Gigant-vindturbin kan bli hele 14 megawatt: – Fortsatt mye å gå på

GE skal teste en vindturbin på opptil 14 megawatt. Større turbiner kan gjøre havvind i Europa lønnsomt uten subsidier om få år, tror aktører i vindbransjen.

ENORM STØRRELSE: Amerikanske General Electric skal teste verdens største vindturbin i Nederland. Kapasiteten er tidligere oppgitt til 12 megawatt, men ifølge data selskapet selv har oppgitt kan den bli opptil 14 megawatt, ifølge Wind Power Monthly. Dette er GEs illustrasjon av vindturbinen Haliade X. Større turbiner vil bidra til lavere kostnader.

Foto: General Electric
Publisert:

I fjor varslet amerikanske General Electric at selskapet ville begynne å produsere vindturbinen Haliade-X på hele 12 megawatt.

Nå skriver Wind Power Monthly at turbinen kan bli på hele 14 megawatt.

Det vil i så fall gi enda et stort fremskritt i lønnsomheten for havvindkraft. De største vindturbinene som er i bruk i dag er danske Vestas’ turbiner på opptil 9,5 megawatt.

– Den virkelig store nyvinningen i denne GE-turbinen er rotoren. Den har lengre blader og et enormt mye større rotorareal enn dagens turbiner. Den har også potensial for videreutvikling og optimalisering, sier prosjektleder Pål Preede Revheim ved Nasjonalt vindenergisenter på Smøla til E24.

– Med tanke på hvor mye energi rotoren klarer å fange, så er det fortsatt mye å gå på. Nå tester de turbinen med kapasitet på 12 til 14 megawatt, men det skulle ikke forundre meg om de etter hvert kan nå opp i 15 til 17 megawatt, sier han.

Les mer: Lengre blad enn en fotballbane: Dette blir verdens største vindmølle

Les også

Lengre blad enn en fotballbane: Dette blir verdens største vindmølle

Reduserer kostnadene

Økt størrelse på vindturbinene gir en betydelig økt produksjon av strøm, og vil dessuten redusere kostnadene mye for utbyggere som norske Equinor og danske Ørsted, fordi man behøver langt færre turbiner per anlegg.

Havvinden har lenge slitt med høye kostnader sammenlignet med vindkraft på land, som i mange tilfeller er lønnsomme uten subsidier. Fortsatt må det holdes auksjoner og gis statsgarantier for at havvind skal bygges ut.

Men med syvmilssteg i størrelsen og effektiviteten på turbinene både på land og til havs er det mulig at vindkraften vil bli enda mer lokkende for en verden som er på desperat jakt etter å redusere CO₂-utslippene og nå klimamålene i Parisavtalen.

– En del havvindprosjekter er vunnet med nullbud, inkludert i Tyskland og Nederland. Disse er priset basert på at turbiner på 12–15 megawatt er klare kommersielt rundt 2022-2025, sier Revheim.

– Akkurat hva som ligger til grunn når det gjelder vindestimater i disse prosjektene er ikke godt å si, men det var mange aktører som leverte nullbud. Så det er tydelig at mange og store aktører mener at de skal klare å gå i pluss tidlig på 2020-tallet, basert på dagens prognoser om strømpriser, vindforhold og turbinstørrelse, sier han.

Les også

Vattenfall vant budkamp mot Statoil: Bygger første havvindpark uten statsstøtte

107 meter lange blader

Informasjonen om den enorme GE-turbinen fra det amerikanske selskapet kommer frem i data GE oppgitt til myndighetene i forbindelse med at en prototyp av turbinen skal testes ut i nederlandske farvann.

Turbinen er 135 meter høy, og med 107 meter lange blader vil vingespissene rage 245 meter opp i luften. Revheim tror turbinene kan bli enda større, men sier at kostnadene og logistikken er en utfordring.

– Allerede på GE-turbinen så er du forbi alle andre industrier på komponentstørrelse, sier han.

– En ting det har vært skrevet lite om er at det er tvilsomt om dagens største installasjonsfartøyer kan håndtere disse turbinene. Det er allerede få fartøyer som kan installere dagens største enhet, som er Vestas' turbin på 9,5 megawatt, sier Revheim.

– Dette kan være en forretningsmulighet for norske aktører?

– Ja, og der er de på. Det finnes konsepter hos norske verft for fartøyer som kan installere disse turbinene som vil komme, sier Revheim.

Blant disse er Ulstein verft, som nylig presenterte designet for et oppjekkbart skip som kan håndtere neste generasjons turbiner på 15 megawatt. Skipet skal ha en kapasitet på åtte turbiner på 8 megawatt hver eller fire turbiner på 15 megawatt hver.

(saken fortsetter under bildet)

ENORME TURBINER: Nye og enda større vindturbiner krever større installasjonsskip. Dette er Ulstein verfts design for et oppjekkbart installasjonsskip for havvind som skal kunne håndtere turbiner på opptil 15 megawatt.

Foto: Ulstein verft

– Blir jo mer synlige

Større turbiner gir større synlighet i landskapet eller i horisonten, men samtidig gjør de at kostnadene faller og at du trenger færre turbiner enn du ellers ville ha gjort.

– Da jeg begynte i Norwea for ti år siden var de største turbinene 2,3 megawatt, og mange trodde at noe større ikke var mulig, sier daglig leder i Norwea, Øyvind Isachsen, til E24.

– Nå får vi turbiner på fem megawatt på land i Norge. Da gir parkene mye mindre naturinngrep fordi du trenger færre turbiner, men de blir jo mer synlige, sier Isachsen.

Han er optimistisk til at stadig fallende kostnader innen havvind vil kunne bidra til fortsatt utbygging i årene som kommer.

– En turbin på 15 megawatt til havs vil gi større effektivitet og færre turbiner å vedlikeholde. Da kan man spørre seg om fremtiden er elektroner eller hydrokarboner, sier Isachsen.

Les også

Vindkraft sto for 14 prosent av Europas strøm

Trenger færre turbiner

Med en produksjon på 67 gigawattimer årlig trengs det bare 15 turbiner på 12 megawatt for å produsere én terawattime strøm. Selskapet har hittil ikke oppgitt mulig produksjon for en eventuell 14 megawatts turbin.

– Hva har skjedd med lønnsomheten i havvind de siste årene?

– Lønnsomheten har blitt veldig, veldig mye bedre. Stort sett alt av kostnadskurver faller, og de faller fort, sier Revheim.

– Jo større rotor, jo bedre lønnsomhet. Klarer man å bikke markant over 10 megawatt er man fort på nivå med landbasert vindkraft, sier han.

Landbaserte vindparker i Norge er ifølge aktører i vindbransjen lønnsomme ved en kraftpris helt ned på rundt 30 øre kilowattimen. Revheim tror havvind har et stykke igjen, men at den kanskje kan komme ned i 45–50 øre kilowattimen utpå 2020-tallet.