Omstridt russisk gassrør gir dansk hodepine

Samtidig som spenningen med Russland øker, skal Danmark ta stilling til om det russiske gassrøret Nord Stream 2 får passere danske farvann.

DANSK HODEPINE: Danmark må godkjenne det omstridte russiske gassrøret Nord Stream 2, fordi det passerer danske farvann på sin vei fra Russland til Tyskland. Avgjørelsen skal tas i en periode med økt spenning mellom Russland og Vesten. Dette bildet er fra produksjonen av de 41 millimeter tykke rørene som skal brukes i Nord Stream 2.

Foto: Nord Stream 2
Publisert:

Den diplomatiske striden mellom EU og Russland har tatt seg kraftig opp etter Storbritannias beskyldninger om at Russland skal stå bak forgiftningen av en russisk dobbeltagent på britisk jord.

En rekke land, inkludert både USA og Norge, har utvist russiske diplomater etter hendelsen.

Forholdet mellom Russland og Europa var allerede kjølig etter sistnevntes annektering av Krim-halvøya i Ukraina, og etter Russlands militære innsats i Syria-krigen.

Midt oppe i alt dette står Danmark med en søknad som skal behandles, om gassrøret Nord Stream 2, som skal levere store mengder russisk gass til Europa.

Avgjørelsen skulle komme i vår. Ifølge Reuters vurderer Danmark fortsatt de sikkerhetspolitiske konsekvensene, men avgjørelsen kan ikke utsettes i det uendelige.

Omstridt rør

Flere EU-land er motstandere mot røret, som strekker seg fra til Russland til Greifswald i Tyskland langs bunnen av Østersjøen.

Også EU-kommisjonen har vært negativ til Nord Stream 2, og USA har arbeidet aktivt for å stanse prosjektet.

Prosjektet trenger miljøtillatelser i Russland, Finland, Sverige, Danmark og Tyskland. I tillegg skal også Polen, Litauen, Latvia og Estland konsulteres etter Espoo-konvensjonen om miljøpåvirkning.

(saken fortsetter under illustrasjonen)

MÅ GODKJENNE: Dette er ruten for gassrøret Nord Stream 2 fra Russland til Tyskland. En rekke land må gi miljøtillatelse til byggingen gjennom deres farvann, inkludert Danmark.

Foto: Nord Stream 2

Frykter russisk innflytelse

Tysklands forbundskansler Angela Merkel er en varm tilhenger av røret til 9,5 milliarder euro (103 milliarder kroner), som vil kunne sikre Tyskland og Europa rik tilgang på gass i lang tid.

Motstanderne er mer bekymret over at røret også kan sikre Russland makt og innflytelse i Europa, særlig fordi gassproduksjonen er på vei ned i Storbritannia og Nederland, og fordi også norsk gasseksport etter hvert vil begynne å svinne.

– Dette handler ikke om gass, det er en av de viktigste utenrikspolitiske avgjørelsene for Danmark siden den kalde krigen, sier forsker Hans Mouritzen ved Dansk Utenrikspolitisk Institutt til Reuters.

Politisk uenighet i Danmark

Sosialdemokraten Nick Hæggerup sier ifølge Danmarks Radio at hans parti ville ha støttet den danske regjeringen hvis den ville gjøre mer mot Russland, og at Nord Stream 2 kunne ha vært noe å se på.

– Vi syns det er litt underlig at vi i en situasjon hvor det spisser seg til skal ta sanksjoner i bruk, men samtidig sikre at russerne kan sende gass til europeiske forbrukere, sier Hæggerup.

Men hvis det skal tas grep for å stanse Nord Stream 2, må det i så fall koordineres i Europa, mener Martin Lidegaard i Det Radikale Venstre.

– Skal det monne, så må det være en felleseuropeisk beslutning, så Russland ikke kan lage sprekker i den europeiske fronten, sier Lidegaard til Danmarks Radio.

LITE LNG: Det er stor usikkerhet om EUs fremtidig energibehov. Selskapet som skal bygge ut Nord Stream 2 forventer lite LNG i EUs kraftmiks frem til 2050, og forutsetter et stort gap i gassimporten. Selskapet ønsker å bygge Nord Stream 2 for å dekke dette forventede gapet.

Foto: Nord Stream 2

Drives av europeiske giganter

Bak planene for Nord Stream 2 står russiske Gazprom, tyske Uniper og Wintershall, britisk-nederlandske Shell, østerrikske OMV og franske Engie.

Når byggingen starter skal de etter planen legge opptil tre kilometer rør for dagen, til sammen 1.200 kilometer. Nord Stream 2 vil bestå av 100.000 rør på 12 meter hver.

Røret vil få en kapasitet på hele 55 milliarder kubikkmeter daglig, noe som tilsvarer rundt 11 prosent av EUs gassetterspørsel i fjor.

Det eksisterende gassrøret Nord Stream 1 leverte i fjor 51 milliarder kubikkmeter gass fra Russland til det europeiske markedet, ifølge utbyggingsselskapet for Nord Stream 2.

Storimportører av energi

Alle EU-landene er nettoimportører av energi, og det koster dem rundt 1 milliard euro per dag, ifølge EU-kommisjonen.

EUs egen gassproduksjon i land som Storbritannia og Nederland faller. Utpå 2020-tallet skal også norsk gassproduksjon begynne å falle.

Da er alternativet økt bruk av russisk gass, økt import av flytende naturgass (LNG) fra USA og resten av verden, eller å forsøke å redusere gassforbruket til fordel for andre kilder.

Her kan du lese mer om