Statoil vil lage hydrogen

Statoil vil lagre CO₂ på vegne av staten og vurderer å konvertere gass til hydrogen. I en fersk klimaplan legger selskapet også opp til store CO₂-kutt i produksjonen.

STATOILS KLIMAPLAN: Havvind, forskning på nye energiløsninger og kutt i utslippene per produserte fat er noe av det Statoil satser, på ifølge en fersk klimaplan. Selskapet vurderer også konvertering av gass til hydrogen, og vil lagre CO₂ for staten. Her installerer fartøyet Sea Challenger fra A2Sea turbin 3 av 67 på Statoils britiske vindprosjekt Dudgeon.

Foto: Statoil
Publisert:,

Statoil legger torsdag frem en fersk klimaplan.

I tillegg til å redusere klimautslippene ønsker selskapet å tjene penger på det globale grønne skiftet etter klimaavtalen som ble inngått i Paris sent i 2015.

– Statoil har forpliktet seg til å utvikle sin virksomhet i tråd med ambisjonene i Parisavtalen, sier konsernsjef Eldar Sætre i Statoil i en melding.

Selskapet kommer med flere nye ideer i forbindelse med planen. Blant annet vil Statoil søke om å bli operatør for et stort statlig CO₂-lagringsprosjekt, og vurdere konvertering av naturgass til hydrogen.

Statoils klimaplan legger også opp til å kutte CO₂-utslippene fra produksjonen av olje og gass, særlig i perioden mellom 2020 og 2030. I tillegg skal selskapet sette av midler til å forske på nye energiløsninger og bygge ut mer havvind.

Statoil har så langt investert 19,7 milliarder kroner på havvind, og satser tungt i Tyskland og Storbritannia, og har også fått en lisens i USA.

Men selskapets sjef for nye energiløsninger Irene Rummelhoff sier at planene hennes handler om mye mer enn vindturbiner.

Gass med nullutslipp

– Det kommer til å være mye fornybart i det, men det kommer også til å ligge elementer av det som karbonfangst og -lagring, konvertering av naturgass til hydrogen og andre lignende saker, sier Rummelhoff.

Les også

Statoil om havvind: Kan bruke 12 mrd. per år

Allerede denne uken vil Statoil levere en søknad om å bli operatør for et massivt statlig prosjekt for å lagre CO₂ som skal fanges fra industri på Østlandet, inkludert sementindustri og søppelanlegg.

Hvis Statoil blir operatør for CO₂-lagringsprosjektet, kan det også vurdere å sette i gang prosjekter for å konvertere naturgass til hydrogen, sier Rummelhoff.

Dette kan gjøres ved å splitte naturgass til hydrogen og CO₂. Kombinert med CO₂-lagring kan gass potensielt bli en energikilde med nullutslipp, ifølge Rummelhoff.

– Et gysla spennende prosjekt, sier hun.

Ambisiøse mål

Dette er noen av målene Statoil har satt seg i sin ferske klimaplan:

  • Redusere årlige CO₂-utslipp med 3 millioner tonn i 2030 målt mot 2017-nivået
  • Redusere CO₂-utslippene per fat fra 10 kilo til 8 kilo per fat innen 2030
  • Innen 2030 skal 15–20 prosent av selskapets investeringer skje i nye energiløsninger som havvind, konvertering av gass til hydrogen og karbonfangst
  • Innen 2020 skal opp mot en fjerdedel av Statoils forskningsmidler være knyttet til nye energiløsninger og energieffektivisering

– Krevende mål

Statoil vil forsøke kutte CO₂-utslippene fra norsk sokkel med 1,2 millioner tonn i året innen 2020 og ytterligere to millioner tonn per år innen 2030, ifølge selskapets sjef for norsk sokkel, Arne Sigve Nylund. Han vet ennå ikke hvordan alle kuttene skal oppnås.

– Vi er litt modige på å sette ganske krevende mål, sier han.

Hvis Statoil lykkes med å kutte CO 2-utslippene per produserte fat med en femtedel til 8 kilo innen 2030, ligger selskapets utslipp godt under gjennomsnittet i bransjen.

– Vi mener at ved å produsere olje og gass med lavere utslipp, samtidig som vi vokser innen lønnsomme fornybare energikilder, vil vi skape konkurransefortrinn og attraktive forretningsmuligheter i omstillingen til en lavkarbonøkonomi, sier Eldar Sætre.

