Vil investere 50 milliarder på 10 år for å nå klimamålet: Utslippsversting kan bli fullelektrisk

Equinor regner med at de og partnerne må legge betydelige summer på bordet for å ruste opp det norske strømnettet i årene fremover, hvis de skal klare å elektrifisere norsk sokkel. Et av anleggene som skal elektrifiseres er Melkøya i Hammerfest, men hvor mye Equinor vil bidra til norsk nettutbygging er ikke avklart ennå.

LNG-anlegget på Melkøya i Hammerfest som tar imot gassen fra Snøhvit-feltet i Barentshavet. April 2019.

Marius Lorentzen / E24
Publisert:

Søndag kveld kunne VG/E24 fortelle om Equinor, NHO, LO og Rederiforbundets nye klimaplaner:

Utslippene fra norsk sokkel skal kuttes med 40 prosent innen 2030 og ned mot null i 2050.

Mandag morgen bekreftet Equinor at selskapet skal gjennomføre disse kuttene for anlegg de selv er operatør for i Norge. De har også regnet på prislappen:

– Vi planlegger investeringer i størrelsesorden 50 milliarder kroner sammen med våre partnere innen 2030 for å kutte utslipp og styrke den langsiktige konkurransekraften til våre felt og anlegg, sier konsernsjef Eldar Sætre i Equinor i en uttalelse.

Får å nå klimamålene lister Equinor opp en hel buffé av forskjellige tiltak som må til, inkludert storstilt energieffektivisering og digitalisering for å bruke minst mulig energi på plattformer og anlegg.

Men det kanskje viktigste tiltaket er en storstilt elektrifisering av sentrale anlegg og felt.

«Disse investeringene, som er betinget av positive investeringsbeslutninger i lisensene, vil ha en nøytral til positiv nåverdi, og vil i tillegg styrke fremtidig konkurransekraft», skriver Equinor.

Denne elektrifiseringen vil mange steder kreve en solid opprustning av strømnettet, og ifølge Equinor gjelder det særlig regionene rundt Kårstø/Haugaland, Kollsnes/Bergen og rundt Hammerfest.

Vil stille med anleggsbidrag

Konsernsjef Eldar Sætre gjorde det klart at selskapet ikke planlegger å investere i ny vindkraft eller vannkraft på land i Norge, slik for eksempel Lundin har gjort.

– Dette dreier seg om å være en del av det norske kraftmarkedet, sa Sætre om hvordan de skulle få nok strøm til all elektrifiseringen mandag.

– Hvor mange av de 50 milliardene planlegger dere å bruke på egne anlegg og hvor mye skal dere bidra med for å forsterke det norske strømnettet?

– De 50 milliardene er et estimat som dekker både investeringer på sokkelen, landanleggene og hele omfanget. Den nøyaktige fordelingen vil vi komme tilbake til fordi vi må jobbe frem gode prosjekter i de ulike partnerskapene, sier konserndirektør for norsk sokkel, Arne Sigve Nylund til E24.

– Når det gjelder strømnettet så samordner vi våre prosjekter med de prosjektene Statnett har annonsert. Forskriften i Norge er slik at hvis konsumenten utløser et behov for ekstrakapasitet, så skal man svare for en andel av anleggsbidraget. Det vil vi selvfølgelig gjøre i henhold til forskriftene som gjelder, fortsetter han.

Han sier at Equinor nå diskuterer med Statnett hvor stor del av det økte behovet i kraftnettet de står for, og hvor mye som kommer fra andre aktører i samfunnet.

– Det er en diskusjon som vil pågå fremover, sier Nylund.

Les også

Høyre-topp legger press på Equinor-sjefen: Elektrifiser Melkøya!

Åpner for karbonfangst på Melkøya

I meldingen fra Equinor opplyser selskapet at de innen 2030 vil ha satt i gang elektrifiseringsprosjekter for Troll- og Oseberg-feltene, samt Hammerfest LNG, også kjent som Melkøya.

– Når det kommer til elektrifisering av landanleggene er vi kommet lengst på Melkøya. Det er ventet at vi skal ta et konseptvalg til våren, sa Grete Haaland, direktør for landanleggene til Equinor under en pressekonferanse mandag.

Valget står mellom å gå gradvis frem eller fullelektrifisere med en gang:

  • En fullstendig elektrifisering, der man både dekker elektrisitet- og varmebehov med strøm
  • En delelektrifisering der man skrur av gassturbinene, men har en gassdrevet kjele som kan levere varmen som trengs i anlegget, primært til kompressorene

I første omgang er det snakk om en delelektrifisering av Melkøya, med mulighet for full elektrifisering gjennom en netto-nulløsning. Det vil si at man bruker karbonfangst for å fjerne de siste utslippene som ikke kan kuttes gjennom elektrifisering.

Melkøya anlegget drives i dag av enorme gassturbiner som går på gassen som strømmer inn fra Snøhvit-feltet. Anlegget har også en løsning for CO₂-fangst fordi gassen har et for høyt CO₂-innhold sammenlignet med det som er ønskelig ute hos sluttkundene.

Anlegget er et av Norges største utslippspunkt og står alene for rundt to prosent av alle norske CO₂-utslipp (om lag 900.000 tonn).

Det store industrianlegget i Hammerfest tar imot gassen og kondensatet som kommer inn fra Snøhvit-feltet ute i Barentshavet og kjøler ned gassen til flytende form før det eksporteres til verdensmarkedet med skip.

