Statoil klarer ikke å oppdage utslipp slik de skal: Har bedt myndighetene lempe på kravene

Statoil har ikke innfridd utslippskravene på Troll-feltet på mange år. Istedenfor å løse problemet har Statoil søkt myndighetene om å få lempet på regelverket. Søknaden kan være avgjørende for hvor raskt utslipp på norsk sokkel blir oppdaget i fremtiden.

FANT AVVIK: Troll-feltet er ett av de største vi har på norsk sokkel, og inneholder den største gassreserven. Myndighetene og Det Norske Veritas mener Statoil ikke vil klare å oppdage oljeutslipp på feltet slik reglene krever. Her er Troll C-plattformen avbildet.

Øyvind Hagen
Publisert:,

Hvis Statoil får viljen sin risikerer man at det i et «worst case scenario» kan lekke ut mange hundretusen liter olje før noen oppdager det.

E24 kan avsløre at Miljødirektoratet i over halvannet år har sittet på en kontroversiell søknad fra Statoil. Søknaden ble sendt i januar 2014, etter at direktoratet i april året før hadde hatt en inspeksjon på Troll-feltet (les om feltet i faktaboksen).

Der avdekket myndighetene at Statoil ikke klarer å innfri kravene om å oppdage et oljeutslipp på havoverflaten innen tre timer på bemannede plattformer, og at man raskt skal klare å kartlegge hvor stor og hvor mye lekkasjen har spredt seg.

Istedenfor å tette avviket og «fikse problemet», foreslår Statoil at myndighetene lemper på reglene.

Les også

– Vi har en helt forsvarlig virksomhet og vi har kontroll

Avvik

Etter inspeksjonen konkluderte Miljødirektoratet (som da het KLIF), at Statoil ikke hadde «et tilfredsstillende system for å oppdage akutt forurensing på havoverflaten».

Statoil fikk dermed et såkalt avvik, som myndighetene krevde at de skulle rette opp.

Det er imidlertid ikke bare Miljødirektoratet som har kommet med bekymringsfulle konklusjoner når det kommer til Troll-feltet.

Det gjør også DNV GL (tidligere kjent som Det norske Veritas) i en rapport som Statoil selv bestilte.

DNV GL påpeker en rekke kritikkverdige forhold, og hevder at den eneste rutinemessige metoden for å avdekke utslipp på Troll-feltet i dag er trykkovervåkning. DNV skriver at selv med store utslipp kan man risikere at disse sensorene ikke slår alarm.

Hvis ikke de sensorene slår ut vil ikke et utslipp på Troll oppdages før noen fysisk ser eller lukter det, også kjent som «visuell detektering».

DNVs rapport har analysert mulige utslippsscenarioer ved Troll-feltet, og er ikke nådig i konklusjonene:

«Det foreligger ikke faste rutiner og prosedyrer, eller tilfredsstillende opplæring, for visuell detektering ved feltet (...) Per i dag er det mange av de utvalgte scenarioene helt avhengig av visse værforhold og sjøtilstand til å bli tilfeldig oppdaget».

Les også: Miljødirektoratet kalte inn ekstern hjelp i Troll-saken: – Spørsmålet er hva som er godt nok

Bransjen følger søknaden med argusøyne

Etter at myndighetene påpekte avviket på Troll, sendte Statoil inn en søknad med en serie nye krav til såkalt fjernmåling på Troll C og Fram, som er langt mildere enn de eksisterende kravene. (Se detaljene i forslaget i tabellen).

Statoil ba DNV GL evaluere sitt eget forslag opp mot dagens krav og mulige utslippsscenarioer. Det er i denne rapporten DNV kommer med de alvorlige konklusjonene.

Statoil har søkt myndighetene om å endre kravet om at oljeutslipp skal oppdages innen tre timer etter at det har nådd havoverflaten. De nye reglene betyr at store mengder olje kan lekke ut før det skal oppdages.

Søknaden er ikke bare kontroversiell på grunn av situasjonen på Troll C i seg selv. En hel oljebransje venter nå nemlig spent på myndighetenes konklusjon i saken.

Hvis Statoil vinner frem kan det føre til at de, og en rekke andre selskaper, søker om å få lempet på kravene som stilles til dem på installasjoner over hele sokkelen.

E24 har fått innsyn i dokumenter fra et annet stort oljeselskap som opererer i Norge. Der kommer det frem at anbudet på et radarsystem, som kan oppdage utslipp i løpet av kort tid, er lagt på is fordi man avventer konklusjonen til Miljødirektoratet.

I Statoils søknad kommer det også frem at de nye kravene som Statoil har utarbeidet skal gjelde alle selskapets installasjoner på norsk sokkel.

Hvis Statoil får gjennomslag kan de og resten av oljeselskapene slippe å investere i nye metoder og prosedyrer for å etterleve tre-timerskravet.

Les også

– Oljeselskapet mener historikken viser at de klarer å oppdage eventuelle oljeutslipp raskt

Hundretusenvis av liter kan lekke ut

De nye kravene Statoil har kommet frem til skiller mellom hvor lang tid man skal bruke på å oppdage en lekkasje basert på hvor mye som slippes ut, og ikke en fast frist som i dag (se Statoils forslag i tabellen).

Statoil peker blant annet på at det tar flere dager før et eventuelt oljeutslipp vil kunne drive til land. Selskapet mener det er tilstrekkelig at et stort utslipp (og en utblåsning) oppdages innen to timer, at et utslipp på opp til ti kubikkmeter i timen (10.000 liter per time) skal oppdages innen 24 timer og at et utslipp på opp til én kubikkmeter i timen skal oppdages innen en måned.

