Vindbransjen bekymret tross rekord

Aldri før har Europa brukt mer penger på vindkraft enn i fjor, men bransjen frykter politisk usikkerhet.

VINDEN ØKER: Europeisk vindkraft utvides stadig, men vindbransjen er bekymret over at noen få EU-land dominerer, mens mange ikke har noen plan. Her installerer Sea Challenger fra A2Sea turbin nummer 3 av 67 på Statoils vindprosjekt Dudgeon i Storbritannia, som åpner senere i år men allerede har begynt å produsere strøm.

Foto: Statoil
Publisert:

Den massive utbyggingen av vindkraft i Europa er konsentrert i noen få land.

Til tross for ny rekord i investeringer på 244 milliarder kroner, lot over halvparten av EUs 28 medlemsland være å bygge vind i fjor.

Mens investeringene i vindkraft til havs økte med 39 prosent, falt investeringene i landbasert vind med hele 29 prosent til 82 milliarder kroner.

Det viser ferske tall fra bransjeorganisasjonen Wind Europe.

Organisasjonen er bekymret for vindkraftens utvikling på 2020-tallet, siden mange EU-land har en uklar politikk til tross for EUs ambisiøse klimamål.

En rekke land trapper nå ned subsidiene av fornybar energi, og noen har gått over til auksjoner. Bare 7 av de 28 EU-landene har klare planer for å nå sine mål innen fornybar energi og utslippskutt etter 2020, ifølge Wind Europe.

– Ting burde se bra ut for vindindustrien i Europa på lang sikt. Men det gjør de ikke, sier Wind Europe-direktør Giles Dickson.

– Energipolitikken i Europa er mindre tydelig og ambisiøs enn den var for noen år siden, sier han.

Dette illustreres av at Tyskland alene stod for 44 prosent av vindkraften som ble installert i EU i 2016. Tre fjerdedeler av den nye kapasiteten ble lagt til i bare fem land, ifølge organisasjonen.

– Vi har fremdeles dysfunksjonelle kraftmarkeder som ikke passer til fornybar energi. Og vi mangler langsiktige prissignaler som kan støtte opp under investeringer, sier Dickson.

Les også

Bygger Nordens største vindpark

– Subsidiefritt før 2020

Samtidig har kostnadene ved å bygge ut vindkraft falt mer enn noen kunne forestille seg for få år siden.

Svenske Vattenfall, som har solgt sin tyske kullvirksomhet for å satse på fornybar energi, sier nå at vindkraft trolig kan lønne seg selv uten statlige subsidier i løpet av dette tiåret, i alle fall på land.

– Jeg er overbevist om at vi kommer til å kunne finne prosjekter som tåler et subsidiefritt miljø, sier Vattenfalls vindkraftsjef Gunnar Groebler.

– Når det gjelder landbasert vindkraft kan det nok inntreffe allerede i slutten av dette tiåret, til havs vil det trolig ta noe lenger tid, sier han.

Billigere havvind

I fjor halverte kostnadene seg for havvind, ifølge Vattenfall, og peker på utviklingen innen havvind-auksjoner de siste årene:

  • Horns Rev 3-prosjektet, 2015: 100 euro/MWh (89 øre kilowattimen)
  • Borssele 1-2-prosjektet, juli 2016: 73 euro/MWh (65 øre kilowattimen)
  • Kriegers Flak, november 2016: 50 euro/MWh (44 øre kilowattimen)

Les mer om Kriegers Flak: Bygger Nordens største vindpark

Statoils fornybarsjef Irene Rummelhoff mener at kostnadskuttene innen vind er utrolige, og sier at selskapet ikke hadde ventet at havvind kunne bli subisidiefri før 2030, men at enkelte prosjekter allerede er i nærheten av dette målet.

Les mer: Statoil om vindkraft: Kan bruke 12 milliarder per år

Dobbelt av norsk produksjon

Vindkraften i Europa produserer nå 300 terawattimer strøm årlig, eller 10,4 prosent av EUs strømetterspørsel. Dette tilsvarer mer enn det dobbelte av den samlede strømproduksjonen i Norge.

FORBI KULL: Vindkraftens installerte kapasitet i Europa passerte i fjor kullkraften, ifølge tall fra Wind Europe. I 2015 overtok vindkraften for vannkraften. Produksjonen er likevel ikke den samme, for vindturbiner varierer med vinden og produserer ikke på full kapasitet hele tiden.

Foto: Wind Europe

EUs totale etterspørsel etter strøm er på 2.860 terawattimer, ifølge Wind Europe.

Fornybar energi er helt dominerende i det europeiske kraftmarkedet, og utgjorde 86 prosent av de 24.500 megawatt med produksjonskapasitet som ble lagt til i fjor, ifølge Wind Europe.

Vindturbiner med en samlet kapasitet på 12.500 megawatt ble koblet til nettet i EU i fjor, og 1.567 megawatt av dette var havvind. Vindkraften alene stod dermed for mer enn halvparten av kapasiteten som ble installert i den europeiske kraftbransjen i fjor.

Les mer: Ny rekord for havvind

Les også

Statoil om havvind: Kan bruke 12 mrd. per år

Skaper mange jobber

Vindbransjen sysselsetter 330.000 mennesker i Europa, ifølge Wind Europe. Fornybarbransjen totalt, inkludert en voksende solcelleindustri, omsetter for 1.300 milliarder kroner og sysselsetter en million mennesker, ifølge EU-kommisjonen.

Les også: Fornybar energi i EU: Omsetter for 1.300 milliarder

Den samlede kapasiteten innen vindkraft på land og til havs i Europa er nå på 153.700 megawatt, av en total kapasitet på 918.800 megawatt. Dermed har vindkraften større kapasitet enn europeisk kullkraft, og bare gasskraft er større.

UJEVN FORDELING: Slik fordeler installasjonene av vindkraft i Europa seg etter marked fra 2000 til 2016. Midt på 2000-tallet installerte landene i sør mye vindkraft, men senere har Tyskland blitt mer dominerende.

Foto: Wind Europe

Det at vindkraften har større kapasitet enn kull betyr likevel ikke at produksjonen nødvendigvis er større. Et fossilt kraftverk kan i teorien produsere 8.760 timer i året. Vindturbiner er gjerne i drift fra 1.000 til 4.500 timer per år, alt etter vindforholdene.

I dette årtusenet har størsteparten av den nye produksjonskapasiteten i EU vært fornybar energi.

Av 466.000 megawatt ny kraftkapasitet er 31 prosent vind og 59 prosent fornybar energi, ifølge Wind Europe.

Du kan studere flere tall om europeisk vindkraft i Wind Europes ferske rapport her.

STORE ENDRINGER: Slik har kraftmiksen i Europa endret seg de siste 11 årene, ifølge Wind Europe. Solkraft har økt fra 0,2 prosent til 11 prosent, og vindkraft fra 6 prosent til 16,7 prosent. Samtidig har andelen kjernekraft, kullkraft og fyringsolje blitt betydelig redusert.

Foto: Wind Europe