Første langtidsvarsel for økonomien: Frykter ikke «haikjeften»

Snart kommer finansminister Siv Jensen med sitt første langtidsvarsel for norsk økonomi. Hun frykter ikke gapet mellom inntekter og utgifter – den såkalte «haikjeften».

NESTE GENERASJON: Finansminister Siv Jensen møter tredjeklassinger på Ullern videregående skole og forteller om arbeidet med perspektivmeldingen og fremtidens statsfinanser.

Foto: Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:,

31. mars gjør regjeringen opp regningen med kommende generasjoner.

Da presenterer finansminister Siv Jensen sin plan for hvordan Norge skal finansiere pensjoner og sosiale ordninger frem mot 2060, i den såkalte «Perspektivmeldingen».

Men allerede nå vil hun sparke i gang debatten om fremtidens finanser.

– Vi kommer til å bli likere andre land, i den forstand at den hyperavkastningen vi har fått fra olje- og gassrelatert næringsliv ikke kommer til å være like sterk, sier Jensen til E24.

– Men dette har vi visst lenge, sier hun.

Norge er et rikt land med mye penger i banken, men befolkningen er aldrende, og selv ikke oljefondet er stort nok til å kunne finansiere velferdsordningene.

Dermed risikerer neste generasjon å måtte velge mellom upopulære tiltak som dette:

  • øke skattene
  • kutte utgiftene
  • jobbe mer (eller mer effektivt)

Det som er nytt nå, er at Norge allerede har kommet dit vi trodde vi ville være rundt år 2030. Vi kan ikke lenger forvente at vi kan øke bruken av oppsparte oljepenger.

Les også

NHH-professor langer ut mot Siv Jensens oljepengebruk: – Rart de ikke har hatt guarden oppe

– Vi er jo kommet dit. Det kom som følge av oljeprissjokket i 2014. Det kom brått. Jeg har sagt mange ganger at jeg syns det var leit at den forrige regjeringen ikke forberedte oss bedre på dette, for vi må gjøre på en måte alt nå, veldig hurtig, sier Jensen.

– Da tenker du på effektivisering?

– Ja, og reformer. Man misbrukte den muligheten man da hadde. Men vi gjør ikke det, sier hun.

Jensen sier at hun vil drive Norge mer effektivt, og peker blant annet på at regjeringen har satt ned en produktivitetskommisjon, etablert et nytt veiselskap som skal effektivisere veibyggingen, og satt i gang en universitets- og høyskolereform.

– Jeg er bekymret

Arbeiderpartiet hevder på sin side at Solberg-regjeringen har økt pengebruken kraftig de siste årene, uten å få så mye igjen for det.

– Når jeg ser resultatene av den økonomiske politikken de siste årene så er jeg bekymret, sier Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson Marianne Marthinsen til E24.

Les også

Politikerne roper varsku: – Ny virkelighet for oljepengebruken i 2017

– Vi har satt av penger som skal dekke utgiftene til en aldrende befolkning fra 2020, men oljepengebruken har økt så mye at vi må begynne å trappe ned veksten i oljepengebruk allerede nå. De som skal ta ansvar for finanspolitikken får helt andre utfordringer enn før, med tøffere prioriteringer, sier hun.

Les mer: Politikerne roper varsku: – Ny virkelighet for oljepengebruken i 2017

– Frykter ikke «haikjeften»

Siv Jensen møter E24 på Ullern videregående skole, hvor hun har snakket med en gruppe tredjeklassinger om den kommende perspektivmeldingen og hvordan Norge må gjøre ting smartere i fremtiden.

Oljepengebruken nærmer seg toppen, men pensjonsutgiftene øker. Det økende gapet mellom statens oljeinntekter og utgifter er blitt omtalt som «haikjeften», uten at det gjør finansministeren særlig bekymret.

– Jeg er ikke skremt av dette i det hele tatt. Jeg ser at vi har store muligheter til å løse dette, til å sikre velferdssamfunnet vårt. Vi har et utrolig godt utgangspunkt, legger hun til.

