Lundin Norway vil helelektrifisere Edvard Grieg: Anbefaler elektrokjele

Oljeselskapet Lundin mener de har funnet en løsning som gjør at man får stengt ned gassturbinene på Edvard Grieg-plattformen fra 2022.

LUNDINS FØRSTE: Oljeselskapet Lundin fant olje på Edvard Grieg-feltet i 2007. Utbyggingsplanen for selskapets første egenutbyggede felt ble sendt inn i 2012 og i november 2015 den Kværner-byggede plattformen i drift.

Foto: Hakon Mosvold Larsen AP
Publisert:,

Oljeselskapet Lundin Norway, som er Lundin Petroleums norske virksomhet, går nå inn for en helelektrifisering av Edvard Grieg-feltet.

Feltet skal uansett kobles til landstrømmen som kommer via Johan Sverdrup-feltet for å dekke kraftbehovet, men nå skal man også få dekket varmebehovet med strøm og ikke gass. Det betyr at gassturbinene vil bli helt nedstengt fra 2022.

– Lundin Norway og partnerskapet i Edvard Grieg-feltet har hele tiden hatt som intensjon å oppfylle Stortingets vedtak om å ta i bruk kraft fra land, sier administrerende direktør Kristin Færøvik i Lundin Norway.

– Samtidig er det teknisk krevende og kostbart å bygge om en plattform i drift. Nå har vi kommet fram til at det er teknisk mulig og økonomisk forsvarlig å installere el-kjel, slik at begge gassturbinene på plattformen kan stenges ned når områdeløsningen er etablert, fortsetter hun.

Lundin er operatør på feltet og eier 65 prosent, og deres anbefaling må først godkjennes i partnerskapet som også består av lisenspartnerne OMV (20 prosent) og Wintershall (15 prosent).

Diskusjonen om elektrifiseringen av Edvard Grieg har ført til en hektisk brevskrivning frem og tilbake mellom Stortinget og regjeringen. Hittil i år har representanter fra KrF, SV, MDG og Frp sendt hele 17 skriftlige spørsmål totalt til olje- og energiministerne, ifølge en opptelling E24 har gjort.

Bakgrunnen for diskusjonen og alle spørsmålene er at flere har stilt spørsmål ved om Lundin faktisk ville fullelektrifiserte Edvard Grieg-feltet, eller om man ville fortsette å bruke gassturbinene for å generere all varmen som man trenger i produksjonen, samtidig som resten av plattformen og nabofeltet Ivar Aasen går på landstrøm.

– Mange har vært opptatt av energiløsningen til Grieg-feltet etter at områdeløsningen er etablert. Feltet drives i dag basert på gassturbiner med varmegjenvinning. Ut fra dagens informasjon ser ikke departementet særskilte grunner til at Grieg-innretningen ikke skal bygges om slik at den kan få dekket både sitt kraft- og varmebehov med kraft fra land, sier olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg i en uttalelse.

Les også: Regjeringen vil utsette oljeterminalen i Finnmark | Regjeringen legger frem Johan Sverdrup fase 2 for Stortinget: – En gledens dag

Kristin Færøvik i Lundin Norway. Arkivbilde fra Pareto-konferansen.

Foto: Brian Cliff Olguin

Stor investering

Ifølge Olje- og energidepartementet innebærer totalløsningen med kraft fra land til Johan Sverdrup-feltet og området investeringer på rundt 14 milliarder kroner.

Lundin Norway ønsker ikke å opplyse hvor det vil koste å bygge om plattformen og installere en elektrokjele, men etter det E24 forstår er det snakk om en investering på flere hundre millioner kroner.

Det å koble Edvard Grieg-plattformen til landstrømmen som går via Johan Sverdrup-feltet vil i utgangspunktet kutte over 80 prosent av utslippene ved at man ikke lenger trenger å produsere strøm fra gassturbinene.

Ved å ikke bruke gass til å skape varme kutter man de siste prosentene.

En grunn til at man mener det er økonomisk forsvarlig å helelektrifisere Edvard Grieg-feltet er at man har funnet en betraktelig mye rimeligere teknisk løsning for å dekke varmebehovet enn man først anslo.

I tillegg har Edvard Grieg-feltet vist seg å bli enda mer lønnsomt – både fordi man tror man skal klare å koble på minst to nye satellittfelt (Luno II og Rolvsnes) og fordi Edvard Grieg-feltet i seg selv inneholder mer olje enn først anslått.

I utbyggingsplanen fra 2012 anslo Lundin at feltet skulle inneholde 186 millioner fat oljeekvivalenter, men som E24 omtalte i juli er dette oppjustert til 274 millioner fat.

En billigere løsning man kan dele på flere oljefat, gjør dermed at regnestykket ser betraktelig mye bedre ut nå enn i de tidligere estimatene.

