Mener regjeringen begrenser Oljefondet på infrastruktur: – Forslaget er for dårlig

Denne uken kan finanskomiteen på Stortinget åpne døren på gløtt for Oljefondet til å få investere i infrastruktur. Men flere mener at regjeringen ikke går langt nok.

VIL ÅPNE: Stortinget tar denne uken stilling til om Oljefondet skal få investere i fornybar infrastruktur. Regjeringens forslag er for begrenset, mener Finans Norge, Zero og flere av partiene på Stortinget. Dette er Ørsteds (tidligere Dong Energy) havvindprosjekt Burbo Bank, hvor det danske pensjonsfondet PKA og leketøysprodusenten Legos eier, Kirkbi AS, har gått inn på eiersiden i andre fase av prosjektet.

Foto: Ørsted
Publisert:

Innen torsdag skal finanskomiteen på Stortinget ta stilling til om Oljefondet skal få investere i infrastruktur for fornybar energi, og hvor mye.

Da leveres den årlige innstillingen i saken om hvordan fondet styres.

Hvis Stortinget sier ja, vil fondet for eksempel kunne kjøpe direkte eierandeler i britiske og tyske havvindparker. Dette er milliardprosjekter med stabil, langsiktig avkastning, hvor flere større investorer allerede har tatt eierandeler.

Les mer: Fortsatt i tenkeboksen om Oljefondet og infrastruktur: Ber om nye råd

Partiene på Stortinget forhandler nå om hvorvidt fondets investeringer i fornybar infrastruktur skal være en del av fondets «miljømandater», og hvor mye penger fondet skal få lov til å investere.

Miljømandatene er mye mindre enn eiendomsinvesteringene. Mens fondets investeringer i eiendom har et tak på syv prosent av fondets verdi, utgjør miljømandatene i dag bare 0,9 prosent av verdiene i fondet.

– Forslaget regjeringen har lagt frem om infrastruktur er for dårlig, sier Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til E24.

– Det som er problemet når du begrenser dette til miljømandatet er at du begrenser investeringene i fornybar infrastruktur til 70-75 milliarder, penger som allerede er knyttet opp i eksisterende investeringer, sier han.

Kristelig Folkeparti er støtteparti for mindretallsregjeringen av Venstre, Frp og Høyre, og har i flere år ønsket at Oljefondet skal få investere i infrastruktur som ikke er børsnotert.

Partiet ønsker å følge Norges Banks råd om en generell åpning, slik at fondet kan investere i flere typer infrastruktur. Partiet ønsker også at det skal handles raskt.

– Det trengs ikke flere vurderinger, sier Ropstad.

Ønsker eget infrastruktur-mandat

Bransjeorganisasjonen Finans Norge støtter også Norges Banks tidligere forslag om en full åpning for infrastruktur, og mener at dette bør bli et eget mandat på linje med eiendom.

Norges Bank, som forvalter Oljefondet, foreslo dette allerede for 12 år siden, og har gjentatt forslaget flere ganger.

– Det ventes at fornybar energiproduksjon vil øke kraftig i tiden fremover, ved at myndigheter i stadig flere land fastsetter mål om hvor stor andel fornybar energi skal utgjøre av total energiforsyning, skriver Finans Norge i en epost til E24.

Organisasjonen sier at investeringer i unotert infrastruktur er en egen aktivaklasse, som bør ha et separat mandat. Slik har også andre store investeringsfond og forvaltere valgt å gjøre det.

– Disse investeringene bør derfor skje på samme måte som Norges Bank Investment Management har gjort med sine investeringer i eiendom, skriver Finans Norge.

Vil åpne for fornybar energi

Regjeringen sa i vår at den vil vurdere å åpne delvis for unotert infrastruktur, men bare innen fornybar energi, etter at finanskomiteen sa at det var naturlig å komme tilbake til saken.

– Finansdepartementet legger opp til å følge opp finanskomiteens merknad ved å vurdere om investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi kan gjennomføres innenfor rammen av de særskilte miljørelaterte mandatene, skriver regjeringen i stortingsmeldingen.

Størrelsen på miljømandatene skal vurderes på ny, ifølge regjeringen.

Oljefondet hadde investert omtrent 75 milliarder kroner innen miljømandatene ved utgangen av fjoråret, mesteparten innen aksjer. Normalt skal miljøinvesteringene ligge på mellom 30 og 60 milliarder kroner.

Avkastningen på fondets grønne aksjer har i snitt vært på 6,2 prosent årlig mellom 2010 og 2017, mens fondets generelle aksjeavkastning var på 10,6 prosent.

– Vil monne lite

Også SV mener at regjeringens forslag ikke går langt nok. Partiet frykter at infrastrukturinvesteringer skal kvele andre investeringer i fondets «miljøpott», samtidig som fondet går glipp av store muligheter når verden går gjennom en omfattende energiomstilling.

– Det legger ganske sterke begrensninger på investeringene i infrastruktur, sier Kari Elisabeth Kaski (SV) til E24.

– Det innebærer at man ikke får investert så mye, sier hun.

Miljøorganisasjonen Zero påpeker at investeringer i fornybar energi kan bidra til å tilpasse Oljefondet til de finansielle konsekvensene av endringer i global klimapolitikk.

– Men dersom aktivaklassen begrenses til miljømandatene, vil det trolig monne lite, sier Per Kristian Sbertoli, fagansvarlig finans i Miljøstiftelsen ZERO, til E24.

– Selv om det er mulig å øke størrelsen på disse, vil et eget mandat gi langt mer stabile rammebetingelser og gjøre det mulig å legge et løp for å bygge nødvendig kompetanse i Norges Bank Investment Management, sier han.

Får Ap-støtte

Høyre vil ikke kommentere saken mens den er under behandling, men Arbeiderpartiet støtter delvis regjeringens forslag.

– Så lenge vi er i arbeid i komiteen kan jeg ikke svare for andre enn Arbeiderpartiets standpunkt, og det er å åpne for investeringen i infrastruktur for fornybar energi i de grønne mandatene, samtidig som disse må utvides vesentlig, skriver Svein Roald Hansen (Ap) i finanskomiteen i en epost til E24.

– Vi ønsker at regjeringen kommer tilbake med et mandat for dette i neste års melding, slik at det kan tas konkret stilling til et slikt mandat da, skriver han.