VIDT GAP: Slik ble «Haikjeften» presentert i kortversjonen av stortingsmeldingen om pensjonsreformen - et gap mellom statens pensjonsutgifter og oljeinntekter som andel av brutto nasjonalprodukt.

Foto: Stortingsmelding 12, 2004-2005 - Pensjonsreform

– Det er egentlig bare relativt små justeringer som skal til underveis, som bidrar til at vi klarer å trygge dette også fremover, sier Jensen.

I forrige perspektivmelding i 2013 anslo den forrige regjeringen at gapet mellom statens fremtidige inntekter og utgifter kunne utgjøre hele 6 prosent av økonomiens størrelse i 2060. Med dagens økonomi ville det ha tilsvart 163 milliarder kroner.

Vil ikke øke skattene

Selv om det ventes underdekning på statlige budsjetter fremover, avviser finansministeren at skattene må opp for å sikre et bærekraftig system.

– Vi kommer til å peke på at det er flere måter å finansiere fremtidig velferd på. Det er ikke sånn som noen håper på – det er nesten sånn, i hvert fall når man hører på Arbeiderpartiet – at det eneste svaret er å øke skattene, sier Jensen.

MØTER UNGE: Finansminister Siv Jensen svarer på spørsmål fra en gruppe tredjeklassinger på Ullern videregående skole i Oslo.

Foto: Kjetil Malkenes Hovland

– Det er jo ikke sånn at det er enten-eller, og at vi må kutte stort og vi må øke skattene. Vi kommer også til å ha vekst. Derfor har vi også fokus på produktivitet, fordi det er en av nøklene til dette, og på utdanning som er en av nøklene til dette, legger hun til.

– Må finansieres

FOR LITE: Den svarte linjen viser hvor mye staten mangler for å betale for velferden fremover, eller inndekningsbehovet. Grafen er hentet fra den forrige perspektivmeldingen i 2013. Denne måneden presenterer Siv Jensen nye regnestykker i en oppdatert perspektivmelding.

Foto: Finansdepartementet

Arbeiderpartiet har åpnet for å øke skattene med 15 milliarder kroner i neste periode, for å finansiere økende utgifter. Marthinsen påpeker at det er lite rom for videre økninger i oljepengebruken.

– Samtidig blir det økte utgifter til forsvar, Nasjonal transportplan og pensjoner. Regjeringen må svare på hvordan dette skal finansieres, sier hun.

– Vi er enige i at det skal brukes mye på samferdsel, men det må jo finansieres. Skattekutt på toppen som ikke har effekt gjør oss ikke bedre i stand til å takle de langsiktige utfordringene.

Marthinsen er bekymret for arbeidsledigheten og vil også investere mer i å unngå at unge havner utenfor arbeidslivet.

– Der er det mange utfordringer regjeringen ikke har tatt tak i, sier hun.

Les også

Aps programforslag: Vil øke skattene med inntil 15 milliarder

Europas eksempel

I forrige perspektivmelding i 2013 pekte Stoltenberg-regjeringen på gjeldskrisen i Europa, og advarte om risikoen for store skatteøkninger eller kraftige nedskjæringer, hvis man ikke makter å gjøre nødvendige justeringer i offentlige budsjetter.

- Erfaringer i gjeldstyngede europeiske land de siste årene illustrerer tydelig hvor smertefullt det kan bli når nødvendige endringer utsettes i det lengste. Det er viktig å handle i tide, skrev Stoltenberg-regjeringen for fire år siden.

Les perspektivmeldingen for 2013 her

NYERE HAIKJEFT: Linjene viser økningen i statens utgifter til trygder og pensjoner og antatt avkastning fra Oljefondet frem mot 2060, målt i prosent av brutto nasjonalprodukt for fastlands-Norge.

Foto: Mork-utvalget
Les også

LO-lederen frykter for folks pensjoner

Les også

Traust rapport kan sette fyr på lønnsoppgjøret

Les også

Slik rammes pensjonister av Støres skatteplan