Hvis vinden blåser vekk fra plattformen og sikten er dårlig, slik at ingen kan hverken se eller lukte utslippet, kan man med Statoils forslaget risikere at 240.000 liter olje har lekket ut over et døgn.

Med dagens krav skal ikke mer enn 3.000 liter ha lekket ut før det skal oppdages.

Miljødirektoratet opplyser til E24 at Statoil faktisk har moderert seg. I første omgang søkte de nemlig om at et utslipp på opp til 10 kubikkmeter i timen kunne foregå i fire døgn før man skulle oppdage det. Det innebærer et utslipp på opp til 960.000 liter olje.

Dette tilsvarer ifølge Bellona rundt halvparten av hele utslippet oljeselskapene har tillatelse til å slippe ut over ett år.

Direktoratet skal imidlertid ha avvist dette umiddelbart, og behandler nå søknaden som står beskrevet i tabellen. Det betyr at alt annet enn utblåsninger og gigantlekkasjer i hovedsak skal oppdages innen 24 timer.

Les også

Miljøorganisasjoner sterkt kritiske til Statoil-søknad: – Man beveger seg med rakettfart i feil retning

Avhengig av «tilfeldig forbipasserende»

Statoil selv sier at historikken viser at de har klart å oppdage eventuelle utslipp innen få timer, men ifølge DNVs rapport er det ikke usannsynlig at det kan gå ett døgn. DNV konkluderer slik:

«For en rekke av scenarioene kan ikke Statoil dokumentere at de selv er i stand til å detektere utslippene. Deteksjon vil sannsynligvis bli oppdaget innen 24 timer under normale forhold av tilfeldig forbipasserende trafikk».

For å klare å oppdage oljeutslipp innen 24 timer har Statoil foreslått disse tiltakene:

  • At satellittovervåkningen av sokkelen til KSAT (Kongsberg Gruppen) økes slik at man får ferske satellittbilder en gang i døgnet.
  • At man bruker kontrollen av trykk og volum på plattformen, i rørledninger og på tilknyttede brønnrammer for å oppdage unormale forhold som kan indikere utslipp
  • Visuelle observasjoner fra skip, fly og plattformer, inkludert Kystvaktens flyginger over plattformen

Dette mener Statoil vil føre til at interne krav møtes, at man følger «intensjonen» i myndighetenes regelverk og at man oppdager «akutt forurensning (...) innen rimelig tid».

Eksperter mener noe annet

Én løsning for å oppdage oljeutslipp betydelig raskere (i de fleste tilfeller innen tre timer) er radarovervåkning fra oljeplattformene. Det er også dette ekspertene hos DNV anbefaler Statoil å benytte seg av etter å ha sett på flere alternativer, men det vil ikke Statoil.

«Det er viktig å erkjenne at ingen lekkasjedeteksjonssystemer er perfekte og at det alltid vil finnes svakheter. Per i dag vil det bestandig finnes forhold og lekkasjetyper som ikke vil kunne bli oppdaget i løpet av timer», skriver DNV og kommer med følgende anbefaling:

«OSD-radar på plattformen vil kunne dekke områdene rundt plattformen og beregningene viser at dette kan være en kostnadseffektiv løsning. Denne er begrenset av rekkevidde og økt satellittovervåkning ved feltet vil kunne redusere risiko ytterligere», skriver DNV.

Ekspertene der anbefaler også Statoil å anskaffe håndholdte infrarøde kameraer som kan hjelpe med å evaluere hendelser ved plattformen og for å hjelpe med å finne personer som faller over bord.

Statoil skriver at de har testet en rekke leverandører av radarovervåkning og skriver følgende:

«Statoils konklusjon (...) er at teknologien er mindre utviklet og tilpasset faste innretninger for kontinuerlig overvåkning og deteksjon av oljeutslipp enn forventet, samt at den ikke er klar for bred implementering», og legger til at de mener radar er best når det monteres på fartøy og brukes når utslippet allerede er i sjøen.

Oljeselskapet mener det er for mange falske alarmer med radar, sammenlignet med satellitt. En kilde med detaljert kunnskap om radarteknologien forklarer derimot at den har eksistert i over ti år, at den er godt utprøvd, og at radar- og satellittløsningene har samme type og mengde feilkilder.

Radarløsningen er likevel billigere i innkjøp og drift. Etter det E24 får opplyst bruker allerede ConocoPhillips, Eni og BG Group radarovervåkning av utslipp på Ekofisk, Goliat og Knarr.

I tillegg peker kilden på at man med en satellittovervåking uansett må ha personell som overvåker bildene og avdekker eventuelle falske alarmer, slik at radar ikke er noe dårligere på dette feltet. Forskjellen er uansett at det med radar tar kort tid til man oppdager et utslipp, mens det på satellitt fort tar et døgn fordi de ikke flyr over plattformen hele tiden.

Til tross for dette har Statoil altså konkludert med at man ikke ønsker radarovervåkning til tross for at plattformene deres allerede har radar montert. Det eneste Statoil må gjøre da er å kjøpe inn selve programvaren og maskinen som analyserer radarbildene.

Ironisk nok opererer Statoil i dag en slik radarløsning på Gjøa-feltet for oljeselskapet GDF Suez.

Etter det E24 får opplyst vil en radarløsning koste rundt seks millioner kroner over fem år, mens en satellittløsning koster 25 millioner, hvor analyse av personell da er inkludert i begge prisanslagene.

Statoil ønsker ikke å gå i detaljer om kostnadene ved de forskjellige løsningene.

Les også

– Man beveger seg med rakettfart i feil retning

Les også

Miljødirektoratet kalte inn ekstern hjelp i Troll-saken: – Spørsmålet er hva som er godt nok

Les også

– Vi har en helt forsvarlig virksomhet og vi har kontroll

Her kan du lese mer om