Oljemygg bygger opp «supersøk» for geologisk data: – Vi har hatt noen aha-opplevelser allerede

Det lille oljeselskapet Pandion Energy har som så mange andre i bransjen brukt mye tid på å finne frem til lisenser de vil søke på i årets lisensrunde. Selskapet har utviklet en løsning som dramatisk vil effektvisere geologens arbeidshverdag.

Administrerende direktør Jan Christian Ellefsen og digitaliseringssjef Kine Årdal i Pandion Energy

Foto: Marius Lorentzen E24
Publisert:

– Dette er en hektisk periode. Hvis vi får to til tre lisenser er det et greit tall for oss, men vi tar gjerne mer, sier administrerende direktør Jan Christian Ellefsen i oljeselskapet Pandion Energy, med et smil.

E24 møter han og digitaliseringssjef Kine Årdal på kontoret til det relativt ferske og lille oljeselskapet på Lysaker i Oslo.

For de fleste oljeselskapene på norsk sokkel er det nå travle dager ettersom fristen for å sende inn søknader til årets lisensrunde (TFO 2019) den 27. august nærmer seg med stormskritt.

Samtidig som de om lag 30 ansatte og konsulentene i Pandion har jobbet med å få frem hvilke lisenser man vil søke på, og utarbeide de omfattende søknadene som må til, styrer Kine Årdal over et eget team på rundt 15 personer som jobber med selskapets digitaliseringsprosjekt som ble sparket i gang i januar.

Med storaksjonær Kerogen Capital i ryggen utvikler de en ny løsning der seismiske data og boredata fra norsk sokkel digitaliseres og samles for at systemet kan bistå i avanserte søk og analyser.

Norske Computas og teknologigiganten Google er med som partnere i prosjektet. Dette skal være en assistent for geologene og ingeniørene, og dramatisk effektivisere arbeidsprosessene.

– Dette er et stort initiativ for oss og Kerogen. Vi ser jo utfordringene vi har på norsk sokkel, for de største strukturene er allerede boret. Så for å finne mer må vi tenke nytt og jobbe på nye måter, både innenfor leting og for å videreutvikle eksisterende produksjon, sier Årdal.

Ofte leter man etter detaljer og mønstre som kan ha blitt oversett eller ikke ha blitt satt i sammenheng tidligere. Det nye datasystemet skal gi muligheten for ny innsikt i dette og dramatisk korte ned tidsbruken.

– Én ting er at dette gjør oss mer effektive i vårt arbeid, men systemet og resultatene vi får fra arbeidet vårt kan også gjøre oss som selskap mer interessante som partner for andre, sier Ellefsen.

Les også

Milliardkontrakt til Rosenberg-verftet fra Vår Energi: Skal oppgradere Jotun-skipet

Ser mot Nordsjøen og Norskehavet

Årets lisensrunde blir Pandions tredje og det blir første gang de tar i bruk en tidligere versjon av det nye smarte søkesystemet sitt. Selskapet sikret seg sine første to i TFO 2017 (lisensordningen «Tildeling i forhåndsdefinerte områder») og deretter fikk selskapet to til i TFO 2018, som ble tildelt i januar i år.

Pandion-sjefen forteller at TFO-rundene er viktige, men ikke avgjørende siden selskapet også satser på utbygging- og produksjonsfasen av felt – ikke bare leting.

– Hvilke områder er dere mest interessert i for årets lisensrunde?

– Den sørlige og nordlige delen av Nordsjøen og Norskehavet. Særlig i områder der vi allerede er til stede, som ved Valhall- og Duva-feltene, sier Ellefsen og fortsetter.

– Hva med Barentshavet?

– Barentshavet er også interessant, men da i områder nær eksisterende infrastruktur. Vi satser ikke på å lete i de nye og uutbyggede områdene, for tidslinjen blir for lang, sier Ellefsen.

