Grepene som kan gjøre karbonfangst subsidiefritt

Regjeringen vurderer om man skal gå videre med de to pilotanleggene for karbonfangst i Norge. I mellomtiden legger Zero frem en rapport for å gjøre teknologien uavhengig av offentlig støtte i fremtiden.

Norcems sementfabrikk i Brevik er et av anleggene som kan få et system for karbonfangst i fremtiden. Arkivbilde.

Foto: Janne Møller-Hansen VG
Publisert:

Klimastiftelsen Zero har sett på hvordan karbonfangst- og lagring kan bli lønnsomt i stor skala, og ikke bare et statsstøttet pilotprosjekt.

– Verden styrer mot tre grader oppvarming. Jo lengre vi utsetter utslippskutt, jo raskere må reduksjonene skje, og jo mer CO₂ må fjernes fra atmosfæren, skriver klimastiftelsen Zero i et fersk notat.

Der konkluderer de med at karbonfangst og -lagring (kalt CCS) er avgjørende hvis man skal nå det såkalte 1,5-gradersmålet, altså at den globale oppvarmingen skal holdes innenfor et gjennomsnittlig løft på 1,5 grader.

Det er særlig hvis klimatiltakene kommer så sent at man ikke klarer å holde verden innenfor det estimerte «karbonbudsjettet» at teknologien vil være nødvendig. Budsjettbegrepet beskriver den totale mengden klimagasser som klimaet tåler, summert opp gjennom historien.

Zero mener også at «kostnadene for å nå klimamålene vil kunne bli større» uten CCS, og viser til FNs klimarapport fra 2014.

Avgifter og krav

De to prosjektene som vurderes i Norge, avfallsanlegget på Klemetsrud og sementfabrikken til Norcem i Brevik, vil kunne redusere utslippene med rundt 800.000 tonn med karbonfangst.

Dette er peanøtter mot hva man kan få til hvis CCS-teknologien blir lønnsom slik at bedrifter selv tar den i bruk:

– To prosjekter kan alene bidra til essensiell teknologiutvikling for årlige utslipp av
milliarder tonn CO₂ verden over. Det vil gjøre en stor forskjell, og noen må være først ute og vise at det er mulig, skriver Zero.

Zero viser til beregninger som beregner at husholdningenes regning for renovasjon vil øke med rundt 20 prosent med fangst og lagring av CO₂ ved brenning av søppel, mens prisen på betong vil øke med mellom 20 og 40 prosent avhengig av kostnadsnivået.

Organisasjonen har i notatet vurdert grep som må tas for at CCS faktisk blir tatt i bruk i stor skala, gjennom at de ekstra kostnadene det vil påføre industribedriftene med store utslipp kan dekkes inn gjennom prisene de kan ta for produktene sine.

  • Staten og kommunene kjøper inn store mengder betong til veier, infrastruktur og bygg, og de kjøper inn mye avfallstjenester. Ved å sette klimakrav i innkjøpene kan de bidra til at løsning kommer på plass.
  • Man kan innføre frivillige markedsordninger, altså merkeordninger for karbonfri eller karbonlav betong og andre produkter
  • Man kan innføre en avgift på forbrenning av søppel uten karbonfangst, tilsvarende CO₂-avgiften som allerede eksisterer i dag. Da vil det også trengs en eksportavgift for å unngå at forbrenningen bare flyttes utenlands
  • Man kan øke produsentansvaret for avfall. Aktører som selger elektronikk må i dag ta imot gamle produkter fra forbrukere, og ved å utvide denne ordningen til flere kategorier må produsenter som bidrar til avfall og utslipp betale en avgift som går til å finansiere CCS
  • Man kan innføre en gradert omsetningsavgift på betong, også importert betong, som tilsvarer dagens CO₂-avgift
  • Man kan stramme inn klimakravene til byggematerialer
  • Man kan kreve at olje- og gassnæringen og mineralindustrien, som henter CO₂ opp i Norge, også må deponere en gitt mengde hvert år

Man kan ta avfallsnæringen inn i EUs kvotesystem, men dette anbefales ikke, blant annet fordi kvoteprisen er for lav til å løfte frem CCS.

Mener staten må fyre av startskuddet

Selv om tiltakene over kan gi nok driv slik at bedrifter og aktører etter hvert finner det interessant å investere i CCS-anlegg eller kreve det av sine partnere, mener Zero at staten fortsatt på «starte ballet»:

  • For å få de første anleggene trengs statsstøtte, før man deretter kan få til teknologiutvikling som igjen senker kostnadene i fremtiden. Zero viser her til hvordan elbiler og solceller har blitt løftet frem av subsidier og nå blir stadig billigere i markedet
  • Ved å få til de to planlagte norske pilotanleggene, vil man legge til rette for at man også får på plass en lagringsløsning i Nordsjøen for CO₂. Dette vil redusere risikoen for andre som skal vurdere fremtidige anlegg fordi de da vet at de kan få lagret CO2en de fanger

Foreløpig lønner det seg ikke å fange og lagre CO₂ uten støttetiltak eller andre offentlige incentiver. Det er både fordi teknologien i dag er for dyr og fordi prisen på utslipp er for lav til at det lønner seg, men det tror Zero vil endre seg en gang mellom 2030 og 2050.

Tidspunktet vil avgjøres av kostnaden på teknologien og kostnaden på utslipp:

KRYSSET MÅ NÅS: Her har Zero illustrert en antatt utvikling i kostnaden for å fange og lagre CO₂, som faller, mot en pris på utslipp som stiger. I det øyeblikket de to møtes vil det lønne seg å fange og lagre CO₂, noe det ikke gjør i dag.

Foto: Zero

Bransjen og politikere venter i spenning på regjeringen

Zero-notatet, som er skrevet av Sindre Østby Stub, Camilla Svendsen Skriung, Anne Marit Post-Melbye og Marius Holm i Zero, legges frem under et frokostmøte onsdag morgen.

I store deler av næringslivet og miljøbevegelsen venter man nå i spenning på hva regjeringen vil bestemme seg for når det kommer til karbonfangst og lagring.

Det har vært mange spekulasjoner i om hva regjeringen kommer til å bestemme seg for, og olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg har uttalt at regjeringen vil komme med en oppdatering på status i arbeidet til Stortinget i revidert statsbudsjettet som kommer til våren.

Da blir det altså snakk om en løypemelding, og ikke en avgjørelse på om man vil investere i fullskalaprosjekter eller ikke.

Opprinnelig var det tre aktuelle prosjekter i Norge som ble vurdert, men i 2018 droppet man prosjektet ved Yaras anlegg på Herøya.

Deretter sto man igjen med to prosjekter som kan ende opp som fullskala: Avfallsanlegget på Klemetsrud i Oslo og Norcems sementfabrikk i Brevik.

På siden av dette jobber Equinor med partnere for å finne en løsning for å lagre den fangede CO₂-gassen under havbunnen i Nordsjøen.

Les også

Vil lage verdens første hydrogenferge – får uventet konkurranse i Skottland

Les også

Tyskland skal fase ut kullkraften: Statkraft tror ikke på gassboom

Les også

Zero om fornybar energi i Oljefondet: – Bør bruke minst fem prosent

Her kan du lese mer om