IEA frykter urettferdig fordeling av nettkostnader: Venter kraftig vekst i fornybar energi

Energibyrået IEA oppjusterer utsiktene for fornybar energi kraftig. Kapasiteten skal øke med spektakulære 50 prosent de neste fem årene, særlig drevet av solceller. Men byrået er bekymret for fordelingen av nettkostnader.

KRAFTIG OPPGANG: Det internasjonale energibyrået IEA venter at kapasiteten i fornybar energi globalt vil øke med 50 prosent de neste fem årene. Dette bildet er fra et solcelleanlegg ved flerbruksanlegget «Låven» på Høgskolen i Hedmark.

FUSen
Publisert:

Kapasiteten innen fornybar kraft vil øke med 50 prosent mellom 2019 og 2024, spår Det internasjonale energibyrået (IEA) i sin ferske Renewables 2019-rapport.

Dette er en økning på 1.200 gigawatt, noe som tilsvarer hele USAs kapasitet på strømproduksjon, eller rundt 1.000 ganger den største havvindparken som hittil er bygget.

Innen 2024 vil fornybar strømproduksjon globalt levere mer enn 9.000 terawattimer strøm, noe som tilsvarer 62 ganger Norges totale strømproduksjon i fjor. Tre fjerdedeler av den fornybare kraften vil komme fra bare seks markeder: Kina, Europa, USA, Brasil, India og Japan, ifølge IEA.

En slik utvikling vil øke andelen fornybar energi fra 26 prosent av global kraftproduksjon i dag til 30 prosent i 2024, ifølge det Paris-baserte energibyrået. Da vil det bare være kullkraft som har en større andel av kraftproduksjonen enn fornybar energi.

Merk at disse tallene bare gjelder for strømproduksjon, og dermed utelukker de enorme mengdene energi som brukes i form av kull, gass og olje til industriprosesser, skipsfrakt, biler og lastebiler og flytrafikk.

– Fornybar energi er allerede verdens nest største strømkilde, men utbyggingen må fortsatt skje fortere hvis vi skal nå de langsiktige målene våre på klima, luftkvalitet og tilgang til energi, sier IEA-direktør Fatih Birol.

Les også

KrFU vil avvikle oljenæringen innen 2035

KRAFTIG VEKST: Det er særlig innen solenergi og vindkraft at kapasiteten skal øke de neste fem årene, tror IEA.

IEA

Bekymret for kraftnettet

IEA advarer om at finansieringen av kraftnettene må endres for å unngå problemer når stadig flere tar i bruk solceller på taket. Den enkelte slipper nemlig unna nettleie ved å produsere mer strøm selv, men samtidig øker dette regningen for andre forbrukere, siden nettleien er et «spleiselag» som skal bidra til å vedlikeholde og bygge ut kraftnettet.

Når det blir flere solceller på taket, kan det senke nettselskapenes inntekter og øke nettleien for andre forbrukere, advarer IEA. Dette er også spørsmål som norske Statnett forsøker å håndtere. Kraftsystemet må ta høyde for økt bruk av solceller, slik at fordelingen av kostnader blir rettferdig, mener Birol.

– Potensialet for distribuert solcellekraft er forbløffende, men utviklingen må håndteres godt for å balansere interessene blant eierne av solcellene, andre forbrukere og selskapene som produserer og distribuerer energi, sier han.

STOR ØKNING: Denne grafen viser netto årlig økning i fornybar produksjonskapasitet, målt i gigawatt (1 GW = 1.000 MW).

IEA

Oppjusterte prognosene

IEA har oppjustert prognosene sine for økningen i fornybar kapasitet med 14 prosent bare siden i fjor, og viser til forbedringer i teknologi som gjør utbygginger av blant annet sol- og vindkraft billigere, og til politiske fremskritt som gjør det mer lønnsomt å bygge ut fornybar energi.

En av årsakene til oppjusteringen er at EU-landene må sette fart på utbyggingene for å nå sine 2030-klimamål. Handelsblokken har som mål å ha 32 prosent fornybar energi i sitt totale energiforbruk innen 2030.

Det meste av økningen i fornybar kraft de neste fem årene vil komme i form av solceller, både ved utbygging av store kraftverk og i distribuert form på taket hos enkeltbedrifter og privatpersoner, tror IEA. Solceller har også grepet mer om seg i Norge den siste tiden, drevet av fallende kostnader og det siste årets høye strømpriser.

IEA har lenge fått kritikk for å undervurdere veksten i fornybar energi. Michael Liebreich, som var med på å etablere Bloomberg New Energy Finance, skriver på Twitter at selv IEAs oppjusterte anslag ville bety mye lavere vekst i solenergien enn det man har sett de siste årene.

«Det ville bety en massiv brems i vekstratene innen fornybar: vindproduksjonens andel har doblet seg fem ganger på 18 år, solkraft ni ganger», skriver Liebreich.

– Det er faktisk litt vanskelig å tro at de mener alvor, kommenterer Erik Sauar, tidligere teknologidirektør i REC, på Twitter.

Les også

Equinor blant bidragsyterne: Storbritannia leverte mer fornybar enn fossil kraft

Solceller vil stå for 60 prosent av den forventede veksten i fornybar kraft globalt de neste fem årene, tror IEA. Det anslår blant annet en dobling til 100 millioner tak med solceller på innen 2024. Størst vekst er ventet i Australia, Belgia, California, Nederland og Østerrike.

Global kapasitet på solkraft vil øke med 700 gigawatt til 1.200 gigawatt i 2024, mens vindkraften vil øke med 351 gigawatt til en total kapasitet på 850 gigawatt i samme periode, tror IEA.

Solstrøm fra taket er billigere enn dagens pris på strøm i de fleste land, og kostnadene er ventet å falle med ytterligere 15 til 35 prosent frem til 2024, noe som vil sette fart på utbyggingen, tror energibyrået.

Bioenergi vil også vokse videre, særlig i India, Kina og EU, venter IEA. Vannkraftens vekst vil bremse, men skal likevel stå for rundt en tidel av økningen i fornybarkapasiteten globalt, tror organisasjonen.

Les også

Equinor og SSE foretrekker GE til gigantprosjekt: Vil bruke verdens største turbiner

Venter vekst i havvind

Havvind vil stå for fire prosent av økningen i global kapasitet av fornybar energi de neste fem årene. Kapasiteten vokser kraftig og er ventet å tredoble seg til 65 gigawatt innen 2024, ifølge IEA. Til sammenligning er kapasiteten i verdens desidert største havvindkraftverk, Hornsea 1 i Storbritannia, på 1,2 gigawatt.

Det holdes nå auksjoner i Europa hvor landene oppnår stadig lavere priser, og i Kina og USA begynner det å komme mange havvindprosjekter, påpeker IEA. Det kommer for øvrig en egen IEA-rapport om havvind på fredag.

Den siste tiden har det vært mye snakk om havvind også i Norge, etter at land som Storbritannia, Tyskland og Danmark har bygget en rekke gigantprosjekter de siste årene.

Norge får sitt første havvindprosjekt i form av flytende turbiner, etter at Equinor og partnerne nylig bestemte seg for å bygge ut Hywind Tampen-prosjektet på 88 megawatt. En stor del av regningen på fem milliarder kroner tas av Enova og skattebetalerne.

Les også

Equinor-plan: Hywind Tampen skal koste rett under fem milliarder