Eier store norske prosjekter: Slik vil Blackrock sikre aksept for vindkraft

Blackrock ser Norge som et godt land for vindkraftinvesteringer. Men for at et prosjekt skal anses som godt, må det være minst mulig lokale konsekvenser, mener fondet.

OMSTRIDTE TURBINER: Vindkraft møter ofte stor lokal motstand. Å gå i dialog lokalt er viktig i slike prosjekt, mener advokatfirmaet Thommessen og kjempefondet Blackrock. Dette bildet er fra Eigersund kommune i Rogaland.

Foto: Terje Pedersen NTB scanpix
Publisert:,

Onsdag var demonstranter samlet utenfor Stortinget for å protestere mot vindkraftutbyggingen på Frøya.

At slike utbygginger skaper lokalt motstand er ikke uvanlig i de landene hvor kjempefondet Blackrock investerer, fortalte direktør Sverker Åkerblom nylig på et frokostseminar arrangert av advokatfirmaet Thommessen.

– Lokalt miljø er noe du skal ta hensyn til. Når du bygger vannkraft, vindkraft eller en motorvei, så gjør du et inngrep i naturen. Dette er miljøinngrep du skal forsøke å minimere lokalt, sier han til E24.

Han løfter frem vindkraft som et viktig grep for å få ned bruken av fossile energikilder, men understreker at man også må ta hensyn til konsekvensene for miljøet lokalt.

Ingen av prosjektene de eier i verden er uten lokal motstand, men for dem handler det om å ta hensyn til motstanderne og skaffe bred støtte lokalt.

– Spiller miljøbelastningen inn på om dere vurderer et prosjekt som bra eller dårlig?

– Ja, akkurat, svarer Åkerblom.

Blackrock eier flere større vindprosjekter i Norge som det har kjøpt av utbyggerselskapet Zephyr, nemlig Tellenes i Rogaland hvor Google kjøper strømmen på 12-årig kontrakt, og Guleslettene til to milliarder kroner i Flora kommune, hvor aluminiumsselskapet Alcoa kjøper strømmen på 15 års kontrakt.

Les også: Fylkesmannen ga Trønderenergi medhold: Frøya kommunes stansvedtak oppheves

LOKAL STØTTE: Både advokatene fra Thommessen og i investeringsfondet BlackRock mener det er viktig at det er lokal støtte for vindkraftutbygging. Fra venstre: Kristin Thjømøe, Sverker Åkerblom og Bendik Christoffersen.

Foto:

– Må jobbe med lokalsamfunnet

Hvordan man jobber med lokalsamfunnet, bred medvirkning og summen positive, lokale ringvirkninger avgjør om et prosjekt får lokal støtte, mener Bendik Christoffersen og Kristin Thjømøe, som er advokater hos Thommessen.

– At man har grunneiere med på laget og begynner tidlig med å informere om hva dette innebærer, hva lokalsamfunnet kan bidra med og hva lokalsamfunnet kan få ut av det. Man må jobbe med lokalsamfunnet og ikke komme med ferdige svar på alle spørsmålene, sier Christoffersen, som er partner i advokatfirmaet.

Les også

Professor synes det er rart at mange vil være vindkraftkommuner: – Lite som tilfaller lokalsamfunnet

På Fosenhalvøya, hvor Statkraft og partnere bygger ut Europas største vindkraftprosjekt på land på totalt 1.000 megawatt, har kommunene vært pådriver, da de så at dette ville generere arbeidsplasser og skatteinntekter, forteller han.

– Hvis utbyggerne utenfra hadde utpekt Fosen som et utmerket vindkraftområde og bare foreslått utbyggingen i den skalaen det har fått, uten at det hadde vokst frem fra et engasjement i kommunene, så hadde det aldri fått gjennomslag, sier Christoffersen.

Les mer: Professor synes det er rart at mange vil være vindkraftkommuner: – Lite som tilfaller lokalsamfunnet

Attraktivt land

Gode vindressurser, et kraftmarked som er integrert med det europeiske og en stor base med lokale industrielle kjøpere, gjør Norge til et interessant land for Blackrock.

– I tillegg er det et politisk stabilt land å gjøre langsiktige investeringer i, sier Åkerblom.

Les også

Regjeringen får pepper: Mener havvind langt fra blir konfliktfritt

Flere aktører har tatt til orde for å innføre en grunnrenteskatt for vindkraft, på lik linje med det vannkraft- og petroleumsprodusenter betaler i dag. At skattesystemet kan endres er en risiko Blackrock må ta høyde for i alle land hvor fondet investerer.

– Vi ser på en utbygging i et perspektiv på 25 år. Skal man gjøre endringer, så mener vi de burde gjøres for nye prosjekt. Avgjørelsene våre tas på lang sikt, og om man gjør endringer midt i en periode så gir det økt risiko, sier Åkerblom.

Åkerblom sier at Norges modell, der eiendomsskatten fra vindkraft går til kommunen, er bedre enn i Sverige hvor alt går til staten sentralt.

– På et nasjonalt nivå er utbygging av vindkraft positivt, men på lokalt nivå er det nøytralt eller negativt. Da må man skape nytte lokalt. Men jeg tror ikke man ser på det som så positivt i Norge, fordi man ikke har referansen til hvordan systemet er i Sverige eller andre land, sier Åkerblom.

Les mer: Vindkraftkommuner vil ha naturskatt: – Vi stiller store areal til disposisjon

Les også

Vindkraftkommuner vil ha naturskatt: – Vi stiller store areal til disposisjon

Oppretter fond

Et annet grep Blackrock gjør, er at de ofte oppretter lokale fond. Åkerblom understreker at dette gjøres først etter at utbyggingen er gjennomført, og at det ikke har noe med konsesjonssøknadene å gjøre.

– Det handler om å skape lokal nytte og generere interesse om prosjektet vi har bygd, og vi investerer også i infrastruktur som åpner områdene for friluftsliv, sier Åkerblom, som svarer at summene varierer.

Les også

Statnett tror internasjonale giganter kan øke norsk vindkraftutbygging

At slike overføringer skal være en del av strategien til utbyggerne er noe Thommessen-advokatene skeptiske til.

– Det er det man har skatter til. Og man skal ikke sette kommunene i en situasjon hvor de betinger seg betaling for å utøve den offentlige myndigheten de skal, sier Christoffersen.

– Er eiendomsskattesystemet godt nok til at kommunene ser vindkraft som verdt det?

–Man kan mene at bruk av samarbeidsavtalene indikerer at man ønsker mer, sier Kristin Thjømøe, som er advokat hos Thommessen.

Her kan du lese mer om