Goliat-feltet gir jobb til 1.212 i Norge hvert år

Utbyggingen av det første oljefeltet i Barentshavet endte med milliardoverskridelser, forsinkelser og pålegg fra Petroleumstilsynet. Men Goliat-feltet skaper også hvert år arbeidsplasser landet over og gir milliardinntekter til norsk leverandørindustri.

Goliat-plattformen i Barentshavet prosesserer og lagrer oljen som blir sendt til Europa med tankere. Goliat-feltet er det første oljefeltet norsk del av Barentshavet som blir satt i produksjon.

Foto: Jan-morten Bjørnbakk NTB scanpix
Publisert:,

OSLO/HAMMERFEST (E24): – I driftsfasen genererer Goliat-feltet i gjennomsnitt leveranser fra norske aktører for 1,5 milliarder kroner per år, av totalt 1,8 milliarder. Den norske andelen av leveransene i driftsfasen er dermed på over 80 prosent.

Det sier Trond Nilsen, seniorforsker ved Norce til E24. Forskningsinstituttet eies i fellesskap av blant andre Universitetene i Bergen, Tromsø, Stavanger og Agder, fylkeskommunene i Troms og Nordland, Equinor og Sparebanken Vest.

– Fra 2017 til nå har det gått 429 millioner kroner per år i gjennomsnitt til leverandører i Troms og Finnmark, og det aller meste har gått til Finnmark, fortsetter Nilsen.

Under Barentshavskonferansen i Hammerfest denne uken legger forskningsinstituttet frem disse tallene som er en del av deres nyeste ringvirkningsanalyse.

Nilsen sier at de har forsket på effektene av Eni Norges utbygging i Barentshavet siden 2011. Siden den gang har Eni Norge slått seg sammen med Point Resources og blitt til Vår Energi, men feltet heter fortsatt Goliat.

I tillegg til at driften av oljefeltet hvert år bidrar til at det drysser milliardbeløp over norsk næringsliv skapes det også arbeidsplasser, ifølge analysene til Norce:

  • Driften gir hvert år 1.212 sysselsatte landet over, fordelt over dem som er involvert i produksjonen, leverandører og såkalte konsumvirkninger
  • Av disse er 390 til 400 av de sysselsatte tilhørende i Troms og Finnmark

– Bare 12 til 15 prosent skyldes konsumeffekt, så det som gir mest sysselsettingseffekt er de som jobber i Vår Energi offshore og på land og hos leverandørene, sier seniorforsker Trond Nilsen.

Den såkalte konsumeffekten kommer fra at alle de som jobber i oljeselskapet eller hos leverandørene igjen går ut og etterspør mer varer og tjenester enn før.

Det kan for eksempel være at husbyggingen i et område øker fordi de som jobber på feltet har fått økte lønninger enn de hadde før de begynte å jobbe med feltet.

Vår Energi (den gang Eni) bygget dette kontorkomplekset i Hammerfest sentrum da de skulle etablere driftssenteret for Goliat-feltet i byen.

Foto: Marius Lorentzen E24

– Vi er klare for mer

Varaordfører Marianne Sivertsen Næss (Ap) i Hammerfest forteller at kommunen opplevde en kraftig vekst i aktivitet og befolkning fra 2002, da Equinor ga klarsignal for Snøhvit- og Melkøya-utbyggingen og deretter fra 2009 når Eni satte i gang utbyggingen av Goliat.

– Nå er vi 10.500 innbyggere og vi spør oss jo om vi vil få den samme veksten med utbyggingen av Johan Castberg, sier hun om Equinor-prosjektet som nå er under utbygging.

– Hvordan er situasjonen og arbeidsmarkedet nå?

– På samme måte som i resten av landet har det vært roligere de siste årene på grunn av oljebremsen. Samtidig har det vært jevn aktivitet og mye leting (i Barentshavet, journ.anm.) de siste årene. Vår Energis driftskontor i Hammerfest og Melkøya-anlegget bidrar også til god kontinuitet her, sier varaordføreren.

– All letingen gjør også at man er optimistisk for nye muligheter her, skyter hun inn.

– Så det er forhåpninger i byen om at det skal komme flere utbygginger?

