Bransjeorganisasjon vil få fart i norsk havvind: Vil hente gammelt prosjekt opp av skuffen

Regjeringen vil åpne tre nye områder for havvind på norsk sokkel, men det finnes allerede et godkjent prosjekt som har blitt liggende i skuffen i årevis. Nå blir det kanskje blåst nytt liv i prosjektet, som kan bli Norges første havvindpark.

Prosesseringsanlegget Nyhamna tar imot gass fra blant annet Ormen Lange-feltet til Shell og Aasta Hansteen-feltet til Equinor. Nå kan det bli mottageren av fornybar vindkraft om få år.

Prosesseringsanlegget Nyhamna tar imot gass fra blant annet Ormen Lange-feltet til Shell og Aasta Hansteen-feltet til Equinor. Nå kan det bli mottageren av fornybar vindkraft om få år.

Foto: Kværner
Publisert:

Selv om vindkraft til havs fortsatt ikke er lønnsomt uten en eller annen form for støtte, er energiformen i en rivende utvikling.

Torsdag kom nyheten om at Equinor og danske Ørsted kom seirende ut i auksjonene for to enorme utbygginger i henholdsvis New York og New Jersey i USA.

En rekke havvindanlegg er under planlegging verden over og flere norske selskaper har involvert seg på forskjellige måter. Blant dem er Aker Solutions som er med i utbyggingen av et anlegg utenfor kysten av California.

Her hjemme har vi så langt ikke fått noen havvindparker, og flere aktører har etterlyst en satsing. Regjeringen har nylig sagt de vil åpne tre områder for havvind: To i Nordsjøen og et i Barentshavet utenfor Hammerfest.

Utviklingen av disse ligger noen år frem i tid, men Norge kan få et anlegg på plass langt før det. Utenfor kysten av Møre og Romsdal ligger det nemlig et prosjekt som ble godkjent av myndighetene for 11 år siden.

I juni 2008 ga nemlig Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) konsesjon til Havsul I, men prosjektet har ligget brakk i årevis uten at en eneste vindmølle er satt opp eller kabel lagt.

Tanken bak prosjektet har vært å føre fornybar vindkraft inn til gassprosesseringsanlegget Nyhamna, som ifølge NVEs konsesjon er en «region med anstrengt forsyningssikkerhet».

Norwea, interesse- og bransjeorganisasjonen for vind- og bølgekraft, mener man nå må få igangsatt Havsul-prosjektet for igjen å kunne få ordentlig fart på flere havvindprosjekter i Norge:

Annonsørinnhold

– Vi må lære å krabbe før vi kan lære å gå, sier Andreas Thon Aasheim, spesialrådgiver i Norwea og fortsetter:

– For å få ned kostnadene på havvind må vi bygge i stor skala. Dette er et prosjekt som står klart til å bygges, og det er et prosjekt som kan bygges nå ved å videreutvikle betongteknologi som vi har fra offshorenæringen: Havsul.

PS! Equinor og partnerne på Snorre- og Gullfaks-feltene lanserte i fjor en plan om å bygge ut flytende havvindmøller i det som kalles Hywind Tampen. Partene vil søke om støtte fra Enova og Nox-fondet, og planlegger å ta en eventuell investeringsbeslutning i løpet av 2019.

Les også: Equinor vil bygge verdens største flytende havvindpark – i Korea

Les også

Freyr vil bygge batterifabrikk til 40 milliarder i Mo i Rana

Manglet lønnsomhet – endte i skuffen

Aasheim i Norwea sier at det eneste som gjenstår er at man får på plass en kommersiell avtale mellom utbyggerne av vindparken og eierne i Nyhamna-anlegget som skal ta imot strømmen. Norwea estimerer at en utbygging av Havsul vil koste rundt 10 milliarder.

– Erfaringene og teknologiutviklingen derfra kan man ta med seg opp til Hammerfest-området der regjeringen vil ha en vindpark for å elektrifisere Melkøya-anlegget, sier Aasheim.

Norwea peker på at det er et behov for Havsul-prosjektet fordi prosesseringsanlegget på Nyhamna får et økt kraftbehov ettersom anlegget får inn mer gass. Alternativet er at man ruster opp kraftnettet på land for at Nyhamna kan få mer strøm derfra, forklarer Aasheim.

– Vi mener at et bunnfast (ikke flytende, journ.anm.) anlegg på Havsul vil kunne bli bygget på markedsmessige vilkår, sier Aasheim.

Havsul I-prosjektet eies av selskapet Vestavind Offshore, som igjen eies av kraftselskapene BKK, som er største eier, Sunnhordland Kraftlag, Tafjord Kraftproduksjon, SFE Produksjon, Sunnfjord Energi og Sognekraft.

– Prosjektet ble lagt på is i 2012/2013 på grunn av lav lønnsomhet. På den tiden ga ikke utsiktene til elsertifikatmarkedet og kraftprisen grunn til å gå videre med prosjektet. Samtidig har det også skjedd store ting på teknologisiden i havvind siden den gang, sier Ketil Konglevoll, styreleder i Havsul, og leder for industrielt eierskap i BKK.

