Rapport: Klimaomstillingen går for sakte

Den radikale omstillingen som trengs for at Norge skal nå klimamålene mangler, ifølge en EY-rapport. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen vurderer blant annet strengere krav til rapportering fra norske bedrifter.

Pedersen, Terje / NTB scanpix
Publisert:,

En rapport EY har laget for regjeringen viser at den grønne omstillingen i næringslivet går for sakte, etter en kartlegging av bransjer som olje og gass, avfall og gjenvinning, transport og landbruk.

Ifølge rapporten ønsker næringslivet å gjøre mer, og mange selskaper ønsker å bli pålagt strengere klimakrav. Mange selskaper etterlyser også økt statsstøtte og styrket kompetanse både i egen bransje, i utdanningsinstitusjoner og hos myndighetene.

– Denne rapporten bekrefter at selv om den grønne omstillingen er i gang i Norge, så må tempoet betydelig opp dersom vi skal klare å nå klimamålene våre, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen.

– Næringslivet må tenke utover egen drift og ta grep for å redusere utslippene knyttet til hele sin verdikjede. Det er også et stort behov for å skalere opp løsningene og komme videre fra pilotstadiet, legger han til.

En foreløpig versjon av EY-rapporten ble presentert i juni, og også da kom det frem at det gikk for sakte med omstillingen og at mange aktører etterspør konkrete krav og forbud fra myndighetene, så de kan gå i gang med kuttene på en forutsigbar måte.

Fredag la også Norges Bank frem nye vurderinger av Norges klimarisiko. Sentralbanken understreket at klimapolitikken kan få følger for næringsstrukturen og stabiliteten i Norge, særlig hvis det kommer en brå innstramming i klimakravene internasjonalt.

Les også

Norges Bank om klimarisiko: – Må sikre at beredskapen er på plass

Næringslivet ber om marsjordre

I høst har også næringslivets klimanettverk Skift etterlyst strengere krav fra regjeringen, for å kunne gå ordentlig i gang med omstillingen. Blant medlemmene i Skift-nettverket er Posten, Coca-Cola, DNV GL og Storebrand.

– Vi i Skift skal ikke spørre om penger. Vi spør om klare, langsiktige rammer, sa Skift-leder Bjørn Haugland til E24 denne måneden.

Blant aktuelle tiltak trekker klima- og miljøministeren frem at det offentlige og næringslivet bør stille strengere miljøkrav når de gjør innkjøp. I tillegg vurderer Elvestuen å skjerpe kravene til rapportering hos norske selskaper.

– Et annet gjennomgående funn er at alt for få selskaper har tydelige og ambisiøse nok klimamål. Kun en drøy tredel av selskapene fører et klimaregnskap over egne utslipp. Det er grunn til å vurdere om vi må stille tydeligere krav til klimarapportering fra norske selskaper, sier han.

Les også

Klimanettverk etterlyser marsjordre fra regjeringen

– Kreves radikal omstilling

EY har sett grundig på omstillingsarbeidet i 109 selskaper, og har til sammen vært i kontakt med 278 selskaper i 11 utvalgte bransjer som dekker 58 prosent av norske direkte utslipp. Bransjene er olje og gass, avfall og gjenvinning, skog- og trenæring, næringseiendom, landbruk, mat og drikke, finans, næringstransport, handel, reiseliv, prosessindustri og skipsfart.

«Dersom Norge skal nå de nasjonale klimamålene om 40 prosent utslippskutt innen 2030, og å være et lavutslippssamfunn i 2050, kreves det radikal omstilling i de fleste norske næringer», skriver EY i rapporten.

«Totalt sett viser undersøkelsen at tempoet ikke er høyt nok til å implementere tiltakene lagt frem i veikartene og nå målet
om grønn omstilling», legger selskapet til.

Vurderingene i rapporten er basert på de 17 veikartene for klimakutt som næringslivet har levert siden 2015. Disse beskriver hva som skal til for å omstille de ulike sektorene, og samtidig bevare arbeidsplasser og vekst.

Dette sier rapporten

Dette er noen av funnene i rapporten:

  • næringslivet stiller ikke nok klimakrav til leverandørene, produksjonen av råvarene og bruken av produktet, men ser mest på direkte utslipp fra sin egen virksomhet. I stedet burde de prøve å redusere utslipp i alle ledd, ifølge EY
  • to bransjer skiller seg ut positivt, nemlig innenriks skipsfart og finansnæring
  • i innenriks skipsfart gjøres det mye på nullutslippsløsninger grunnet godt samarbeid i bransjen og gode offentlige støtteordninger
  • i finanssektoren gjøres det mye grunnet økt fokus på klimarisiko og egen interesse av å beskytte verdier
  • ulike sektorer ønsker strengere krav fra myndighetene i sine veikart, ofte krav som allerede finnes i andre land. Noen av kravene er forbud mot kasting av mat (som er innført i Frankrike), økt CO2-avgift på plast, og krav til bedre utsortering av resirkulerbart avfall, avfallshåndtering og materialgjenvinning
  • selskapene ønsker økt finansiell støtte, som landbruket som vil ha et fond på 10 milliarder kroner til bioøkonomiprosjekter, næringseiendom vil ha støtte til energiledelse i bygg, prosessindustrien vil ha penger til teknologiutvikling, og skognæringen til pilotprosjekter for biobaserte produkter
  • næringslivet bruker bare 13 prosent av forsknings- og utviklingsmidlene på «grønne» prosjekter, og de fleste grønne prosjektene handler om energieffektivisering og forbedring av eksisterende prosesser og teknologi
  • selskapene etterspør mer kompetanse og etterutdanning, både i egen bransje, utdanningsinstitusjoner og hos myndighetene
Les på E24+ (for abonnenter)

Bloomberg-kommentar: Derfor er det smart å satse på klimaforskning

Skryter av skipsfarten

– For å løse klimakrisen så må myndigheter og næringsliv samarbeide. Jeg opplever at det er helt slutt på at ambisiøs klimapolitikk vurderes som en trussel mot arbeidsplasser og vekst, sier Elvestuen.

– Grønn skipsfart trekkes frem som et eksempel i rapporten. Der ser vi at strenge klimakrav i offentlige anskaffelser, kombinert med gulrøtter for å ta ned kostnadene ved utvikling av nye løsninger har utløst grønn innovasjon og rask skalering. Det må vi få til i flere bransjer, legger statsråden til.

Les også

Grønt skifte kan ramme olje- og gassinntekter: IEA råder oljeland til å omstille seg