Seks nye felt skal kobles på Johan Sverdrup-strømmen

Det ble feiret med kake da Stortinget presset gjennom at ikke bare Johan Sverdrup-feltet, men alle feltene på Utsirahøyden, skal elektrifiseres. Nå kan det bestilles ny kake, for en ny stor avtale sikrer at enda flere felt kobles på strømkablene fra land.

Fra Venstre: Stortingsrepresentant Atle Hamar (V), olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg (Frp), Lundin Norway-sjef Kristin Færøvik og konserndirektør Anders Opedal i Equinor

Kjetil Malkenes Hovland / E24
Publisert:,

Totalt kuttes 1,15 millioner tonn CO₂ i årlige utslipp gjennom avtalen som blir presentert av olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg (Frp) og en rekke oljeselskaper mandag.

Ifølge SSB ble det sluppet ut om lag 53 millioner tonn klimagasser (målt i CO₂-ekvivalenter) i fjor. Dermed kutter denne avtalen rundt 2,2 prosent av norske utslipp.

Utslippene globalt blir de samme ettersom man nå kan selge mer gass til markedet, som ellers hadde blitt brukt i gassturbinene på plattformene.

I tillegg til feltene Johan Sverdrup, Gina Krog, Ivar Aasen og Edvard Grieg skal nå også feltene Gudrun, Sleipner, Utgard, Gungne, Sigyn og Solveig kobles på strøm.

Deler av regningen dekkes av næringslivets eget NOX-fond som spytter inn opp til 430 millioner kroner som skal gi støtte til Sleipner.

Dermed utvides elektrifiseringsplanen fra fire til totalt ti felt. Dermed kan miljøbevegelsen bestille kake på nytt.

I 2014 feiret nemlig SV, Ap, miljøbevegelsen og andre med kake på Stortinget da man hadde fått stemt gjennom et forslag som presset frem en fullelektrifisering av Utsirahøyden.

Equinor og de andre partnerne i området hadde nemlig gått inn for elektrifisering av første fase av Johan Sverdrup, som ville dekke opp til 70 prosent av utslippene i området. Deretter åpnet de for at man kunne elektrifisere flere av feltene etter hvert.

Det fikk Stortinget endret. Med dagens avtale blir det heller ikke bare en elektrifisering av Utsirahøyden, men også men også Gudrun- og Sleipner-feltet.

– Norsk sokkel er ledende når det gjelder å produsere olje og gass med lave klimagassutslipp. Når vi nå legger opp til å delelektrifisere Sleipner og tilknyttede felt, maksimerer vi utnyttelsen av områdeløsningen for kraft fra land til Utsirahøyden. Det reduserer utslippene ytterligere fra norsk sokkel, sier Anders Opedal, konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring i Equinor.

Ved å elektrifisere olje- og gassfelt slipper man å bruke sin egen produksjon som drivstoff til kraftverk om bord på plattformene. Dermed kan oljen og gassen heller selges i markedet.

Utslippene i Norge blir dermed lavere og oljeselskapene sparer også penger fordi de må betale mindre CO₂-avgift og må kjøpe færre CO₂-kvoter.

PS! Næringslivets NOX-fond har allerede spyttet inn 566 millioner i Hywind Tampen-prosjektet til Equinor, som innebærer at flytende havvindmøller skal gi strøm til Gullfaks- og Snorre-feltene. Med den nye støtten til Sleipner har NOX-fondet snart bidratt med en milliard.

Les også

Johan Sverdrup kan bli den siste store norske «oljekjempen»: – Vi gjør alt for at den ikke skal bli det

Strømkabelen fra land og ut til feltsenteret på Johan Sverdrup-feltet (i lilla) skal også levere kraft videre til Ivar Aasen-feltet til Aker BP, Edvard Grieg-feltet til Lundin og Equinor-feltene Gina Krog, Sleipner og Gudrun.

Equinor

Lundin holder «strøm-løftet»

En annen viktig nyhet er at Edvard Grieg-feltet til oljeselskapet Lundin bli helelektrifisert, slik at både kraft- og varmebehovet til plattformen blir dekket med strøm fra land.

– Vi skal stenge gassturbinene for godt, sa Lundin Norway-sjef Kristin Færøvik under seansen mandag og la til at man ikke bare sparer penger til CO2-avgift og -kvoter, men at sikkerheten og regulariteten bedres.

Det var i fjor usikkerhet om Lundin og partnerne på Grieg-feltet ville gå for en full elektrifisering, eller om varmebehovet på plattformen fortsatt skulle dekkes med gasskraft.

Som E24 skrev i desember i fjor at Lundin anbefalte en løsning med full elektrifisering, slik at man kan stenge gassturbinene helt fra 2022.