– Ja, både Alta/Gohta og Wisting er under planlegging og Johan Castberg er jo vedtatt, sier Sivertsen Næss om prosjektene til Lundin, OMV og Equinor.

– Vi er klare for mer, legger hun entusiastisk til.

Hun forteller at de fra politisk hold har «jobbet omtrent natt og dag» for at oljeselskapene og de store oljeserviceselskapene skal ha kontraktsstrategier som gjør at lokale bedrifter kan kvalifisere seg og opparbeide seg som leverandører.

– Vi har ikke hatt like mange år på å bygge opp infrastruktur og kompetanse i næringslivet vårt som de har på Vestlandet. Så dette er viktig, sier varaordføreren.

– Opplever dere at det har vært en oppbygging av leverandørindustrien i regionen og at oljeselskapene har lagt til rette for dette?

Koreansk plattform skaper også norske arbeidsplasser

Den enorme oljeplattformen Goliat, med sitt karakteristiske runde Sevan Marine-design, ble bygget på Hyundai Heavy Industrys enorme verft i Ulsan i Sør-Korea.

Plattformen var en av flere store prosjekter som ble tildelt utenlandske, og særlig asiatiske verft, i perioden 2005–2015. Norske fagforeninger og leverandører var svært kritiske til den utviklingen, men i ettertid har norsk leverandørindustri sikret seg en rekke nøkkelprosjekter igjen.

Selv om en utbygging i Norge utvilsomt ville skapt enda større effekter her, så sørget også utbyggingen i Korea for aktivitet i Norge. Ifølge beregningene til Norce sørget nemlig Goliat for at rundt 30.000 ble sysselsatt i norsk industri, og av de totale leveransene kom om lag 55 prosent.

– Norske leverandører leverte utstyr og tjenester for over 3,9 milliarder kroner til Hyundai. Det viser at norsk næringsliv var konkurransedyktige, selv om plattformen ble sammenstilt i Korea, sier Nilsen.

– Frem til slutten av 2016 hadde utbyggingen gitt leveranser fra Troms og Finnmark på mellom 1,5 og 1,6 milliarder, hvorav 85 prosent kom fra Finnmark. Men mye av leveransene i utbyggingen kom altså fra oljefylkene Agder, Rogaland og Hordaland, utdyper Nilsen.

Seniorforskeren i Norce forteller at de i forskningen sin har måttet dele prosjektet i to, mellom byggefase og driftsfase. Utbyggingsfasen løp fra 2009 til 2016, og fordi det ikke er en direkte overgang fra utbygging- til driftsfase har de i samarbeid med Vår Energi vurdert hvilke kostnader og arbeidsplasser som skulle kategoriseres hvor i overgangsperioden til drift i 2016.

Goliat-feltet skulle egentlig koste et sted mellom 28 til 32,6 milliarder og være i produksjon i 2013, men produksjonen kom først i gang våren 2016. Da hadde regningen steget til 50,8 milliarder, ifølge budsjettdokumenter fra Olje- og energidepartementet.

Siden den gang har regningen ytterligere. Operatøren har fått pålegg og anmerkninger fra Petroleumstilsynet og feltet har måttet bli stengt ned i perioder. Samtidig som det anses som helt trygt å være og jobbe på plattformen har operatøren måttet gjennomføre en rekke arbeider for å utbedre systemer og utstyr (les mer i sideboksen).

– Hvor mye har forsinkelsen og overskridelsene på Goliat påvirket inntektene til norske leverandører og sysselsettingen?

– Det har vi ikke gjort en egen beregning på, og vi har sett på de faktiske kontraktene som vi har fått fra Vår Energi og de involverte leverandørene. Men når utbyggingsperioden blir forlenget sier det seg selv at kostnadene øker og at det blir flere oppdrag, sier Nilsen.

– Bidrar til at folk flytter til

Før Goliat var gassfeltet Snøhvit til Equinor som var det eneste feltet på norsk side i Barentshavet.

Trond Nilsen i Norce peker på at Vår Energi ble pålagt en rekke konsesjonsforpliktelser i forbindelse med utbyggingen.