Les også

Historisk ungdommelig samling for klimaet: Krever fullskala CO₂-lagring

Vil ha gamle data opp fra skuffen

Kine Årdal kom til Pandion fra Aker BP i oktober, og allerede noen få måneder senere var dataprosjektet sparket i gang.

– Det finnes jo masse data siden boringen begynte på norsk sokkel på 1960-tallet. Det er boret rundt 1.900 letebrønner og 6.000 brønner totalt, men selv om mye er digitalt er det ofte lagret slik at det ikke er maskinlesbart, sier Årdal, med referanse til at datamaskiner altså ikke forstår hva som faktisk står i dokumentene og tabellene.

I tillegg må de også finne dataene. Mye finnes i Oljedirektoratets Diskos-system og i andre kilder, men mye data ligger også «gjemt» i skuffer og skap. En annen utfordring er forskjeller i språk og formater.

Hun forteller at de både i Norge, gjennom et Konkraft-initiativ, og gjennom et internasjonalt forum, jobber for å standardisere data og etablere delingspraksis.

– VI jobber nå med å samle alle dataene vi kommer over og har utviklet en kartportal der vi også får daglige oppdateringer fra Oljedirektoratet. Planen er å holde trykket ut året i hvert fall, og kanskje til og med øke, sier Årdal.

Selv om systemet langt ifra er ferdig og fortsatt skal utvikles videre, så har de allerede sett noen resultater.

En avansert søkefunksjon som kan lete etter gitte parametere eller mønstre i store datamengder har allerede kommet godt med i arbeidet med årets lisenssøknad:

– Vi har hatt noen aha-opplevelser allerede. En geolog klarte å gå gjennom data fra 200 brønner på to dager med systemet, forteller Årdal.

– Tradisjonelt ville man jo brukt to dager på to brønner, fortsetter Ellefsen.

Årdal forteller at de blant vil bruke systemet for å analysere og se på boredata fra grunnere lag under havbunnen. Det overordnede målet er å jakte etter olje og gass som så langt ikke er avdekket, selv i områder som kan ha vært undersøkt før.

Her har norsk sokkel overrasket flere ganger. Kroneksempelet er Johan Sverdrup-feltet, som ble funnet av det den gang lille og relativt ferske oljeselskapet Lundin og sine erfarne letefolk.

– Så dere håper arbeidet deres og dette systemet kan hjelpe dere å finne mer, ja kanskje en Sverdrup til?

– Jeg bare nikker jeg, svarer Årdal og smiler bredt.

De to peker på at det både trengs mer data og at systemet også må gjøres mer brukervennlig for geologer og andre før det er helt klart – samtidig som det også skal videreutvikles. Etter hvert skal systemet kunne gi mer og mer prediksjon, altså at det selv kan forutse og foreslå områder man bør se nærmere på.

Les også

Oljeselskapet Lundin har gjort et lite oljefunn på Goddo – like ved Edvard Grieg-feltet

– Er fullfinansiert

Oljeselskapet Pandion ble startet i 2016 da ledelsen kjøpte ut den norske virksomheten til Tullow Oil. Ellefsen forteller at de var rundt 13 stykker som gikk inn i det nyetablerte Pandion.

Selskapet fikk med private equity-fondet Kerogen Capital i London som investor og de er største aksjonær. Fondet spesialiserer seg på olje- og gasselskaper verden over, i tillegg til at de eier franske Ideol som leverer understell til flytende havvindmøller.

Fondet har sagt de er villige til å investere opp mot 300 millioner dollar i selskapet (2,7 milliarder kroner):

– Vi har fortsatt penger igjen. Kerogen har så langt avsatt 190 millioner dollar til Pandion, og 80 millioner dollar gjenstår. Og alle disse pengene skal jo brukes til norsk sokkel, de konkurrerer ikke med andre regioner slik vi opplevde i Tullow-tiden, sier Ellefsen.