Les også

Mener gassbransjen har mislyktes

Dette er noe av det selskapet allerede gjør for å kutte utslipp, ifølge Nylund:

  • På Oseberg Sør-plattformen er to turbiner oppgradert med nye kontrollsystemer. Ved å belaste en turbin med høy effekt i stedet for to turbiner med lav effekt, kutter Statoil utslippene med 10.000 tonn CO₂ i året, og sparer også 4 millioner kroner i CO₂-avgift
  • På Statfjord A-plattformen endret Statoil måten selskapet produserer drikkevann på, noe som sparer 4.800 tonn CO₂ per år
  • På Åsgard A er to gasskompressorer modifisert slik at selskapet kutter 8.200 tonn per år
  • Selskapet har nå lagret CO₂ på Sleipner-feltet i tyve år, og der er rundt 16 millioner tonn lagret så langt
  • Statoil fanger og lagrer rundt 700.000 tonn CO₂ per år på Snøhvit-anlegget
Les også

IEA-sjefen: Lav appetitt for karbonfangst

Velger vind først

Selskapet lanserte i februar ambisiøse planer, og anslo at 15-20 prosent av selskapets investeringer kunne gå til innen nye energiløsninger i 2030, først og fremst innen havvind men også på andre felt.

– De første årene vil mye skje i havvind, sier Irene Rummelhoff, selskapets sjef for nye energiløsninger.

– På sikt kommer vi til å ta inn nye teknologier, sier hun.

Les mer: Statoil om havvind: Kan bruke 12 mrd. per år

Noen av de viktigste vindprosjektene selskapet holder på med er Arkona-prosjektet i Tyskland, det flytende havvindprosjektet Hywind i Skottland og Dudgeon-prosjektet.

– Vi forsøker også å få fart på dette Doggerbank-prosjektet, sier Rummelhoff.

– Så har vi også fått en asset, en lisens, i New York, sier hun.

Les mer: Vil bygge kunstig vindkraft-øy på Doggerbanken

Les også: Statoils amerikanske drøm: Jakter lisenser på Hawaii

Vil drive statens karbonfangst

Les også

Oljeministeren tror på norsk gasseksport til britene tross brexit

Karbonfangst- og lagring er et viktig område for Rummelhoff og Statoils enhet for nye energiløsninger. På dette området kommer det til å skje noe allerede denne uken, sier hun.

Regjeringens prosjekt for fullskala fangst på Mongstad ble skrinlagt på grunn av høye kostnader, og staten satser nå på fangst av CO₂ fra industri i stedet.

– På fredag så leverer vi inn en veldig bra søknad om å bli operatør for dette fullskala karbonfangst og -lagringsprosjektet som norske myndigheter nå har på trappene, sier Rummelhoff.

Prosjektet skal fange utslipp fra en gjødselfabrikk, en sementfabrikk og et søppelanlegg på Østlandet, og frakte CO₂-en på skip til Vestlandet for videre lagring i reservoarer på sokkelen.

– Og så skal forhåpentligvis Statoil lagre denne CO₂-en, sier Rummelhoff.

Ikke lønnsomt

Les også

Fersk rapport: CO₂-fangst er ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt

Med dagens karbonpriser er statens lagringsprosjekt ikke lønnsomt, og Norge kan regne med å måtte bruke milliarder av kroner uten å vite om teknologien noen gang vil lønne seg.

Det var konklusjonen fra selskapene Atkins og Oslo Economics i en ekstern kvalitetssikring av regjeringens utredning om CO₂-fangst nylig.

Les mer: CO₂-fangst: Ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt

Regjeringen ønsker likevel å gå videre med prosjektet, fordi det trengs fangstteknologi for CO₂ dersom målene i Parisavtalen skal nås.

– Dersom klimamålene skal nås til lavest mulig kostnad trenger vi en bred utbredelse av CO₂-håndtering globalt. Dette er bakgrunnen for at regjeringen bruker betydelige ressurser på dette, sa tidligere olje- og energiminister Tord Lien (Frp) nylig.

Les også

Statoil om havvind: Kan bruke 12 mrd. per år

Les også

Mener gassbransjen har mislyktes