Statoil klare til å bygge ut enda et felt: Vil bruke 3,5 milliarder på Utgard

Over 30 år etter at funnet ble gjort er Statoil nå klare for å bygge ut Utgard-feltet over grensen til Storbritannia. Tord Lien forventer å få flere utbyggingssøknader på sitt bord innen nyttår.

SOMMER-PUD: Oljeminister Tord Lien (t.v.) fikk tirsdag overlevert Plan for utbygging og drift (PUD) for Utgard-feltet av Statoils Atle Reinseth.

Foto: Marius Lorentzen E24
Publisert:,

OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTET (E24): Atle Reinseth, direktør for tie back- og brownfield-prosjekter i Statoil hadde sammen Utgard-direktør Tom Elseth tatt turen til olje- og energiministerens kontor tirsdag.

Der kunne han overlevere søknaden om utbygging og drift (PUD) for Utgard-feltet. Statoil opplyser tirsdag at prosjektet har en ramme på 3,5 milliarder kroner og at produksjonen skal i gang mot slutten av 2019.

Den opprinnelige planen var at utbyggingsplanen skulle sendes inn i begynnelsen av 2016, ifølge opplysninger fra Oljedirektoratet. Deretter skulle man etter planen ta en endelig investeringsbeslutning innen utgangen av året, med en påfølgende produksjonsstart i 2020.

Feltet skal kobles tilbake til Sleipner-feltet, som vil motta gassen.

Det har tidligere vært estimert at prosjektet vil koste mellom 4,0 og 4,5 milliarder kroner, ifølge Sysla/Offshore. Aker Solutions har tidligere blitt tildelt kontrakter for å gjøre det innledende ingeniørarbeidet for prosjektet. Feltet ble funnet i 1982 men har altså ikke blitt utviklet før nå.

Kostnadsnivået har man altså klart å redusere kraftig, men Statoil mener det er muligheter for å få ned kostnadene enda mer, uten at de vil tallfeste det per dags dato.

– Det er gjort et betydelig forbedringsarbeid, forklarer Atle Reinseth, og legger til:

– Det gjør at prosjektet også er lønnsomt med dagens olje- og gassprisregime.

Begeistret statsråd

Olje- og energiminister hadde første dag tilbake på jobb etter ferien tirsdag, og la ikke skjul på at han er fornøyd med starten så langt:

– Dette var en gledelig måte å starte høsten på. Det er krevende tider i industrien, men dette er et glimrende eksempel på det gode forbedringsarbeidet som nå gjøres, sa Lien etter at han fikk overlevert søknaden.

– Det snakkes om flere andre prosjekter i næringen nå. Tror du at du får flere søknader om utbygginger innen den nærmeste tiden?

– Dette (prosjektet, journ.anm.) viser at det gjøres en god jobb i industrien med å få ned kostnadene, og det er det som gjør at vi får slike prosjekter, sier Tord Lien til E24, og fortsetter:

– Vi har grunn til å tro at vi får flere PUD’er før jul. Det jobbes godt med en rekke prosjekter, men det er klart at det i krevende tider må jobbes hardt.

Jevn flyt til Sleipner

Produksjonen vil komme opp i så mye som 44.000 fat oljeekvivalenter på topp, ifølge olje- og energiminister Tord Lien. Statoil anslår det at det ligger 56,4 millioner utvinnbare fat oljeekvivalenter på feltet.

Selv om funnet ble gjort på 80-tallet er det altså først nå at det blir bygget ut. Gjennom årene er det kapasiteten på Sleipner-installasjonen som har vært den store flaskehalsen.

Med oppstart i slutten av 2019 planlegger Statoil at ressursene fra Utgard skal komme inn som en erstatning for den produksjonen som forsvinner etter hvert som Sleipner-produksjonen avtar og Gudrun-feltet går ut av sin platåproduksjon (toppnivået i produksjonssyklusen). Når Utgard kommer inn er ombyggingen på Gina Krog og Gudrun ferdige, og dermed får man plass til Utgard-produksjonen, forklarer Tom Elseth, prosjektdirektør for Utgard.

– Det er veldig tidsriktig å gjennomføre Utgard nå, både for å gjenbruke prosesseringskapasiteten på Sleipner og for å få utnyttet infrastrukturen videre til Kårstø for væskeproduksjonen og Gassled til Storbritannia for gassen, forklarer Atle Reinseth.

– Hvor viktig er det å få inn Utgard-produksjonen med tanke på levetiden til Sleipner-feltet?

– Det er et godt bidrag for Sleipner-anlegget. Det gjør også at det blir flere fat å dele kostnadene på, på samme måte som Gina Krog og Gudrun bidrar. Det gjør også at Sleipner kan opprettholde sin produksjon lenger, sier Reinseth.

