Norges Bank om klimarisiko: – Må sikre at beredskapen er på plass

Norges Bank må sikre at beredskapen er på plass for å håndtere klimaendringer, klimapolitiske tiltak og teknologiske endringer, sier visesentralbanksjef Egil Matsen i en tale fredag.

Visesentralbanksjef Egil Matsen i Norges Bank.

Bøe, Torstein / NTB scanpix
Publisert:,

Fredag morgen holder Egil Matsen en tale med tittelen «Klimaendringer, klimarisiko og Norges Bank».

Matsen er visesentralbanksjef i Norges Bank, og har også et spesielt ansvar for Oljefondet i bankens hovedstyre.

I talen trekker han frem hva klimapolitikk og klimaendringer kan få å si for Norges næringsstruktur, inkludert oljebransjen, og hvordan bankene og rentesettingen kan påvirkes av nye klimatiltak eller klimaendringer.

– På det økonomiske feltet må vi sikre at beredskapen er på plass, og ikke bare for å håndtere strømbrudd, sier Matsen.

– Ekstremvær, politiske tiltak og teknologiske nyvinninger har konsekvenser for husholdninger, næringsliv og investorer. det kan få betydning for makroøkonomien og for finansmarkedene. Vi, som sentralbank, må tilpasse oss til de økonomiske virkningene av klimaendringer, legger han til.

Mens Oljefondet lenge har jobbet med klimarisiko som tema, er dette et nyere arbeidsfelt for resten av Norges Bank. Banken jobber derfor med å bygge opp kompetanse på feltet, understreker visesentralbanksjefen.

– Målet er å bidra til at økonomien er i stand til å takle de utfordringene klimaendringer og klimarisiko skaper, sier Matsen.

Les også

Rekordhøye grønne investeringer: – Det er helt enormt

Forberedt på oljenedtur

Noe av det Norges Bank trekker frem i talen er at en eventuell strukturell nedgang i oljebransjen vil kunne får store følger for norsk økonomi, og for bankene som har lånt ut mye penger til næringen.

Strammere global klimapolitikk enn ventet kan føre til en raskere nedgang enn tidligere ventet også for norsk aktivitet innen olje og gass, påpeker Matsen.

– Tiltak for å påvirke næringsstrukturen ligger utenfor Norges Banks ansvarsområde. Men skulle nedgangen innen oljerelatert virksomhet skje brått, vil ringvirkningene for resten av økonomien kunne bli store, sier Matsen.

Han påpeker at pengepolitikken i en slik situasjon ville bidra med sitt, og tilpasse seg til endringer i produksjon, sysselsetting og prisvekst.

– I en omstillingsperiode kan derfor pengepolitikken bidra til å holde samlet aktivitet og sysselsetting oppe. Ansvaret for selve omstillingen ligger andre steder, og ikke minst hos næringslivet selv, sier Matsen.

Les også

Utvalg om Norges klimarisiko: – Et godt utgangspunkt

Les også

Oljefondet sjette best på klimarisiko i kåring: Svensk fond er best

Kan gi store tap for banker

Bankene er også eksponert for en eventuell nedgang i olje- og gassbransjen, selv om de har redusert sin eksponering til denne næringen.

– En mulig kilde til bankenes overgangsrisiko er utlån til sektoren. Likevel er det først dersom en strukturell nedgang for oljerelatert virksomhet gir store ringvirkninger for andre deler av økonomien, at bankenes tap kan bli store, sier Matsen.

– Ikke minst gjelder det hvis prisene på næringseiendom og bolig faller markert. Her ligger den største delen av bankenes utlån, legger han til.

Norges Bank påpeker at bankene kan redusere klimarisikoen ved å kreve høyere påslag for prosjekter som er dårlig tilpasset det grønne skiftet.

– I den grad klimarisiko påvirker kredittrisiko, finansieringsrisiko og systemrisiko, bør det inngå i vurderingen av om bankene er tilstrekkelig kapitalisert og langsiktig finansiert, sier Matsen.