– Har dere behov for å hente mer penger for å gjennomføre planene deres?

– Utbyggingen av Duva-feltet og alle prosjektene Vallhall-området er fullfinansiert fra vår side gjennom RBL'en (reservebasert lånefasilitet, journ.anm.) og obligasjonslånet vårt, sier Ellefsen.

– Eventuelle nye oppkjøp og utbygging av nye funn som kan komme vil komme i tillegg som en kombinasjon av lån og egenkapital, legger han til.

Med etableringen satt Pandion på Tullows norske portefølje som blant annet inkluderer eierandelen i det kommende Duva-feltet, men Pandion gikk raskt i gang med å gjøre en rekke transaksjoner som gjør at selskapet per august sitter med eierandeler i 11 lisenser på norsk sokkel.

På liten over transaksjoner finner vi blant annet:

  • Desember 2017: Avtale med Aker BP om å kjøpe 10 prosent av Valhall/Hod for en ukjent sum
  • August 2018: Avtale med Wintershall om å kjøpe 10 prosent av PL820 S i Nordsjøen, nordvest for Balder- og Ringhorne-feltene
  • Desember 2018: Avtale med Aker BP om å kjøpe 30 prosent av PL842 i Norskehavet, nordøst for Norne-feltet
  • April 2019: Avtale med Equinor om å kjøpe 20 prosent av lisens PL263 D og E (inkludert Appolonia-prospektet)
  • Juli 2019: Avtale med ConocoPhillips om å kjøpe 20 prosent av PL891 i Norskehavet (inkludert Slagugle-prospektet)

– Man kan jo bygge opp et helt oljeselskap basert på eierskapet vi har i Valhall, sier Ellefsen om den gamle giganten i Nordsjøen, der operatøren Aker BP har planer om å hente opp en milliard fat til på toppen av de fire som er produsert.

Les også

Equinor satser fornybart i Argentina: Oljekjempen inn i milliard-vindprosjekt

– Å kjøpe seg produksjon har blitt dyrere

Takket være oppkjøpet i Valhall-feltområdet på tampen av 2017 skjøt Pandion Energys omsetning i været i fjor, fra 0 til 838 millioner. Resultat før skatt gikk fra -75,2 til 208,9 millioner.

Selskapet hadde ved utgangen av andre kvartal rentebærende gjeld på snaue 160 millioner dollar, pluss om lag samme beløp i forpliktelser knyttet til nedstengning av felt og installasjoner.

Letingen som selskapet har vært deltager i har så langt i år gitt skuffende resultater, men selskapet fortsetter arbeidet.

I mars boret Aker BP tørt i Valhall-området på en avgrensningsbrønn på ved Hod-satellitten. I lisens PL842 i Norskehavet, som Pandion kjøpte seg inn i desember, ble det i sommer boret en brønn i regi av operatøren Capricorn. Den viste seg å være tørr.

– Det neste halvannet året har vi tre letebrønner i programmet vårt, sier Ellefsen.

Med oppstarten av Valhall Vestflanken i høst og Duva mot slutten av 2020 venter Pandion-sjefen en produksjon på rundt 6.000 til 7.000 fat per dag ved årsslutt og det dobbelte i slutten av 2020.

– Så vi har en bra vekst fremover, men jeg skulle gjerne hatt eierandel i en produserende hub til, men det er ikke så mange muligheter der ute i markedet og det å kjøpe seg produksjon har blitt dyrere, sier Ellefsen.

Han deler dermed syn med Aker BPs letesjef Evy Glørstad-Clark som i år har uttalt flere ganger at selskapet nå mener det er rimeligere å lete etter olje for å vokse, enn å kjøpe seg fat som er funnet.

Les også

Satser på vind i nytt marked: Equinor inn i milliardprosjekt

Les også

Equinor har råd til både olje og havvind: – Har en veldig sterk balanse

Les også

Google har kjøpt kjempetomt i Skien