Olje- og energiministeren var i desember også tydelig på at Grieg-feltet skal elektrifiseres i henhold til Stortingets vedtak.

– Den bekymringen mange har hatt kunne man spart seg for, spøkte Freiberg mandag.

Kommunikasjonsdirektør Frøydis Eldevik i Lundin Norway var i fjor tydelig på at selskapet hele tiden har hatt som intensjon å oppfylle Stortingets elektrifiseringsvedtak:

– Samtidig er det teknisk krevende og kostbart å bygge om en plattform i drift. Nå har vi kommet fram til at det er teknisk mulig og økonomisk forsvarlig å installere el-kjel, slik at begge gassturbinene på plattformen kan stenges ned når områdeløsningen er etablert, sa hun.

Det å koble Edvard Grieg-plattformen til landstrømmen som går via Johan Sverdrup-feltet vil i utgangspunktet kutte over 80 prosent av utslippene ved at man ikke lenger trenger å produsere strøm fra gassturbinene.

Ved å ikke bruke gass til å skape varme kutter man de siste prosentene.

Les også

Equinor venter lønnsom «trippeleffekt» fra gigantfelt: – Vanskelig å få noen bedre julegave

Ukjent prislapp

Ifølge tidligere utregninger som Equinor, Aker BP og Lundin gjorde før utbyggingen ble satt i gang ville en samordnet elektrifisering av Utsirahøyden koste «i overkant av 1.500 kroner per tonn CO2».

– Har man klart å redusere prisen for elektrifisering eller er prisen den samme?

– For Sleipner-lisensen ligger vi betydelig under det, sier Anders Opedal i Equinor.

– Vi ligger under det nivået, men jeg har ikke noe nytt tall å gå ut med i dag, sier Lundin Norway-sjef Kristin Færøvik.

– Vi bygger allerede 300 megawatt kapasitet for Johan Sverdrup-feltet, uten å øke kapasiteten får vi utnyttet kapasiteten maksimalt for å gi kraft til andre plattformer, sier Jez Averty, driftsdirektør for region Sør i Equinor.

– Man kunne kuttet mer utslipp andre steder?

– Dette er en løsning som er godt forankret. Det å få ned utslipp i alle sekotrer er en villet politikk, sier olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg.

Krevende forhandlinger

Det har etter det E24 kjenner til vært krevende forhandlinger på veien mot avtalen som nå presenteres.

Forhandlingene har også vært omfattende fordi aktørlisten i de forskjellige feltene til sammen blir lang: Operatørene Equinor, Lundin Norway og Aker BP, samt lisenspartnerne Petoro, Total, OMV, Wintershall, Spirit Energy, Neptune Energy, OKEA, KUFPEC, PGNiG, ExxonMobil, Lotos og Repsol, er alle på eiersiden i feltene.

Elektrifiseringen av Utsirahøyden gir 1,0 million av de 1,15 millioner tonnene med årlig kutt. De siste 150.000 tonnene kommer fra delektrifiseringen av Sleipner som skjer gjennom at man legger en ny strømkabel fra Gudrun-plattformen og bort til Sleipner innen 2022.

Konserndirektør Anders Opedal sier at han er glad for at alle selskapene i Sleipner-lisensen har blitt enige:

– Det har heller ikke vært rett fram å få til en teknisk og kommersiell løsning som møter behovene til alle lisensene, så her vil jeg takke alle selskapene og norske myndigheter som har bidratt til å sikre en maksimal og helhetlig utnyttelse av kraft fra land kapasiteten i området, sier Opedal.

– Kan løsningen utvides til flere felt?

– Avtalen muliggjør at kraften som Johan Sverdrup ikke benytter kan brukes på andre felt. Det vil spesielt gjelde i starten. I tillegg endrer kraftbehovet seg på feltene over tid og det kan muliggjøre nye koblinger i fremtiden, sier Opedal.

Den formelle investeringsbeslutningen i Sleipner-lisensen skal etter planen tas i andre kvartal 2020.

– Dette tiltaket er enda et eksempel på det gode arbeidet som industrien gjør, i godt samarbeid med norske myndigheter for å lykkes med ambisiøse utslippskutt på norsk sokkel. Omstillingen vi står overfor på norsk sokkel krever at vi klarer å redusere karbonavtrykk fra aktiviteten for å kunne ivareta og utvikle verdiene her, sier Arne Sigve Nylund, konserndirektør for norsk sokkel.  

Les også

Vil at halve omsetningen er «grønn» innen 2030

Les også

Equinors Hywind-partnere får rettighetene til å bruke teknologien på egne felt