For første gang håpes det på tørr brønn i Nordsjøen

Boringen er nå i gang i Nordsjøen for å finne områder som egner seg for sikker lagring av karbondioksid. Det er et ledd i målet om å utvikle et fullskalaprosjekt for fangst og lagring av CO₂ i Norge innen 2024.

Brønnen bores av riggen West Hercules.

Ole Jørgen Bratland, Equinor
Publisert:

Det er prosjektet Northern Lights bestående av Equinor, Shell og Total, som står for den første letebrønnen der målet ikke er å finne olje eller gass, skriver Oljedirektoratet (OD) i en melding.

Brønnen bores sør for Troll-feltet i Nordsjøen på 2.700 meters dyp. Formålet er å påvise passende steinformasjoner og lagringspotensial for CO₂.

– Dersom brønnen påviser sandstein med gode strømningsegenskaper, kan denne delen av Johansenformasjonen være godt egnet som CO₂-deponi, sier underdirektør for leting i OD Wenche Tjelta Johansen i meldingen.

ODs kartlegginger av områder som egner seg for CO₂-lagring på norsk sokkel viser at det i teorien er plass til mer enn 80 milliarder tonn karbondioksid, noe som tilsvarer dagens norske CO₂-utslipp i 1000 år.

Les også

Equinor inngår avtaler om CO₂-lagring

Skal levere driftsplan til våren

Equinor og partnerne fikk tillatelse for lagring av CO₂ i januar i år. Etter planen skal Northern Lights levere en plan for utbygging og drift til våren.

Northern Lights-prosjektet omfatter fangst av CO₂ fra to industribedrifter på Østlandet samt frakt av flytende CO₂ til en terminal på Vestlandet, der det igjen skal fraktes ned til et reservoar på nesten 3.000 meter dyp under Nordsjøen og lagres permanent.

Dersom utbyggingsplanen får grønt lys, har Northern Lights forpliktet seg til å lagre 1,5 millioner tonn CO2 årlig for myndighetene i 25 år.

Fullskalaprosjektet er et resultat av myndighetenes ambisjon om å utvikle en fullskala verdikjede for fangst og lagring av CO₂ i Norge innen 2024.

Det vil ikke være første gang man pumper CO₂ tilbake i havbunnen på norsk sokkel. Helt siden 1996 har det blitt fjernet CO₂ fra Sleipner Vest-gassen, som har blitt pumpet tilbake i Utsiraformasjonen. Hvert år lagres det en million tonn CO₂ i undergrunnen.

Siden 2007 er det også blitt lagret 700.000 tonn CO₂ i året ved Snøhvit-feltet.

Les på E24+ (for abonnenter)

Bloomberg: Derfor kan oljemarkedet i 2020 kan fort bli en nedtur

Meldingen fra Oljedirektoratet