Ptil har gransket gasslekkasje ved Åsgard: Kunne ha gått liv

En gasslekkasje ved Åsgard-feltet i mars kunne i verste fall ha tatt liv, sier Petroleumstilsynet i en granskingsrapport.

FANT AVVIK: Petroleumstilsynet har gransket en lekkasje ved Åsgard A-feltet, og sier at gunstig vær bidro til at gassen blåste bort fra riggen Deepsea Bergen. Statoil har beregnet at hvis gassen hadde antent på riggen så kunne det i verste fall ha gått liv, ifølge Ptil. Dette bildet av Åsgard A er tatt i oktober 2010.

Foto: Øyvind Hagen, Statoil
Publisert:,

Petroleumstilsynet har gransket en lekkasje av gass og kondensat fra en brønnramme knyttet til boreskipet Åsgard A den 10. mars i år.

Granskingen avdekket flere brudd på regelverket, skriver tilsynet.

Det er Statoil som er operatør for Åsgard A, som startet produksjonen i 1999. Samlet sett er Åsgard en av de største utbyggingene på norsk sokkel, med 63 produksjons- og injeksjonsbrønner fordelt på 19 brønnrammer på havbunnen.

Lekkasjen oppsto da Odfjell Drillings borerigg Deepsea Bergen skulle koble en brønn til en havbunnsramme tilknyttet Åsgard A, skriver Petroleumstilsynet.

Gassen som lekket ble observert som «yr eller lett regn» på havoverflaten, ifølge Ptil.

Ingen kom til skade i hendelsen, men Ptil valgte å granske hendelsen, som førte til at produksjonen fra brønnrammen det gjaldt var nedstengt i 28 dager.

I granskingsrapporten som nå er klar, påpeker Ptil fem avvik, blant annet knyttet til barrierer og risikovurdering.

Slik så det ut da gassen lekket fra en havbunnsramme tilknyttet Åsgard A den 10. mars 2017. Bildet er fra Petroleumstilsynets granskingsrapport.

Foto: Statoil via Petroleumstilsynet

Lekkasjen holdt på i 20 minutter, og det ble sluppet ut 31 tonn gass og 1,6 tonn kondensat, ifølge operatøren Statoil.

«Kunne medført dødsfall»

«Konsekvensen av hendelsen var at gass og kondensat strømmet ut i havet og atmosfæren. Strøm og vindretning var gunstig, slik at gassen i liten grad strømmet inn på Deepsea Bergen», skriver tilsynet.

Men ifølge Statoils analyser kunne utslippet i verste fall ha ført til antennbar gass i dekksåpningen (moonpool) om bord på Deepsea Bergen hvis værforholdene hadde vært mindre gunstige. En antennelse kunne ha fått store følger, skriver tilsynet.

«Analysene viser at antennelse av gassen ikke ville truet integriteten til innretningen, men at det kunne ha medført dødsfall dersom det hadde vært personell i området», skriver Ptil.

Les også

14 tonns kranbom falt ned på oljeplattform: – Kunne medført tap av menneskeliv

Ventil sto åpen

«Brønnen var på hendelsestidspunktet frakoblet, og blindflens var installert på tilknytningspunkt mot manifold. Lekkasjen oppsto da blindflensen ble fjernet», skriver Petroleumstilsynet i rapporten.

En isoleringsventil fra rørledningen på forgreningen (manifold) mot brønnen var ikke stengt, og det strømmet derfor gass og kondensat til sjøen.

Ptil sier at det er flere årsaker til at det ikke ble oppdaget at isoleringsventilen sto åpen før blindflensen ble fjernet, og at denne ventilen ikke ble testet og sikret.

I Ptils intervjuer kommer det frem at ansvaret for testing av barrieren ikke var tydelig plassert, og at det var uklart hvem som skulle teste manifoldventilen før blindflensen ble demontert. Tilsynet etterlyser bedre kommunikasjon.

«Drift mente at B&B (Boring og brønn drift nord i Statoil, journ.anm.) skulle gi beskjed til dem ved behov for testing, mens B&B mente at det var drift sitt ansvar å teste disse», skriver Ptil.

– Det er alvorlig

– Når jeg ser på alvorlighetsgraden her så syns jeg det er ganske skremmende at jeg ikke har hørt denne saken omtalt før, sier Per Steinar Stamnes til E24.

Stamnes er sokkelleder for Industri Energi i Statoil.

– Det er tøft å lese at det var et så stort utslipp, og at brønnrammen var stengt ned i hele 28 dager. Dette hadde potensial til å medføre dødsfall, ifølge tilsynet. Det er alvorlig. Man hadde litt tur, sier han.

Les også

Miljøorganisasjoner advarer mot kostnadskutt i oljebransjen

Verst ved vindstille

Ifølge Statoils simuleringer ville det verst tenkelige scenarioet være hvis det hadde vært vindstille da lekkasjen på havbunnen skjedde.

«Analysen konkluderer med at en eventuelt antennelse av lekkasjen trolig hadde resultert i en brann under innretningen (Lower deck) og en eksplosjon i det delvis innelukkede volumet over åpningen i dekket (moonpool)», skriver Ptil.

Trykket fra en eksplosjon kunne ha medført lokale eksplosjonsskader, men ville ikke ha truet integriteten til boretårnet eller Deepsea Bergen for øvrig, ifølge tilsynet.

«Eventuell tilstedeværelse av personell i disse områdene, riggens ytre område mot sjø og moonpool-området, må antas å kunne bli eksponert for laster med potensielt dødelig utfall», skriver tilsynet.

Les også

Så viktig er Statoil for norsk økonomi

Skal gå gjennom rapporten

Statoil må svare på hvordan selskapet vil håndtere avvikene innen 15. oktober.

– Vi har mottatt Petroleumstilsynets granskingsrapport og skal nå gå gjennom rapporten og gi tilbakemelding til tilsynet innen tidsfristen, sier Statoil-talsmann Eskil Eriksen til E24.

– Vi har selv gransket hendelsen, og sendte vår rapport til Ptil tidligere i sommer, sier Eriksen.