Etterlyser mindre byråkrati og HMS på norsk sokkel

I en situasjon med en stadig synkende oljepris, er det viktig at den norske oljeindustrien satser på tiltak som kan gi langvarige kostnadsbesparelser. For eksempel mindre byråkrati...

MÅ BLI MER EFFEKTIV: Med det seneste oljeprisfallet er det nå viktigere enn noensinne at norsk olje- og offshorenæring blir mer kostnadseffektiv. Bildet viser Oserberg-feltet.

Øyvind Hagen / Statoil
Publisert:

Det er konklusjonen i en masteroppgave ført i pennen av BI-studentene Ole Jakob Ramsøy og Andreas Hesla Qvigstad.

De har gjort en rekke intervjuer med aktører i bransjen, deriblant oljeservicegründer Ståle Kyllingstad og sjef og grunnlegger av oljeanalysebyrået Rystad Energy, Jarand Rystad.

Les også

«Oljeordførerne»: 2015 blir et tøft år

– For mye kontroll og regler

Byråkrati og regelverk blir pekt på som ett punkt der det er penger å spare.

– Det nok for mye byråkrati på norsk sokkel, sier Ramsøy til E24.

– Som følge av lover og reglementer påført av staten må selskapene bruke mye tid og penger på byråkrati og kontrollere at arbeidet blir gjort i henhold til disse lovene og reglene, fortsetter han.

– Man bruker mye ingeniørressurser på følge opp ting, kontrollere at det blir gjort riktig. For mye ressurser går kanskje med til å kontrollere ting, fremfor å faktisk produsere. De totale prosessene blir dermed fort ganske kostnadskrevende, fortsetter Ramsøy

De får støtte i synet av Ståle Kyllingstad, investor og sjef for IKM Gruppen.

– Man splitter ingeniøroppgaver opp i mange små sekvenser, små byggeoppdrag deles opp i for mange biter. Det gjør at man bruker veldig mye folk, og timer, på arbeidet. Det blir en byråkratisering av arbeidet. Det er definitivt mulig å kutte i byråkratiet, sier Kyllingstad til E24.

– Vi er mer opptatt av å kontrollere hva vi skal gjøre enn å faktisk gjøre det.

(artikkelen fortsetter under bildet.)

FORFATTERNE: Ole Jakob Ramsøy og Andreas Hesla Qvigstad.

– Trener på å gå i trapper

En annen av Kyllingstads skyteskiver, som kan sies å sortere inn under byråkrati, er helse, miljø og sikkerhet – HMS.

– Kjernen i HMS handler om at folk skal være like friske når de går fra jobb som da de kom på jobb.

– Nå har man imidlertid eksempler på at man har begynt å trene på å gå i trapper og man har fjernet hammere med treskaft og erstattet de med hammere med metallskaft i frykt for at folk skal få flis.

Les også

– Alle går rundt og snakker om hvem som blir den neste

Kyllingstad mener at dette har kommet som følge av myndighetskrav som igjen har utviklet seg til krav internt i bransjen.

– HMS kan i sin natur aldri bli god nok, man kan alltid lete opp nye behov og regler. Det må være lov til å si at det er nok HMS nå. Det blir som å kjøre bil, man kan alltid kjøre litt saktere og sikrere, og nå kjører vi i 10 kilometer i timen.

Jarand Rystad i Rystad Energy sier seg enig i at det har vokst frem et for stort byråkrati på sokkelen, men vet ikke om en drastisk omlegging er rette vei å gå.

– Det stemmer at det stadig er blitt mer HMS og reguleringer.

– Det er lett å si at man skal gjøre noe med byråkratiet, men vanskelig å få til i praksis. Man skal imidlertid være litt forsiktig når man tar tak i det. Man erstatter fort noe med noe annet og kan ende opp med at man bare har brukt ressurser på innføre et nytt byråkrati, sier Rystad til E24.

Lønn

Et annet moment i oppgaven er de mye omtalte oljelønningene.

– Vi synes at det var interessant at mange vi snakket mente at lønningene ikke var den største drivende faktor på kostnadssiden, det har en god del å si, men det er ikke der det står og faller, sier Ramsøy.

Les også

Dette er oljearbeidernes favorittplattformer

– Totalt sett er norsk sokkel konkurransedyktig sammenlignet med utlandet. Prisene for tjenester og produkter er totalt sett fem prosent høyere, og det skyldes først og fremst dyrere personalkostnader offshore, sier Rystad.