Etter planen skal ressursene fra Utgard, som inneholder relativt mye CO₂, behandles på Sleipner. Deretter sendes væsken til Kårstø på fastlandet og tørrgassen inn i Gassled-rørledningen.

Kontraktene kommer raskt

Gass- og kondensatfeltet Utgard strekker seg over grensen fra norsk sokkel og over til britisk side, og var tidligere kjent som Alfa Sentral. Statoil har den siste tiden sikret seg full kontroll og eierskap i Utgard-feltet på britisk side.

Den 1. juni inngikk selskapet en avtale med JX Nippon om å overta deres eierandel på 45 prosent samt operatørskapet i lisens P312. I oktober og desember i fjor sikret Statoil seg eierandelene til henholdsvis First Oil og Talisman Sinopec.

På norsk side er Statoil også operatør i lisens PL406 med en eierandel på 62 prosent.

Les også

Snorre 2040-prosjektet går videre: Vil bygge subsea-løsning

Statoil vil tildele kontrakter relativt raskt for Utgard-prosjektet.

Det første som kommer er kontraktene for ombyggingen på Sleipner, slik at anlegget der kan ta imot produksjonen fra Utgard. Deretter vil man også tildele kontrakter for boring- og brønnarbeid, havbunnsinstallasjonene med rørledninger og navlestrenger, samt selve installasjonen av dette.

– Alle de mest vesentlige kontraktene blir tildelt i løpet av høsten og første kvartal 2017, sier Reinseth.

Statoil har også levert en utbyggingssøknad til britiske myndigheter i Aberdeen tirsdag. Blant annet må man avklare ressursfordelingen mellom Storbritannia og Norge.

– Ser dere noen mulige forsinkelser eller utfordringer som følge av at feltet strekker seg over landegrensen?

– Vi har hatt en god dialog med OGA (britiske oljemyndigheter, journ.anm.) og norske myndigheter. Den kommer vi til å opprettholde fremover (…) Vi ser ikke at utbyggingsløsningen vi har valgt byr på noen utfordringer i så måte, sier Elseth.

Prosjekter hentes ned fra hyllen

Både før og etter at oljeprisen begynte å falle har flere nye prosjekter blitt satt på vent. Et høyt kostnadsnivå kombinert med lavere oljepriser gjorde det vanskelig å forsvare mange av utbyggingene.

Det som trolig er det første og største eksempelet er Johan Castberg. Allerede i juni 2013 varslet daværende Statoil-sjef Helge Lund at prosjektet måtte gjennomgås på nytt fordi lønnsomheten ikke var god nok.

Den siste tiden har det imidlertid vært flere eksempler på at prosjekter nå får rulle videre, ofte fordi man har klart å få ned den estimerte utbyggingskostnaden markant. Dette har man som regel fått til i en kombinasjon av lavere priser ute hos leverandørene, forbedrede prosesser og ved å gjøre prosjektene mindre kompliserte og omfattende.

Et eksempel på dette er satellittutbyggingen Vestflanken 2 på Oseberg-feltet. Statoil tok i desember i fjor turen innom oljeminister Tord Liens kontor for å overlevere utbyggingssøknaden til dette prosjektet.

Les også

Zidane kan bidra til løft i oljeinvesteringene i 2017

Dette prosjektet og Utgard-feltet er bare to av flere prosjekter som nå rykker fremover. I år og neste år kan vi vente at det også vil komme søknader om å få bygge ut blant annet:

Ifølge Sysla/Offshore kan oljeministeren også forvente å få utbyggingssøknader for Centricas Oda og Statoils Astero-prosjekter i løpet av året.

På toppen av disse kan utbyggingen av Johan Castberg i Barentshavet komme. Etter flere utsettelser annonserte dagens Statoil-sjef, Eldar Sætre, i januar at man hadde klart å kutte prosjektets utbyggingskostnad med 40 til 50 milliarder kroner, og at man planlegger en endelig investeringsbeslutning innen utgangen av neste år. Produksjonen skal etter planen i gang i 2022.

Disse nye prosjektene kommer i tillegg til prosjekter som allerede er under utbygging, som Johan Sverdrup (fase én), Maria, Aasta Hansteen, Gina Krog, Ivar Aasen og Martin Linge.

Totalt summerer prosjektene som har fått grønt lys av myndigheter (PUD-søknad) seg til 358,5 milliarder kroner, ifølge tall fra statsbudsjettet.

Les også

Lundin-sjefen: Oljeprisfallet er en perfekt storm for Johan Sverdrup

Les også

– Brasil er et av markedene vi har størst tro på

Les også

Statoil gikk med underskudd i andre kvartal