Analytiker: Totals Iran-exit bidro til oljepris-rekord

Den franske oljegiganten Total besluttet onsdag å trekke seg ut av et stort prosjekt i Iran. Det er de ikke alene om.

FORLATER PROSJEKT: Franske Total kunngjorde onsdag at de trekker seg ut av gassfeltet South Pars (bildet), i påvente av forsikringer mot nye sanksjoner fra USA.

Foto: Tima Reuters / NTB scanpix
Publisert:

For første gang siden 21. november 2014 steg oljeprisen over 80 dollar fatet klokken 11.48 på nasjonaldagen.

Analysesjef Bjarne Schieldrop for råvaremarkedene i SEB mener den franske oljekjempen Total må tillegges en del av «skylden» for milepælen i prisen per oljefat.

Onsdag skrev selskapet i en pressemelding at de kan bli nødt til å trekke seg ut av et stort prosjekt ved gassfeltet South Pars i Iran etter USAs exit fra atomavtalen, med mindre de får fritak som beskytter Total mot ytterligere amerikanske sanksjoner for å drive forretning i landet.

USAs president Donald Trump erklærte som kjent den 8. mai at USA trekker seg fra atomavtalen med Iran og gjeninnfører sanksjonene mot landet.

– Totals melding onsdag (...) bidro til å drive Brent-oljen opp til 80 dollar fatet. Det bekrefter at europeiske selskaper med forretnings- og bankaktivitet i USA ikke har råd til å stå opp mot USAs Iran-sanksjoner med mindre de får forsikringer mot potensielle ytterligere sanksjoner for aktivitetene i USA, skriver Schieldrop i sin morgenrapport fredag.

– Men enda viktigere, etter vårt syn, bekrefter dette at Total antagelig ikke tror at denne situasjonen mellom USA og Iran kommer til å gå over med det første, legger han til.

Les også

Råvareanalytiker venter enda høyere oljepris neste år

– Som å si «ingen løsning i sikte»

Total sier ifølge BBC at selskapet har brukt i underkant av 47 millioner dollar, tilsvarende 381 millioner kroner, på prosjektet i Iran så langt. Dermed vil ikke exiten fra prosjektet påvirke selskapets målsetting i produksjonsvekst.

Dersom Total trodde at en ny atomavtale ville bli inngått innen et år eller så, ville de sannsynligvis ha valgt å sette investeringene på vent, mener Schieldrop.

– Det å trekke seg ut av South Pars (med mindre de får fritak) er i bunn og grunn det samme som å si «det er ingen løsning i sikte på lang tid», skriver han videre.

SEB-analytikeren tror sjansen for at Total får et slikt fritak er liten, all den tid USA nå ønsker maksimal effekt av sanksjonene mot Iran.

– For oss virker det usannsynlig at vi vil få se en ny atomavtale med Iran med det første. Det ser mer ut som at USA sammen med Israel og Saudi-Arabia ønsker å bremse Irans økende politiske innflytelse i Midtøsten så mye som mulig så lenge som mulig, heller enn å finne frem en atomavtale som er akseptabel for Iran, skriver han.

Les også

Oljegigant struper kriserammede Venezuelas eksport: – Verre enn sanksjonene

DNB: Pilene vil fortsatt peke opp

SEB frykter videre at dette kan lede til en eskalerende radikalisering i Iran, og muligens en gjenoppvåkning av Irans anriking av uran, noe som igjen vil føre til flere sanksjoner, hvor EU kan komme til å tilslutte seg USA.

Også sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets registrerer at oljeprisen bikket 80 dollar fatet under grunnlovsfeiringen.

– Siden har den kommet litt ned igjen, men kombinasjonen av sterk global etterspørsel, OPEC-kutt, en avlyst Iran-avtale og økonomisk kollaps i Venezuela gir grunn til å tro at pilene kan komme til å peke videre oppover på kort sikt, skriver Haugland i sin rapport.

Vil OPEC tråkke på bremsen?

Nordea-strateg Joachim Bernhardsen er enig i at opp er veien på kort sikt, men legger til at oppsiden på lengre sikt vil begrenses av økt tilbud fra amerikansk skiferolje, samt muligheten for at OPEC og deres samarbeidspartnere igjen øker produksjonen.

– Nye sanksjoner fra USA mot Iran samtidig som det kommer mindre olje fra Venezuela bidrar til å trekke oljeprisen opp. Geopolitisk uro på toppen av produksjonskuttene fra Russland og OPEC gir en strammere tilbudsside enn vi har sett på lenge. Samtidig er det god vekst i etterspørselen i takt med god vekst i verdensøkonomien. Den høye oljeprisen reiser spørsmålet om når OPEC igjen vil tråkke på gasspedalen. Signalene fra OPEC og Saudia Arabia er at vi ikke er der enda, men etter hvert som oljeprisen tikker oppover øker nok uroen innad i OPEC for at den høye oljeprisen kan slå tilbake i form av lavere etterspørsel. Det internasjonale energibyrået nedjusterte på onsdag sine anslag for etterspørselsveksten i år, skriver Bernhardsen.

Les også

Russiske selskaper vil kunne tjene på USAs skroting av Iran-avtalen

Flere selskaper ut

Tyske Allianz og danske Mærsk Tankers har også uttalt at de trapper ned driften i Iran, skriver Reuters.

Mærsk sier de vil overholde inngåtte kontrakter, men trappe ned til 4. november, slik det amerikanske sanksjonsregimet krever, opplyste selskapet torsdag.

En del av de amerikanske sanksjonene mot Iran trappes opp etter en 90-dagersperiode, mens enkelte av sanksjonene først trer i kraft etter 180 dager. Dette gjelder blant annet oljehandel med Iran, og dermed er fristen satt til november.

Også administrerende direktør Joe Kaeser i tyske Siemens har sagt til CNN at det ikke lenger er mulig for selskapet å drive forretninger med Teheran.

Ifølge iransk statlig fjernsyn vil imidlertid det britiske konsortiet Pergas International Consortium Colin Rowley trosse sanksjonene. Selskapet skal onsdag ha undertegnet en kontrakt med iranske myndigheter om utvikling av et oljefelt sør i Iran, skriver NTB.

Her kan du lese mer om