Johan Sverdrup kan bli den siste store norske «oljekjempen»: – Vi gjør alt for at den ikke skal bli det

Oljen fra Johan Sverdrup-feltet gir oljenæringen, statskassen og norsk økonomi en real vitamininnsprøytning. Fremover er det ingen like store prosjekter på tegnebrettet og oljeministeren etterlyser flere.

Olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg besøkte Equinors enorme landanlegg på Mongstad mandag.

Marius Lorentzen / E24
Publisert:

MONGSTAD (E24): 5. oktober 2019 vil kanskje stå igjen som den mest symboltunge datoen når historien om Johan Sverdrup-feltet skal skrives, men 16. oktober er kanskje vel så viktig.

Mens produksjonen på gigantfeltet startet den 5. oktober, så var det like før halv ti på kvelden den 16. oktober at oljen piplet gjennom Norges største oljerørledning og inn til landanlegget på Mongstad i Hordaland – 283 kilometer unna oljeplattformene i havet.

Det markerer også at de første kronene av de estimerte totalinntektene på 1.400 milliarder begynner å tikke inn hos Equinor og parterne Lundin, Aker BP, Total og Petoro. 900 av disse milliardene skal videre til statskassen og det norske samfunnet.

Mandag ble mottagelsen av den første Sverdrup-oljen feiret med ansatte, oljetopper og olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg (Frp) til stede. Milepælen skjer drøyt fire år etter at norske myndigheter ga prosjektet grønt lys.

Det har vært motstand mot utbyggingen i miljøbevegelsen og i noen partier, men det store politiske flertallet i Norge har omfavnet prosjektet. Ikke bare er det enormt og med svært god lønnsomhet, men det har også lave produksjonsutslipp takket være elektrifiseringen fra land.

Feltet vil på det meste stå for over en fjerdedel av all norsk oljeproduksjon, og uten feltet ville norsk oljeproduksjon blitt betydelig lavere i årene fremover.

På toppen av det hele passet timingen av utbyggingen som hånd i hanske for en leverandørindustri som fra 2014 slet tungt med oljebremsen.

– Dette prosjektet har vært veldig viktig i en krevende tid for næringen. Vi hadde hatt et helt annet aktivitetsnivå langs kysten hadde det ikke vært for dette prosjektet, sa olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg (Frp) under markeringen.

– Det er vanskelig å si noe som ikke allerede er sagt om Johan Sverdrup, men det jeg kan fastslå er at det er gigantisk og det er veldig, veldig lønnsomt, supplerte Irene Rummelhoff, konserndirektør i Equinor.

Les også

Den første oljen fra Sverdrup er i land på Mongstad

– Et bevis på at det er leting som skal til

Samtidig som Sverdrup åpnes preges utsiktene for norsk sokkel av at det ikke er noen flere giganter som Johan Sverdrup igjen å bygge ut, såfremt ingen gjør et gigantfunn.

Utbyggingen skal koste 124 milliarder (hvorav 83 milliarder i første fase), hvorav mer enn 70 prosent av kontraktene har gått til norske leverandører.

Det er snakk om rundt 2,7 milliarder fat olje og gass, et funn vi ikke har sett noe i nærheten av i Norge på lang, lang tid.

Det er mange andre store prosjekter under bygging og planlegging (som Wisting, Johan Castberg, Alta og NOAKA), men ingen er i nærheten av like store som Sverdrup og de andre gigantene som virkelig «bygget» norsk sokkel.

– Nå har jeg bare én oppfordring: Finn flere Johan Sverdrup, utbrøt en begeistret oljeminister til forsamlingen mens han kjente varmen fra den lille flasken med Sverdrup-olje han fikk være med å tappe mandag.

– Kan Johan Sverdrup bli den siste store «oljekjempen» på norsk sokkel?