En annen sentral problemstilling er skatten.

Spørsmålet er om et havvindprosjekt som leverer strøm til et prosesseringsanlegg for gass skal beskattes under oljeskattesystemet med en skattesats på 78 prosent, eller den ordinære selskapsskatten som i 2019 er på 22 prosent.

Hvilket skatteregime som gjelder vil også få store innvirkninger på de økonomiske kalkylene til utbyggerne.

Ketil Konglevoll i BKK forteller at det uansett ikke er BKK og de andre kraftselskapene i Vestavind Offshore som har tenkt til å bygge ut anlegget.

De har nemlig inngått en avtale med det kanadiske energiselskapet Enbridge om at de har en opsjon på å overta prosjektet.

– Konsesjonen er gjeldende til årsskiftet 2019/2020, men i samråd med Enbridge har vi søkt om forlengelse av konsesjonen hos NVE. Utover det har vi ingen aktivitet, forteller Konglevoll.

– Så dere ser ikke for dere å utvikle prosjektet selv?

– Nei, ikke der vi er nå. Vi har inngått opsjonsavtalen med Enbridge som gir dem en eksklusiv rett til å utvikle prosjektet. Hvis de ikke benytter den opsjonen får vi se hva våre eiere vil gjøre med prosjektet, sier Konglevoll.

Les også

Otovo vil bli størst i Europa: Kaster seg på spansk gullrush for solceller

Ny studie skal være klar i høst

Det er Gassco som er operatør på Nyhamna-anlegget, et operatørskap de tok over fra Shell i 2017. Shell er fortsatt teknisk tjenesteyter på anlegget.

På eiersiden er begge disse selskapene, samt Equinor, Petoro, Ineo, Wintershall DEA, OMV, Total, North Sea Infrastructure, CapeOmega og ConocoPhillips.

Kommunikasjonsdirektør Randi Viksund i Gassco forteller at det i konsesjonen fra 2009 er en forutsetning for utbyggingen av Havsul at det er mulighet for å koble vindmøllene opp til Nyhamna-anlegget.

– Nå jobber Gassco med en teknisk studie for tilknytning av Havsul I til Nyhamna. Der skal vi levere de beste tekniske løsningene for en tilknytning og et kostnadsestimat. Rapporten skal leveres til høsten i løpet av tredje kvartal, sier Viksund.

Nyhamna-anlegget går i dag på en kombinasjon av elektrisk strøm og gasskraft. Derfor er det bare selve tilknytningen av et vindkraftanlegg som man må vurdere, ettersom selve anlegget allerede får dekket det meste av kraftbehovet fra strømnettet på land.

Det er Enbridge som har bestilt rapporten, og det er også de som beslutter om vindparken bygges ut eller ikke, forklarer Viksund.

– Det vil være positivt for regionen at det kommer inn mer elektrisk kraft, for i dag kjøper jo vi inn all kraften vi trenger i spotmarkedet, sier Viksund.

Les også

Kværner ser vind-muligheter fra California i vest til Japan i øst

Enbridge: Ingen beslutning i år

Kanadiske Enbridge skriver i en uttalelse til E24 at de er glade for å være i dialog med en rekke nøkkelaktører for å kunne levere det de beskriver som Norges første kommersielle offshore vindprosjekt.

Selv om den nye studien fra Gassco snart skal være klar, regner ikke Enbridge med å fatte en investeringsbeslutning med partner i år:

– Vi har ikke fattet en endelig investeringsbeslutning for å starte byggingen av prosjektet, og vi ser ikke for oss at vi vil gjøre det i løpet av det neste året ettersom vi fortsetter å gjennomføre utviklingsarbeid, skriver Mandy Dinning, strateg for samfunnskontakt og kommunikasjon i Enbridge.

Enbridge sier de forventer at prosjektet vil gi gode ringvirkninger, både miljømessig og økonomisk til regionen og at det vil bidra til Norges grønne omstilling.

– Vår intensjon er å inngå en kommersiell avtale med Nyhamna-anlegget for å levere en dedikert kilde til fornybar kraft, i tillegg til å bedre forsyningssikkerheten for anlegget, skriver Enbridge.

Selskapet sier at de regner med at kapasiteten på vindparken vil bli 300 til 400 megawatt. Ytterligere detaljer er ikke endelig avklart, ifølge selskapet.

Enbridge skriver at de ser muligheter for å investere mellom fem og ti milliarder dollar i havvind i Europa etter 2020. Selskapet har allerede eierandeler i prosjekter i Storbritannia (Rampion, Hohe See og Albatros).

Det kanadiske selskapet kjøpte seg i 2016 også opp i det franske offshore vindselskapet Éolien Maritime France.

Les også

Mener staten mangler havvind-strategi: – Har ikke satt noen tydelige mål

Les også

Vil åpne ett, kanskje to områder for havvind

Les også

Sikter mot kraftinvesteringer i milliardklassen i Finnmark

Her kan du lese mer om

Annonsørinnhold