Hvis disse forskerne har rett, er det ennå lenge til krisen i oljeindustrien er over

Post-doc ved Oxford, Gerhard Toews, og økonom Alexander Naumov hos BP mener de kan forutse hvor lang tid det tar for oljebransjen å tilpasse seg endringer i oljeprisen.

VENTER PÅ BEDRE TIDER: Supplyskip fra Farstad Shipping i opplag i Ålesund.

Halvard Alvik NTB scanpix
Publisert:,

Tenk om det fantes en modell som kunne forutse når marerittet i olje- og oljeleverandør-industrien var over.

De kan ikke trylle, forsker Gerhard Toews og økonom Alexander Naumov i BP.

Men de mener å være på sporet av en viktig sammenheng mellom oljepris på den ene siden, og bransjens kostnader og boreaktivitet på den andre. Modellen de har utviklet, forutser følgende sammenheng:

  • Når oljeprisen faller 10 prosent, gir det et fall i boreaktiviteten på 4 prosent, og det gir et kutt i oljebransjens kostnader på 3 prosent.
  • Når oljeprisen stiger 10 prosent, gir det en oppgang i boreaktiviteten på 4 prosent og en økning i oljebransjens kostnader på 3 prosent.
  • Samtidig tar det i gjennomsnitt fra ett til to år fra det skjer en endring i oljeprisen til aktørene i oljeindustrien klarer å svare med justeringer i sine kostnader og sitt aktivitetsnivå, viser analysen.

Det har muligens én viktig konsekvens.

For selv om oljeprisen har falt tilsammen om lag 60 prosent siden toppen i 2014, har nedgangen skjedd gradvis.

Dersom modellen stemmer, vil det være rimelig å anta at bransjen globalt på langt nær er ferdig med å justere ned både kostnader og aktivitetsnivå.

Det er liten grunn til å tro at noe annet gjelder for aktørene på norsk sokkel. Og kanskje aller verst rammet er oljeserviceselskapene.

– De har et stort problem

– De som leverer til oppstrømssegmentet, har et stort problem, sier Gerhard Toews til E24.

Toews er post-doc ved OxCarre-senteret ved University of Oxford i Storbritannia.

Gerhard Toews, post-doc ved University of Oxford

Privat

Sammen med BP-økonomen Alexander Naumov har han analysert 20 år med globale oljedata fra 1995 og fremover. De to understreker at resultatene og analysen de kommer med, ikke på noen måte representerer oljeselskapet BPs synspunkter til tross for Naumovs tilknytning til selskapet.

Leverandørselskapene har mistet forhandlingsmakt, fordi etterspørselen etter rigger, ingeniører og reelt sett en hver type innsatsfaktor i oljenæringen, har falt, forklarer Toews.

Fra norsk virkelighet finnes det flere ferske eksempler. Da Aker Solutions nylig tapte en kontrakt med Statoil, ble selskapet tvunget til å sette seg ned å se på hva de kunne gjøre.

Resultatet ble blant annet lønnsfrys for ledelsen, kutt i forsikringsavtaler for noen grupper ansatte og lønnskutt for andre. En hel bråte tjenesteleverandører har også måttet bokføre store tap den siste tiden.

– Det vanlige uttrykket som beskriver ressurser og eiendeler som uventet faller i verdi, er «stranded assets», sier Toews videre.

Og ifølge forskeren vil leverandørene slite med å komme av sandbankene en god stund ennå:

Alexander Naumov, økonom i BP

– Antallet tilgjengelige rigger og arbeidsledige ingeniører er bare så altfor høyt til at noe kan skje på kort tid, sier Toews.

Satt på spissen: selv om oljeprisen plutselig snudde og steg brått allerede i dag, viser Toews forskningsdata at det fortsatt ville tatt mellom ett og to år før bransjen hadde klart å reagere med en opptrapping. Og det er det usannsynlige, optimistiske scenarioet.

Så hva er det mer nøkterne?

– Kostnadene skal 20 prosent ned

– Et oljeprisfall på 60 prosent skal ifølge vår modell trigge et fall i boreaktiviteten på 25 prosent 1-2 år senere, og et fall i kostnadene i oljenæringen på 20 prosent 1-2 år senere, sier Toews til E24.

De tre indikatorene Toews og Naumov har sett på er oljeprisen, antallet brønner som er boret per kvartal, og kostnader, definert som den gjennomsnittlige kostnaden ved å bore en brønn.

Og resultatet er klart: 20 år med data viser at når det skjer endringer i kostnaden ved å produsere olje, har det null effekt på oljeprisen. Men når oljeprisen stiger eller faller, har det utslag i både aktiviteten og i kostnadene, men med en viss tidsforskyvning som beskrevet ovenfor. (Se faktaboks).

Modellen er basert på den gjennomsnittlige tiden det har tatt oljesektoren å reagere på prisendringer, og gjennomsnittlige endringer i kostnader og aktivitet.

Det betyr at det kan skjule seg store variasjoner innenfor enkelte segmenter av oljemarkedet, men også store variasjoner mellom selskaper:

I enkelte deler av verden vil kuttene måtte bli større, og mellom konkurrerende selskaper vil det være aktører som reagerer og omstiller seg raskere.

Har modellen rett?

Siden oljeprisfallet slo inn i 2014, har prisen på nordsjøolje falt 64 prosent.

Gitt gjennomsnittet i Toews og Naumovs analyse, skal det bety at boreaktiviteten innen sommeren 2016 skal ha falt med 25 prosent på norsk sokkel.

Og hva viser virkeligheten?

Så langt ikke et så stort fall i antallet borede letebrønner. Tall fra Oljedirektoratet viser nemlig at det i 2015 ble boret 56 letebrønner på norsk sokkel, bare 1 brønn mindre enn året før.

Men mye tyder på at det virkelig store fallet kommer i 2016.

For investeringene er på kraftig vei ned: De samlede investeringene innen utvinning av olje og gass og rørtransport anslås nemlig til å bli på 163,9 milliarder kroner i 2016, noe som innebærer en nedgang på i overkant av 23 prosent sammenlignet med 2014. Og størst er nedgangen innen leting og feltutbygging og drift, ifølge SSB.

Og Oljedirektoratets foreløpige tall på letebrønner som skal bores i år, bekrefter det samme: Det er nemlig planlangt bare 30 letebrønner på norsk sokkel i 2016.

Det er en nedgang på nesten 50 prosent.

Les også

Kleven-sjef: Tror mange selskaper vil gå konkurs

Les også

Oljebremsen har blåst bort verdier for over 100 milliarder kroner

Les også

– Livredd kutt-konkurranse