– Jeg håper ikke det og vi gjør alt vi kan for at den ikke skal bli det. Vi vet at over 50 prosent av ressursene på norsk sokkel fortsatt ligger der ute, så det handler om å lete, sier Freiberg til E24, mens han spaserer mellom rør, pumper, tanker og ventiler på Mongstad.

Han peker på at mange også snakket om mangelen på nye, store funn i årene før Sverdrup ble funnet:

– Så Johan Sverdrup er et bevis på at det er leting som skal til. Derfor har vi blant annet utlyst 90 nye blokker i årets TFO (lisensrunde, journ.anm.), fortsetter Freiberg.

Norges oljeøkonomi suser av gårde – E24-podden med Lorentzen & Co
Les også

Gigantfeltet Johan Sverdrup er nå i produksjon

Fra venstre: lærlingen Sander, anleggssjef Rasmus Wille, konserndirektør Irene Rummelhoff og olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg.

Marius Lorentzen / E24

Vurderer stor ombygging på Mongstad

Selv om det er plattformene ute i havet som de fleste tenker på, så er prosessanlegget på Mongstad er en sentral brikke i puslespillet som får Johan Sverdrup-feltet til å fungere.

I tillegg til plattformene ute i havet er driftskontoret lokalisert i Stavanger. Base- og helikoptertjenestene drives fra Dusavika og Sola. Mens oljen fraktes i rørledning inn til Mongstad så sendes gassen i andre rør til anlegget på Kårstø før den sendes videre ut i Europa.

Konserndirektør Irene Rummelhoff påpeker at Equinor får en del skalafordeler ved å ta inn oljen til Mongstad, samle den opp og så laste den over på enorme tankskip i VLCC-klassen.

Samtidig er det ikke slik at all oljen fra Johan Sverdrup raffineres på Mongstad. Da må anlegget bygges om fordi oljen er litt tyngre og seigere enn annen olje på norsk sokkel, og anlegget må også utvides kraftig.

– Vi har kjempet for at Johan Sverdrup-oljen skulle ilandføres her. Vi har allerede et raffineri her og vi ønsker jo at Sverdrup-oljen også skal raffineres her på et grønt raffineri, muligens med CO₂-rensing, sier ordfører i Lindås kommune, Astrid Aarhus Byrknes til E24.

Anleggssjef for Mongstad, Rasmus Wille, i Equinor forteller at de i dag har kapasitet til å raffinere rundt 250.000 fat olje per dag. I dag tar de hovedsakelig imot olje fra Troll, og planlegger å raffinere om lag 30 prosent av oljen fra Johan Sverdrup fra neste sommer, mot 10 prosent i dag.

– Johan Sverdrup produserer jo rundt 440.000 fat per dag bare i fase én, så bare det vil jo fort kreve omtrent to raffinerier til av den dimensjonen vi har her i dag hvis vi skulle behandlet all oljen, sier Wille til E24.

– Ethvert raffineri er jo bygget for en spesiell type olje, så hvis vi skal raffinere store mengder Sverdrup-olje må vi gjøre noen ganske store ombygginger på anlegget. Det er det vi nå vurderer, sier han videre.

Når Johan Sverdrup-feltet produserer for full maskin om noen år vil over 30 prosent av all norsk oljeproduksjon gå via landanlegget på Mongstad, takket være gigantfeltet.

Anleggssjef Rasmus Wille påpeker at rørledningen fra Sverdrup gjør regnestykket for Mongstad-ombyggingen betraktelig bedre enn hvis de måtte betalt for transporten i form av skipslaster.

Han forteller at de allerede har brukt mellom en og to milliarder kroner på Mongstad i forbindelse med Sverdrup-prosjektet, både for å oppgradere raffinering, kaianlegg, arbeidsmiljøet for de ansatte og andre tiltak.

Les også

Venter lavere produksjon og resultat fra Equinor

Les også

Aker BP melder om utgifter og nedskrivninger på 856 mill.

Les også

Equinor gikk på lisens-nederlag i Brasil: Bød 2,8 milliarder – vant ingenting