Både Høyre, Venstre og MDG har allerede tatt til orde for å få elektrifisert anlegget. Ketil Kjenseth, lederen av energi- og miljøkomiteen på Stortinget fra Venstre, kalte Melkøya en «miljøversting» i et intervju med NTB i mars i fjor og sa at en elektrifisering av anlegget vil kutte utslipp tilsvarende hele utslippet til Oslo.

Equinor har allerede jobbet en stund med å se på hvordan de kan hel- eller delelektrifisere Melkøya-anlegget sammen med partnerne Petoro, Total, Neptune og DEA. I fjor sommer uttalte Equinor at planen var å ta et konseptvalg for Melkøya om mulig elektrifisering en gang rundt sommeren 2020.

Equinor og partnerne trenger først og fremst at det kommer på plass en ny 420.000 volts kraftlinje fra Skaidi til Hammerfest for å få til en elektrifisering. I mars i fjor ble det klart at Statnett og lokale kraftselskap var enige om en ny kabel fra Varangerbotn til Skaidi, som er første strekning på veien.

I tillegg til kraftledningen må man også sikre at strømforsyningen er stabil nok for et industrianlegg som Melkøya sammenlignet med driftssikkerheten i de gassturbinene som driver anlegget i dag.

Les også

Oljeministeren bestiller ny strømstudie for norsk sokkel

Fra venstre: Konserndirektør for norsk sokkel, Arne Sigve Nylund, konsernsjef Eldar Sætre og direktør for landanleggene, Grete Haaland, på Equinors pressekonferanse mandag.

Heiko Junge

Flere prosjekter

Grete Haaland i Equinor gikk mandag gjennom de mange landanleggene i Norge, der Equinor til sammen har 2.500 mennesker ansatt.

I tillegg til Melkøya har man blant annet Kårstø, som er Europas største prosessanlegg for gass, Tjeldbergodden som er Europas største etanolfabrikk og Norges største raffineri Mongstad.

– Disse anleggene produserer energi verden trenger, men de er også noen av Norges største utslippspunkter. De siste årene har vi redusert utslippene fra landanleggene med 500.000 tonn årlig, tilsvarende 250.000 biler. Mye handler om energieffektivisering, sa Haaland.

I tillegg til Melkøya og landanleggene lister Equinor nå opp flere felt som kan elektrifiseres. Troll A og Johan Sverdrup-feltet er allerede elektrifisert.

I tillegg pågår det elektrifiseringsprosjekter på Gina Krog og Martin Linge, i tillegg til at det nye havvindprosjektet «Hywind Tampen» vil delelektrifisere Snorre A og B, samt Gullfaks-feltet.

Av mulige elektrifiseringsprosjekter lister Equinor opp: Sleipner, Troll B og C, Oseberg Sør og feltsenter og feltene på Haltenbanken.

Feltene på Haltenbanken inkluderer blant annet Heidrun, Njord, Norne, Kristin og Åsgard, samt Draugenfeltet til Okea.

Les også

Venter halvert norsk produksjon i 2050: Equinor-sjefen advarer mot tvungen oljebrems

Forutsetter at strømprisen ikke stiger

Utslippskuttene som Equinor og resten av oljenæringen i Norge, LO, NHO og Rederiforbundet nå stiller seg bak er omdiskutert.

For det første vil elektrifiseringen kreve store mengder strøm. Uten en videre utbygging av kraftproduksjonen i Norge kan det sette et press på strømprisene. Strømnettet må også rustes opp mange steder for å kunne takle leveranser til alle plattformene ute i havet.

For det andre vil gassen man sparer gjennom elektrifisering heller bli solgt til andre, primært i Europa. Ved å kutte ut gassturbiner på plattformene kutter man altså utslipp i Norge, mens gassen sendes videre til noen andre som brenner den og slipper ut den samme klimagassen.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) mener ambisjonene som nå lanseres er gode nyheter:

– Vi må få opp tempoet med å kutte utslipp i alle sektorer, og oljebransjen er i dag vår største kilde til klimagassutslipp. At de store i sektoren, slik som Equinor, nå peker ut en klar retning mot nær null utslipp i 2050 er av avgjørende betydning. Både fordi det viser at de har forstått alvoret, og fordi kutt i utslippene på sokkelen er en forutsetning for at vi skal nå klimamålene våre, sier Elvestuen i en uttalelse.

– Det kommer til å bli dyrere og dyrere for næringslivet å slippe ut CO₂. Dette er derfor fremtidsrettede planer fra Equinor. Det er bra for klimaet, og bra for selskapet. Vi trenger kompetansen og innovasjonsevnen fra petroleumsindustrien når vi skal gjennom omstillingen til et grønt samfunn uten utslipp, fortsetter han.

Olje- og energiminister Sylvi Listhaug (Frp) og statsminister Erna Solberg (H) har også rost målene som ble lansert mandag:

– De nye ambisjonene om utslippskutt som oljeselskapene på norsk sokkel har satt er svært positive. Det viser at vi på norsk sokkel går foran for å bruke og utvikle teknologi og finne løsninger som gjør at utslippene fra Norges viktigste næring går ytterligere ned samtidig som arbeidsplasser, verdiskaping og statlige inntekter blir ivaretatt, sier olje- og energiminister Sylvi Listhaug i en uttalelse og understreker:

– En forutsetning for at flere innretninger skal få kraft fra land er dette ikke medfører en høyere strømpris til husholdninger og øvrig næringsliv.

Les også

Equinor, LO og NHO sammen om nytt klimamål: Norsk sokkel skal bli utslippsfri