?

– Ja, Brasil er et viktig område for oss. Ser man på hva vi allerede har, fra produksjonen på Peregrino, prosjektet med økt utvinning på Roncador, lisenser vi har fått, lisensrunder som kommer og Carcará-kjøpet, så ser man at hele verdikjeden til Statoil er involvert i dette fordi vi mener vi kan bruke ekspertisen vår på å realisere ressurser med høy verdi, sier Averty.

Les også

Dette er triggeren som kan få Statoil til å kjøpe egne aksjer

Flere øker budsjettene

Statoil er naturlig nok langt ifra det eneste selskapet som skal drive leteboring på norsk sokkel i år.

Letesjef Gro Haatvedt i Aker BP har fått økt sitt budsjett i 2018 fra snaue 300 til 350 millioner dollar i år, noe som sørger for at selskapet planlegger å være med på 12 letebrønner, mot 9 i fjor. De skal bore 7 av dem selv, mot 3 egenborede letebrønner i fjor.

Lundin Norway øker sitt letebudsjett fra 85 til 135 millioner dollar i år, men la opprinnelig opp til å fokusere mye på avgrensning i sitt leteprogram i år og skulle bare være med på letebrønner som partner. Totalt planlegger selskapet å bruke 135 millioner dollar på avgrensning.

Under kapitalmarkedsdagen i februar kom det imidlertid frem at selskapet fikk klarsignal fra lisenspartnerne på Frøyahøyden i Norskehavet, slik at de skal bore en letebrønn som operatør i år likevel.

I tillegg skal aktører som Faroe, Shell og Wellesley også bore. Totalt ser det nå ut til at det vil bli boret over 45 letebrønner på norsk sokkel i 2018, ifølge en løpende oversikt fra Petro.no.

Les også

– Skaper ny optimisme

Les også

Tror gigantprosjekt kan utløse kjempeturbiner

Les også

Her hentes oljefat nummer 38 millioner fra Goliat

Her kan du lese mer om