Støttes av Bill Gates og oljegiganter: Vil suge CO₂ direkte fra luften

Carbon Engineering med blant andre Bill Gates på investorsiden vil suge CO₂ direkte fra luften. – Det er ingen tvil om at verden trenger karbonfangst, sier Sintef-topp.

KARBONFANGST: Teknologi som kan suge CO₂ direkte fra luften kan gi et bidrag til at verden når målene lagt frem i Parisavtalen. Her en illustrasjon av et anlegg fra Carbon Engineering.

Foto: AP
Publisert:,

Både Microsoft-grunnlegger Bill Gates og store oljeselskaper som Chevron og Occidental er på investorsiden i det kanadiske teknologiselskapet Carbon Engineering, i tillegg til gruveselskapet BHP.

Carbon Engineering bruker en kombinasjon av store vifter og komplekse kjemiske prosesser til å suge karbondioksid direkte ut av luften, en prosess som har fått navnet Direct Air Capture (DAC, eller direktefangst fra luft).

– DAC kan bli nødvendig for å nå Parisavtalen, sier direktør for bærekraft i det uavhengige forskningsinstituttet Sintef, Nils Anders Røkke, til E24.

Les også: (+) Oljegigantene satser på CO₂-rensing

Hentet halv milliard

DAC-teknologien er ikke ny i seg selv, og flere andre enkeltselskaper har prøvd seg på slik karbonfangst tidligere. Men nå mener Carbon Engineering at de endelig har utviklet maskiner avanserte nok til å tjene penger, ifølge CNBC.

Nylig hentet selskapet 68 millioner dollar i en emisjon, tilsvarende 577 millioner kroner, som var den største kapitalinnhentingen blant DAC-selskaper noensinne, ifølge en pressemelding fra selskapet.

Flere profilerte investorer og selskaper satser på at nettopp karbonfangst skal spille en avgjørende rolle i klimakampen.

– Ett av våre anlegg suger til seg like mye CO₂ som 40 millioner trær, sier sjef i Carbon Engineering Steve Oldman.

Les også: (+) Bloomberg: Kinas elbil-mani har paralleller til dotcom-boblen

I tillegg kan fanget karbondioksid bli omgjort til syntetisk drivstoff, som kan brukes som alternativ til både bensin og diesel. Dette blir dog svært dyrt, med en kommersiell pris som er dobbelt så høy som amerikanske bensinpriser, ifølge New York Times.

På sine nettsider skriver selskapet at teknologien kan skaleres opp til å fange én million tonn med CO₂ i året, tilsvarende utslippet til 250.000 biler. Da vil prisen ligge på omkring 125 dollar per fangst av ett CO₂-tonn.

Til sammenligning har Norge planer om CO₂-fangstanlegg på avfallsanlegget på Klemetsrud og sementfabrikken i Brevik som skal fange rundt 800.000 tonn CO₂ årlig.

Avhengig av CO₂-priser

Kostnadsestimatet på 125 dollar per tonn fanget CO₂ fra Carbon Engineering er langt lavere enn industriens tidligere prognose på 600 dollar per CO₂-tonn, og håpet om billigere karbonfangst har skapt fornyet interesse i teknologien.

– Som for andre klimapositive løsninger er det et spørsmål om ressursgrunnlaget – vil det være nok rimelig fornybar kraft til denne teknologien og hvordan skal logistikken for den fangede CO₂-en være, sier Nils Anders Røkke, direktør for bærekraft i det uavhengige forskningsinstituttet Sintef.

– I de markeder hvor man kan produsere CO₂ fra lufta rimeligere enn å kjøpe CO₂ er det markedsmuligheter, legger han til.

Det er passende i dagens CO₂-marked. Dagens pris på CO₂-kvoter ligger på 24,87 euro per tonn. Prisen har dermed økt med hele 218 prosent siden begynnelsen av 2018, noe som bidrar til å gjøre karbonfangst mer gunstig.

DIREKTØR BÆREKRAFT: Nils Anders Røkke i Sintef.

Foto: Ned Alley NTB scanpix

Samtidig har FNs klimapanel (IPCC) sagt at verden krever en rask og omfattende utbygging av karbonfangst for å ha mulighet til å begrense global oppvarming til 2 grader, ifølge Sintef.

– Det er ingen tvil om at verden trenger karbonfangst for å nå klimamålene som presentert, sier Røkke.

Norge kan bli sentralt

I en rapport som forskningsinstituttet utarbeidet for NHO heter det at verden trenger CO₂-håndtering for å nå ambisjonene lagt frem i Parisavtalen, og at Norge kan være en sentral del i den teknologiutviklingen.

Norsk karbonfangst kan skape opp mot 40.000 nye arbeidsplasser i 2050, ifølge rapporten. I stedet for fangst direkte fra luften satser norske aktører på fangst av CO₂-utslipp fra industrianlegg.

I 2007 lanserte daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) det han kalte den rødgrønne regjeringens «månelanding», et fullskala anlegg for fangst og lagring av CO₂ på Mongstad.

Men i 2013 ble prosjektet skrinlagt. Nå begynner interessen å øke igjen.

Røkke mener Norge kan hevde seg innen karbonfangst som både teknologileverandør, lagringsleverandør og leverandør av karbonfrie produkter som hydrogen og ammoniakk.

– Karbonfangst er helt uunnværlig for industrielle prosesser, for massiv hydrogenproduksjon og for klimapositive løsninger som DAC er en del av, sier Røkke.

Likevel er han noe skeptisk til hvor mye teknologien kan gjøre alene.

– I det store bildet trenger vi alle klimateknologier som netto bidrar til reduserte utslipp mot nullutslippssamfunnet, sier han.

Her kan du lese mer om