Edvard Grieg-feltet har siden oppstarten i november 2017, og frem til strømmen kobles på i 2022, et utslipp på rundt 70.000 tonn CO₂ per år takket være gassturbinene. Dette tilsvarer rundt 0,17 prosent av Norges samlede årlige utslipp, ifølge Stortingsdokumenter. Til sammenligning sparer man rundt 625.000 tonn årlig ved å elektrifisere Sverdrup-feltet.

Slipper lang nedstengning

Lundin Norway-sjef Kristin Færøvik ønsker ikke å kommentere prislappen eller hva tiltakskostnaden er per tonn CO₂ som kuttes, fordi man fortsatt jobber med beregninger og planlegging av prosjektet.

– Kraftkabelen kommer ikke før i 2022, så vi har hatt god tid til å jobbe med dette og har brukt tiden godt til å komme frem med en god løsning som ikke blir urimelig dyr og omfattende, sier Færøvik.

– Hva er det som har gjort at man nå mener man kan få til en akseptabel løsning?

– Det viktigste er (den tekniske, journ.anm.) gjennomførbarheten, kombinert med at vi har funnet et areal på plattformen som gjør at modifikasjonene ikke blir så omfattende som de første studiene viste, sier Færøvik.

Hun forklarer at man i de første studiene konkluderte med at plattformen ville trenge en omfattende modifikasjon og en lang nedstengning. Dette har man i stor grad klart å unngå med løsningen man nå vil gå for.

En av de tekniske utfordringene man har måttet løse er å ha en elektrokjele offshore som skal stå ute og ikke bygges inn, noe som er nytt på sokkelen.
– Ivar Aasen har hatt noen problemer med kraftleveransene fra Edvard Grieg. Blir disse plattformene mer driftssikre med landstrøm når det kobles på?

– Vi har en høy driftsregularitet og -sikkerhet på Edvard Grieg i dag, og regulariteten blir ikke dårligere med landstrøm, tvert imot, sier Færøvik.

Stortinget overkjørte regjeringen

Diskusjonen om elektrifiseringen av Edvard Grieg og de andre feltene på det som kalles Utsirahøyden i Nordsjøen har ført til en rekke diskusjoner opp gjennom årene.

Lundin fant olje på Edvard Grieg helt tilbake i 2007. I årene som fulgte oppdaget selskapet også det gigantiske Johan Sverdrup-funnet som ligger i samme område.

I 2012 sendte Lundin og partnerne inn utbyggingssøknaden for feltet, som Stortinget godkjente.

Der stilte Olje- og energidepartementet som vilkår at dersom de bestemte at Utsirahøyden skulle elektrifiseres så skulle «Edvard Grieg-feltet tilknyttes en slik løsning» og at Lundin og partnerne på Edvard Grieg skulle «dekke sin forholdsmessige andel av kostnadene».

Regjeringen og Equinor la i første gang opp til at gigantfeltet Johan Sverdrup skulle elektrifiseres, og at man kunne utvide elektrifiseringen til hele området, inkludert Ivar Aasen, Gina Krog og Edvard Grieg, i fremtiden.

Det falt ikke i god jord hos Stortingsflertallet.

I 2014 kom det nemlig en ny vending i diskusjonen om Utsirahøyden. Da overkjørte et flertall på Stortinget, inkludert Venstre og KrF, Høyre- og Frp-regjeringen, og vedtok at hele Utsirahøyden skulle elektrifiseres.

«Tvangselektrifiseringen» kom imidlertid ikke uten en prislapp.

Ifølge utregningene som Equinor, Aker BP og Lundin gjorde før utbyggingen ble satt i gang ville en samordnet elektrifisering av Utsirahøyden koste «i overkant av 1.500 kroner per tonn CO2».

Ifølge et svar til Stortinget som er signert olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg, har ikke departementet per dags dato en oppdatert kostnadsberegning på hva det koster å elektrifisere Edvard Grieg per tonn CO₂.

Equinor har selv skrevet at «bruk av gassfyrte kjeler for oppvarming er vesentlig mer energieffektivt enn å benytte elektrisitet», i et høringssvar om Johan Sverdrup-feltet.

Siden man i Norge har en CO₂-avgift på 500 kroner og en kvoteplikt for oljenæringen, vil det i utgangspunktet lønne seg for oljeselskapene å gjennomføre alle klimatiltak som koster mindre enn avgift- og kvoteprisen per tonn CO₂ spart per år, mens det vil lønne seg å betale avgiften for utslippskutt som koster mer enn dette.

Et tonn CO₂ spart på norsk sokkel vil også føre til at man et annet sted i EU vil kunne slippe ut det et tonn i kvotesystemet, men etter hvert som antall kvoter faller vil de samlede utslippene falle.

Her kan du lese mer om