Dette gjelder da ikke-akademisk arbeidskraft, som ifølge Rystad har opp til 50 prosent høyere lønn på norsk sokkel enn britisk sokkel. I tillegg kommer forskjellen i rotasjonsordningen med to uker på og fire uker av som gjør det kostbart.

(artikkelen fortsetter under bildet.)

NOK HMS NÅ: Det mener IKM-gründer Ståle Kyllingstad.

Marie von Krogh

– Her er det noe å hente, men det er vanskelig å få endret det da man har sterke fagforeninger. Veien å gå er trolig å la de nye som kommer inn i bransjen få en annen vaktordning, det kan bli for vanskelige å endre på det for veteranene, sier Rystad.

På ingeniørnivå er lønningene mye det samme som i utlandet, eller faktisk noe mindre sammenlignet med enkelte plasser.

Rystad påpeker at man har sett en kostnadsøkning over hele verden, og flere steder har kostnadsveksten vært høyere enn i Norge de siste årene.

Dyrt kan være det beste

Rystad peker også på at det er høyere krav til rigger og annet utstyr som skal operere på norsk sokkel, noe som også bidrar til å øke kostnadsnivået.

– Men det er ikke nødvendigvis en dårlig sak. Å ha kvalitetsutstyr kan lønne seg i det lange løp, spesielt når klima (værharde områder i Nordsjøen journ.anm.) krever det. Det er en grunn til at drosjesjåfører sverger til Mercedes.

Les også

Kraftig kurssmekk for oljeservice: Nå må det kjempes om oppdragene med nebb og klør

Bør ha økt standardisering

Et annet moment oppgaven trekker frem er at det kan være mye å spare på å gjøre en standardisering av arbeidsprosesser og utstyr. Det er også noe Statoil selv har tatt til orde for.

– Mye er preget av skreddersøm og da blir det naturlig nok mer kostbart. Så der man kan standardisere bør man gjøre det, sier Ramsøy.

– Standardisering kan være bra, men det er litt både og. Skal man ha standardisering så er det veldig viktig at man får til brede industristandarder. Det blir ikke lettere for en leverandør om Statoil har en standardisering, mens BP har en annen, sier Rystad til E24.

-Samtidig må man ha respekt for at det bør finnes ulik teknologi og ulike løsninger og ikke tvinge leverandørene inn i et bestemt spor, det kan være til hinder for nyvinninger.

Les også

Thomas (25) brukte 100.000 på offshore-kurs - får ikke jobb

(artikkelen fortsetter under bildet.)

GIR OGSÅ EN MULIGHET: Jarand Rystad mener at oljeprisfallet kan være en mulighet til å virkelig ta tak i ting og effektivisere norsk sokkel.

Jan Petter Lynau

Automatiserte plattformer

Et annet punkt i studien, om enn noe mer langsiktig, er en større grad av automatisering på sokkelen. Eksempelvis på plattformer og borerigger:

– En automatisert plattform uten bemanning ville jo spart voldsomme kostnader, sier Ramsøy.

Dette er imidlertid ikke uproblematisk.

– Hva om noe går galt? Hvordan takler man det? Potensialet er enormt, men det kreves mye forskning for å få det til å fungere bra.

Økt automatisering kan også være meget dårlig nytt for oljearbeiderne.

Les også

Ansatte må kjøpe notatblokker på Clas Ohlson, Statoil har fest med Elton John

– Det vil selvsagt bli mer utfordrende for dem og potensielt vil mange arbeidsplasser forsvinne hvis automatikken fungerer så effektivt som tiltenkt. Men det er vanskelig å si noe bastant om det da vi ikke vet noe om automatiseringen vil fungere helt sikkert. Men potensielt kan mange arbeidsplasser bli overflødige ja, sier Ramsøy.

Oljeprisen har falt over 40 prosent siden sensommeren, priser på over 100 dollar fremstår nå ganske fjernt, og dette har bare gjort en effektivisering på norsk sokkel enda viktigere for å sikre lønnsomheten. Rystad velger å se positivt på det:

– Jeg mener imidlertid at oljeprisfallet gir oss en mulighet nå til å virkelig ta tak i flere ting og gjøre det mer effektivt.

Les også:

Nå kuttes prognosene for oljeprisen kraftigNorske oljebedrifter varsler krise: Mer pessimistiske enn under finanskrisenSatser på oljepris under 40 dollarStatoils riggsjef har ikke opplevd noe lignende