Les også

Zero om fornybar energi i Oljefondet: – Bør bruke minst fem prosent

Les også

Regjeringen har bestemt seg: Oljefondet bør selge oljeaksjene

Følger for pengepolitikken

Visesentralbanksjefen understreker at man må være forsiktig med å trekke paralleller mellom ekstremvær og klimaendringer, men påpeker at ekstreme værhendelser også kan få følger for pengepolitikken.

Blant annet kan slike hendelser påvirke kraftprisene og dermed inflasjonen. Så langt har slike hendelser hatt nokså kortvarig effekt på norsk økonomi, men det kan endre seg, påpeker banken.

– En kald vinter og tørr sommer bidro for eksempel til at strømprisen, slik den måles i konsumprisindeksen, steg med 26 prosent i 2018, sier Matsen.

– Negative tilbudssidesjokk gir altså lavere produksjon, men høyere prisstigning. For pengepolitikken gir det et dilemma. Skal renten settes opp for å dempe inflasjonen? Eller skal den settes ned for å stimulere økonomien? spør Madsen i talen.

Les på E24+ (for abonnenter)

Bloomberg: Derfor kan oljemarkedet i 2020 kan fort bli en nedtur

Les på E24+ (for abonnenter)

Det store krone-mysteriet: Derfor er Norges valuta så svak

Vinnere og tapere

Klimapolitiske tiltak som økte karbonavgifter påvirker også norske strømpriser og norsk etterspørsel. Det har ifølge Matsen vært en oppgang på nærmere 500 prosent i prisen på CO2-utslipp i Europa de siste to årene.

Klimapolitikk og endret forbruksmønster påvirker norske bedrifter, og kan føre til at noen vinner og andre taper, påpeker visesentralbanksjefen.

– Fremover må norske bedrifter forholde seg til innføring av nye klimatiltak og ny, mer miljøvennlig teknologi. I tillegg kommer andre holdninger og nye etterspørselsmønstre fra forbrukerne, sier Matsen.

– Flere av våre kontakter i varehandelen mener at salget dempes fordi flere kunder er blitt mer opptatt av bærekraft. På den andre siden opplever oppdrett og havbruk et løft på grunn av ønske om redusert kjøttforbruk, sier Matsen.

Les også

Rapport: 9.000 milliarder kroner kan koke bort i klimaendringer

Skancke kommenterer talen

Talen som ble holdt i Norges Bank fredag ble kommentert av Martin Skancke, som er styreleder i organisasjonen Principles for Responsible Investments.

– En brå tilstramming av politikken kan gi umiddelbar virkning for verdsettingen av kapitalaktiva, og for kapitalstrømmene, sier Skancke.

Men brå endringer kan bli krevende for det finansielle systemet, legger han til.

Skancke var leder for Klimarisikoutvalget, som i en rapport i 2018 pekte på at Norge bør kartlegge sin klimarisiko. Utvalget tok blant annet til orde for å stressteste Norges finanspolitikk og oljesektor.

– Vi bør ikke basere budsjettpolitikken på en forutsetning om at verden ikke lykkes i klimapolitikken, sier han.

Storbritannias sentralbanksjef Mark Carney har lenge advart mot klimarisiko. Han mener finansbransjen, selskaper og stater må forberede seg på at klimaendringer og strengere klimaregler kan føre til betydelige verdiendringer i aksjer og andre investeringer.

Egil Matsen og Norges Bank tok i 2017 til orde for å kutte Oljefondets beholdning av oljeaksjer, for å redusere Norges samlede eksponering til en potensiell varig nedgang i oljeprisen.

I år kom svaret fra regjeringen, og det var at fondet skulle gjøre et delvis nedsalg, men bare i rene oljeletingsselskaper. Store oljeaksjer som Shell, BP og Exxon skulle fondet imidlertid beholde i porteføljen.

Les også

Krever handling etter klimarapport: – En nasjon av petroholikere

Les også

Aksjonærgruppe går til klimakamp mot oljekjemper