Finanskomiteen støtter Sivs forslag: Skjerper kullkravene til Oljefondet

Finanskomiteen har konkludert: Kullkravene skjerpes slik at Oljefondet trolig må kvitte seg med flere kullselskaper, og fondet bør også få kjøpe fornybar infrastruktur.

SKJERPER KRAVENE: Flertallet i Stortingets finanskomité støtter finansminister Siv Jensens forslag om å skjerpe inn kullkravene til Oljefondet, og i tillegg at la fondet bør få investere i fornybar infrastruktur som ikke er børsnotert. Dette er et av RWEs kullkraftverk i Tyskland.

Foto: Ina Fassbender Reuters
Publisert:,

Tirsdag banket flertallet i Stortingets finanskomité gjennom de fleste av finansminister Siv Jensens foreslåtte endringer i Oljefondet.

Et av de viktigste grepene er at det såkalte kullkriteriet blir skjerpet. Dermed ligger det an til at fondet kvitter seg med aksjene i enda flere kullselskaper, som den tyske kraftgiganten RWE.

Innstillingen fra finanskomiteen skal nå til avstemning i Stortinget.

Da fjorårets stortingsmelding om fondet ble behandlet, anmodet Stortinget regjeringen om å vurdere om kullkriteriet var strengt nok til å kunne ekskludere selskaper med «betydelig kullrelatert virksomhet».

I vår la regjeringen frem forslag om en innskjerping, og forslaget får i innstillingen støtte fra Sp, Arbeiderpartiet og regjeringspartiene Høyre, Frp, Venstre og KrF, mens SV, MDG og Rødt vil skjerpe kullkravene enda mer.

Les også

Regjeringens melding om Oljefondet: Dette vil Siv gjøre

– Flertallet er enig med departementet i at kriteriets relative terskler ikke bør endres, men at disse bør suppleres med absolutte terskler for kullutvinning og kullkraftkapasitet. Departementet legger opp til at tersklene settes til henholdsvis 20 millioner tonn og 10.000 megawatt, og flertallet slutter seg til dette, påpeker finanskomiteen.

Ifølge miljøvernorganisasjonen Greenpeace vil grepet føre til at Oljefondet må kvitte seg med selskaper som RWE, Glencore og BHP Billiton. Ved årsskiftet hadde fondet investeringer på henholdsvis 1,6 milliarder kroner, 9,1 milliarder og 14,7 milliarder kroner i disse selskapene.

Blir dyrere

Norges Bank har sagt at dersom Stortinget senker dagens terskler om at en viss andel av kraftproduksjonen eller omsetningen i selskapene kommer fra kull, vil kostnadene øke fordi banken må hente inn mer informasjon.

Les også

Greenpeace: Kullgiganter som RWE, Glencore og BHP Billiton må ut av Oljefondet

I tillegg vil transaksjonskostnadene kunne øke, fordi et større antall selskaper vil kunne gå ut av eller inn i fondet, påpeker Norges Bank.

– Flertallet viser til at rundt 75 prosent av samlet kullvirksomhet så langt er utelukket eller satt til observasjon og at hoveddelen av gjenværende kullvirksomhet er i et fåtall selskaper som kan anses å ha omfattende kullrelatert virksomhet i absolutt forstand, påpeker finanskomiteen.

Les mer: Oljefondet om strengere kullkrav: Kan gi økte kostnader

– Ikke tilstrekkelig

Medlemmene i finanskomiteen fra SV, MDG og Rødt mener imidlertid at Stortinget ikke går langt nok.

– Disse medlemmer mener imidlertid regjeringens forslag til innstramming i kullkriteriet ikke er tilstrekkelig. Disse medlemmer viser til at oljefondet fortsatt vil være investert i selskaper som bygger eller planlegger å bygge nye kullkraftverk, også i land hvor det i dag ikke er noen kullkraftverk, påpeker SV, Rødt og MDG i innstillingen.

Les også

Oljefondet om strengere kullkrav: Kan gi økte kostnader

– Disse medlemmer mener investeringer i ny kullkraft er betydelige feilinvesteringer som både vil gjøre det vanskeligere å nå omforente klimamål samt innebærer økonomisk risiko, sier de tre partiene.

SV, MDG og Rødt påpeker at målene i Parisavtalen ikke nås hvis det bygges ut mye ny kullkraft, og viser til at Oljefondet har investeringer for 14 milliarder norske kroner i 19 selskaper som planlegger å bygge nye kullkraftverk i 21 land.

– Til sammen vil disse investeringene utgjøre kullkraft tilsvarende hele Tysklands kullkraftproduksjon. Disse medlemmer viser til at dette er selskaper som Oljefondet fortsatt vil være investert i selv med regjeringens foreslåtte innstramming av kullkriteriet, påpeker SV, MDG og Rødt.

– En god dag

Martin Norman er leder for bærekraftig finans i Greenpeace, og han mener skjerpelsen av kullkriteriet er et skritt i riktig retning.

– I det store og hele er dette en god dag, og det er veldig bra at finanskomiteen endelig ønsker å følge vår anbefaling fra 2015. Men det er meningsløst å gi seg ti meter fra toppen. Det hadde vært veldig enkelt for Norge å selge ut det aller, aller siste av kull og selskaper som bygger nye kullkraftverk, sier Norman.

Martin Norman er leder for bærekraftig finans i Greenpeace.

Foto: Greenpeace

– Alt vi investerer i, må være bærekraftig. Kull er ikke det, og vanskeligere er det egentlig ikke, sier Norman.

