Miljødirektoratet kalte inn ekstern hjelp i Troll-saken: – Spørsmålet er hva som er godt nok

Miljødirektoratet måtte kalle inn ekstern bistand for å vurdere Statoils søknad om endrede krav til deteksjon av oljeutslipp. Etter halvannet år venter Statoil fortsatt på et vedtak i saken.

Miljødirektoratets kontorer på Helsfyr i Oslo

Kristin Kinck Rannem
Publisert:,

E24 har avdekket hvordan norske myndigheter i april 2013 avdekket at Statoil ikke klarer å etterleve kravet om å oppdage et oljeutslipp innen tre timer på Troll-feltet.

Fremfor å iverksette tiltak og investere i teknologi som kunne rettet avviket, satte Statoil i gang en prosess der de har søkt om å få lempet kravene.

Søknaden ble sendt i januar 2014, men Miljødirektoratet har fortsatt ikke konkludert i saken. Direktoratet vil heller ikke fastsette en frist for når avgjørelsen skal være klar.

Mange innvendinger

Som E24 har skrevet ønsker Statoil at alt utenom de største lekkasjene og en utblåsning skal oppdages innen 24 timer, mot dagens krav på tre timer. Det kan i verste fall bety at 240.000 liter olje kan lekke ut før noen skal oppdage det.

Miljødirektoratet opplyser til E24 at Statoil faktisk har moderert seg. I første omgang søkte de nemlig om at et utslipp på opp til 10 kubikkmeter i timen kunne foregå i fire døgn før man skulle oppdage det. Det innebærer et utslipp på opp til 960.000 liter olje.

Direktoratet skal imidlertid ha avvist dette umiddelbart, og behandler nå søknaden som står beskrevet i tabellen. Det betyr at alt annet enn utblåsninger og gigantlekkasjer i hovedsak skal oppdages innen 24 timer.

Les også

– Vi har en helt forsvarlig virksomhet og vi har kontroll med det vi driver med

Etter at søknaden ble mottatt, har det pågått en løpende brevveksling og møteaktivitet mellom Statoil og direktoratet. Direktoratet har sendt flere brev tilbake der de ber kommer med en rekke innvendinger og ber Statoil forklare en rekke punkter:

  • Direktoratet har bedt om en forklaring på hvordan Statoils nye krav til fjernmåling skal bidra til å redusere miljøskade.
  • I et brev skriver de at «vi savner en kritisk vurdering av forslaget til ytelseskrav i retningslinjene i søknaden. Etter vår vurdering er kravene satt på en måte som "tillater" større utslippsmengder før Statoil mener det er nødvendig å detektere for deretter å aksjonere».
  • Direktoratet beskriver Statoils forslag til krav slik: «Med slike krav til deteksjonstid kan vi ikke se at de anbefalte nivåene for varsling og melding av akutt forurensing (...) kan følges».

– En komplisert sak

I prosessen har Miljødirektoratet blant annet måttet hente inn ekstern ekspertise for å vurdere søknaden. Det skjedde i november i fjor.

Seksjonsleder for petroleumsseksjonen i Miljødirektoratet, Hanne Marie Øren, forteller til E24 at de fortsatt ikke har konkludert i saken, og at man håper å få en avklaring innen utgangen av året.

Hanne Marie Øren, seksjonsleder for Petroleumsseksjonen i Miljødirektoratet

– Vi har vært i dialog med selskapet i en periode. Spørsmålet her er jo hva som er godt nok og man skal veie miljøhensyn, kostnader og teknologiske muligheter opp mot hverandre, sier Øren.

Hun forklarer den lange tiden det har tatt med å behandle saken med at det har vært en komplisert sak, der man har måttet sette seg inn i hvilke teknologier som finnes, muligheter og begrensninger med de ulike teknologiene og hva kostnadene er. Seksjonslederen bekrefter at det er mange i næringen som venter på konklusjonen til direktoratet.

Hun bekrefter at beslutningen deres vil skape en presedens, i form av at direktoratet trolig vil åpne for differensierte krav, slik som Statoil ønsker. Hun understreker at det ikke vil bli noen presedens når det gjelder mengdene og tidsperiodene.

– Vi vet at nye krav vil bli studert nøye av alle aktørene, men det er stor variasjon mellom feltene offshore, både i miljørisiko de representerer, hvilken type innretninger som er på feltet og dermed hvilke tekniske løsninger som er egnet. Kravene vil derfor kunne variere fra sted til sted.

– Dere konkluderer med at Statoil ikke innfrir kravene på Troll, men de har jo ikke radarovervåkning av utslipp på noen andre plattformer. Betyr det at store deler av norsk sokkel faktisk har et pågående avvik fra kravene til deteksjon innen tre timer?

– Kravene har ikke skilt på små og store utslipp og det er nok mange som sliter med responstidskravet for de små utslippene. Når det gjelder de store utslippene er det vår formening at Statoil og operatørene har et bra system for å oppdage det, sier Øren.

Mener kravet er vanskelig å etterleve

– Hvorfor krever dere ikke at Statoil installerer radarovervåkning for utslipp når andre operatører har installert det?

– Vi vil ikke kreve at en spesiell teknisk løsning skal velges, men må nå i denne saken vurdere om det Statoil foreslår er tilstrekkelig for de utslippene som kan inntreffe og den miljørisiko de representerer.

– Er det ikke litt spesielt at Statoil svarer på et avvik fra reglene med å foreslå å senke kravene fremfor å rette det?

– De erkjenner at kravet om deteksjon innen tre timer, et krav der det ikke spesifiseres mengde eller tykkelse på oljeutslippet, er et krav som ikke kan etterleves. Det erkjenner vi også.

Øren sier at dette er en erkjennelse direktoratet har kommet til de siste årene, og at det ikke er noe de har kommet frem til etter at Statoil sendte søknaden.

– Ifølge kriteriene i de kravene Statoil foreslår, kan man i verste fall risikere at opp til 240.000 liter olje lekker ut på et døgn før noen skal oppdage det. Ville det vært et stort utslipp?

– 10 kubikkmeter er ikke isolert sett et stort utslipp. 10 kubikkmeter per time over den perioden du nevner er et utslipp som raskt bør oppdages, og som vi mener det er systemer som eksisterer per i dag for å oppdaget det raskt, sier Øren.

Les også

– Vi har en helt forsvarlig virksomhet og vi har kontroll

Les også

Statoil klarer ikke oppdage utslipp slik de skal: Har bedt myndighetene lempe på kravene

Les også

Leverandørindustrien venter spent på høstens kontraktrush

Her kan du lese mer om