– Vår Energi har satset på Forsknings og utdanning og utdanningstiltak i regionen, i tillegg er det en rekke andre ringvirkninger, sier Nilsen og sier at etableringen av driftskontoret i Hammerfest, kombinert med drifts- og helikopterbaser, er spesielt viktig.

Han peker på at det skaper mye etterspørsel etter varer og tjenester i regionen. Det ble for eksempel bygget et nytt hotell når Vår Energi kom, og at også næringslivet i Alta har nytt godt av aktiviteten.

-Så hvis man hadde et slikt felt uten det kontoret og de tilhørende supplybasene i Hammerfest hadde det ikke vært de samme effektene?

– Nei. Bare se på det lokale arbeidslivet. Det er etablert 60–70 kompetansearbeidsplasser på land i tillegg til de som jobber offshore. Det har veldig stor betydning og bidrar til at folk flytter til, gjerne med barn, sier Nilsen.

– Det ville blitt noe helt annet hvis man etablerte driftskontoret i Harstad eller Stavanger, fortsetter han.

Les også: Oljeutbygging gir kontrakter i Hammerfest: – Gleden ved endelig å lykkes er ubeskrivelig

Skal ansette flere

Direktør for kommunikasjons og samfunnskontakt i Vår Energi, Andreas Wulff, forteller at de i tillegg til å bidra til bygging av en kjemilab på Hammerfest videregående skole og systemer for fjernundervisning i øysamfunn som Hasvik i regionen, også har hatt et samarbeid med blant andre Universitet i Tromsø for å få forskningsprosjekter på effekten av boreaktivitet i Barentshavet.

Ifølge Norce har Vår Energi bidratt med til sammen 66 millioner kroner til forsknings- og utviklingsinstitusjoner i Nord-Norge.

Nå skal selskapet ansette flere i regionen:

– Vi skal styrke kontoret vårt i Hammerfest og rekruttere nytt personell også offshore. Det blir spennende å se responsen på det og vi er veldig godt fornøyd med kompetansen vi har tiltrukket oss, sier Wulff.

– Hvordan har tilgangen på kompetent arbeidskraft vært i regionen?

– Det er utfordrende å finne kompetanse innenfor enkelte fagområder, men det er også veldig oppmuntrende å se at de forskjellige leverandørene har tatt utfordringen på alvor og har etablert seg i Hammerfest, sier Wulff.

Han legger til at de også er bevisst sin rolle for å prøve å bygge opp den lokale leverandørindustrien i Nord-Norge. E24 har tidligere omtalt denne høna-og-egget-problemstillingen før.

– Viser at vi har lyktes godt med hovedstrategien for skape lokale arbeidsplasser knyttet til større kontrakter. I den senere tid har vi i tillegg arrangert workshops for lokale leverandører for å sammen med dem se hvilke enkle og mindre oppgaver som vi kan gi til nye leverandører i regionen, og på den måten gi dem erfaring og løfte dem opp til å bli større leverandører i fremtiden, sier Wulff.

I januar annonserte selskapet et nytt oljefunn på Goliat West som vil gi økt aktivitet fremover.

– Da Goliat-feltet ble vedtatt utbygget var det et marginalt prosjekt, men mange mente det var viktig å få på plass infrastruktur i området. Nå ser vi resultatene av det og det er i dag et betydelig større ressursgrunnlag på Goliat enn det var da det ble besluttet utbygget, sier Wulff.

Han sier at selskapets hovedstrategi i Barentshavet handler om å drive leting nær både Goliat- og Johan Castberg-feltene. Siden man da leter nær felt der det allerede er plattformer og infrastruktur vil man lettere kunne utvinne mindre funn som gjøres, som ellers ikke hadde vært lønnsomme å bygge ut.

Da Olje- og energidepartementet la frem Goliat-prosjektet i Stortingsproposisjon nr. 64 i mai 2009 la man ikke skjul på at prosjektet var lite robust hvis ressursene skulle vise seg å være mindre enn ventet, hvis utbyggingskostnadene økte eller hvis oljeprisen falt.

Les også

Røkkes oljeutbygging i Ghana skal koste 38 mrd.

Les også

Luno II blir til Solveig-feltet

Les også

Har funnet mer olje ved Goliat-feltet

Her kan du lese mer om