Greenpeace-representanten mener Norge har gått glipp av sjansen til å være et foregangsland i å kvitte seg med kullinvesteringer.

– Nå har mange andre land og selskaper satt en sluttdato for kullinvesteringer, og det minste vi kan gjøre er å følge på. Samtidig kan vi ta en lederrolle i både bærekraftige investeringer og i det helt nødvendige grønne skiftet, sier Norman.

Også miljøstiftelsen Zero mener at Stortinget burde gått lenger.

– Det er skuffende at stortingsflertallet vil tillate at Oljefondet fortsatt vil være investert i en rekke selskaper som bygger nye kullkraftverk, sier Per Kristian Sbertoli, fagansvarlig finans i Zero.

Støtter infrastruktur-økning

Oljefondet kan nå et nytt, stort steg inn i det grønne skiftet, ved at døren for første gang blir åpnet til investeringer i unotert infrastruktur, som for eksempel havvind.

Stortingets finanskomité støtter nemlig finansminister Siv Jensens forslag om å tillate fondet å kjøpe unotert infrastruktur innen fornybar energi.

Alle partiene unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt støtter også den foreslåtte økningen i fondets grønne mandater, for å bruke pengene til investeringer i unotert infrastruktur.

De såkalte «miljømandatene» skal økes fra dagens 30–60 milliarder kroner til 30–120 milliarder kroner, og det fastsettes en særskilt øvre ramme for unotert infrastruktur for fornybar energi på 2 prosent av fondet.

Les også

Ekssjef advarer Stortinget om styringen av oljefondet

To prosent tilsvarer rundt 180 milliarder kroner med dagens fondsverdi på rundt 9.000 milliarder kroner. I realiteten vil investeringene holdes noe lavere, fordi fondets verdi kan svinge.

Vil ha mer

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt mener det må settes av enda mer til fornybar infrastruktur, og viser til utsagn fra Norges Bank og en rapport fra Mercer.

– Disse medlemmer viser også til at Norges Bank tidligere har bedt om et mandat for unotert infrastruktur på opptil 5 prosent, sier de tre partiene i innstillingen.

– Det foreslåtte mandatet med en ramme på 120 milliarder norske kroner utgjør omtrent 1,4 prosent av fondets verdi og vil inkludere aksjer, grønne obligasjoner og unotert infrastruktur, legger SV, MDG og Rødt til.

– Åpningen i Oljefondet for investeringer i unotert fornybar energi gir viktige bidrag til den enorme oppgaven det er å finansiere den fornybare energien verden trenger og utkonkurrere fossil energi, sier Sbertoli i Zero.

Selger kun noen oljeselskaper

Finanskomiteen støtter også Siv Jensens forslag om at Oljefondet skal selge seg ut av noen typer olje- og gasselskaper, nemlig de som er spisset mot leting og utvinning av olje, og ikke driver med virksomhet som raffinerier, fornybar energi eller bensinstasjoner.

Oljefondet skal likevel beholde en rekke av de største oljeaksjene, som Shell, Chevron og ExxonMobil.

Norges Bank har derimot foreslått å selge alle olje- og gassaksjene i Oljefondet, for å redusere Norges samlede risiko for et potensielt varig oljeprisfall.

– Det er selvfølgelig bra at penger flyttes fra fossile investeringer til mer bærekraftige løsninger, men forslaget som nå ligger på bordet håndterer på ingen måte problemstillingen som styret i Norges Bank pekte på, sier Norman i Greenpeace.

– Mye kan tyde på at finanskomiteen ikke helt har fått med seg hva styret i Norges Bank faktisk har bedt om, så her må Stortinget ta ansvar og sørge for at jobben blir gjort ordentlig, legger han til.

Kritisk til spillselskaper

Stortinget lar fondet beholde spillselskaper, slik Siv Jensen hadde anbefalt. KLP sa denne uken at det ville selge aksjer for tre milliarder kroner i blant annet alkohol og gambling, inkludert selskaper som Arcus og Gaming Innovation Group

Arbeiderpartiet er kritisk til at fondet fortsatt skal eie gamblingselskaper, og foreslår at regjeringen lager et eget kriterium for å utelukke disse.

– Disse medlemmer er uenig i dette og viser til at det var et flertall i Stortinget som anmodet regjeringen om å utrede et grunnlag for å trekke Statens pensjonsfond utland ut av spillselskaper med virksomhet som var ulovlig i Norge, påpeker Arbeiderpartiet i innstillingen.

Les også

KLP dropper aksjer innen alkohol og pengespill

Ønsker bredere vurdering

Finanskomiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV mener at Oljefondet ikke bare bør måles mot «veikartet» sitt, den såkalte referanseindeksen som består av et stort utvalg globale selskaper som FTSE har utarbeidet.

De tre rødgrønne partiene mener at Oljefondet i tillegg bør måle seg mot resultatene i andre store globale fond. De mener at det i så fall bør tas hensyn til ulikheter i struktur og rammevilkår. Det norske Oljefondet er uvanlig stort og har et annet rammeverk enn de fleste andre lignende statsfond.

Dette forslaget får ikke støtte fra regjeringspartiene.

Ap, SV, MDG og Rødt foreslår også at Oljefondet skal rapportere om hvilke tema det tar opp i selskapsdialogen og i eierskapsutøvelsen, og om bruken av forventningsdokumenter fører til faktisk endret atferd hos selskap.

Dette får heller ikke støtte hos regjeringspartiene.