Det amerikanske skifersjokket som endret oljemarkedet

Produksjonen av skiferolje som startet i Texas i USA i 2008 skulle få enorme konsekvenser for tiåret som fulgte. Opec endret strategi, oljeprisen stupte, og over 40.000 norske oljejobber forsvant.

TEXAS, 2015: En oljebrønn operert av Apache Corporation i Permian Basin-regionen produserer mellom 55 og 70 fat olje per dag. I denne delstaten har oljeproduksjonen tredoblet seg i løpet av årene 2010–2015.

SPENCER PLATT / GETTY IMAGES NORTH AMERICA
Publisert:

– I 2009 var det ingen som kunne forutsett hvor enormt fort den amerikanske skiferproduksjonen skulle gå!

Thina Saltvedt snakker om hva hun tror var det som kom aller mest overraskende på oljemarkedet i tiåret vi snart skal legge bak oss.

I 2009 var hun oljeanalytiker i Nordea Markets. For snart to år siden byttet hun jobb og ble sjefanalytiker for bærekraftig finans, samme sted, et jobbytte som på mange måter speiler den store trenden i samme periode: «Det grønne skiftet».

Vi har for eksempel, der vi tidligere snakket om «peak oil», begynt å snakke om «peak demand», påpeker Saltvedt.

– Det har vært enorme svingninger i oljeprisen dette tiåret, og nå snakker vi om at oljen kan bli skviset ut på lang sikt.

Les også

USAs oljeboom: Gikk forbi Saudi-Arabia som verdens største eksportør i juni

Oljepriskollapsen

Saltvedt har vært med på mye i årene som oljeanalytiker. Finanskrisen, den arabiske våren, oljeprisfallet i 2014 – men det som kanskje har festet seg aller best hos henne er skifer-revolusjonen i USA.

– Den har snudd om på oljemarkedet, sier Saltvedt.

– Oljemarkedet er spesielt sånn, fordi verden har vært avhengig av olje og det har derfor blitt brukt i politiske konflikter. Vi ser også da at med den endringen i USA, som gikk fra å være et stort importland til å bli en netto eksportør, innen ti år – det er en helt ekstrem forvandling – at det endrer det maktpolitiske spillet med Midtøsten, som nå må rette seg mer mot Asia. Det har også gjort at Trump har kunnet holde på som han gjør, fordi han ikke er så avhengig av andre stater. USA har gjort seg friere, og kan isolere seg mer.

Den første brønnen med skiferolje ble boret i Eagle Ford Shale-feltet i Cotulla, en liten by i Texas mot grensen til Mexico, i 2008.

I august det året, rett før boringen, importerte USA, som på det tidspunktet var en av verdens største importører, 180,6 millioner fat Opec-olje.

Sommeren 2014 ble det åpnet for amerikansk eksport av olje. I september det året importerte USA 87 millioner fat olje fra kartellet.

Den amerikanske oljeproduksjonen ble i samme periode nesten doblet.

EKS-OLJE: I sin ikke lenger så nye jobb som bærekraftsanalytiker jobber Thina Saltvedt blant annet med å måle risiko og muligheter når vi tar hensynet til klimaendringer og bærekraft med i regnestykket. – Det er viktig at kapitalen ikke feilinvesteres i prosjekter og sektorer som ikke vil være levedyktige og gi en god avkastning på sikt, men at de støtter opp om den transformasjonen av den norske økonomien og samfunnet vi er i gang med. Investorer, bedrifter og vi som forbrukere legger mer og mer på vekt på at pengene vi investerer ikke bare skal gi en kortsiktig finansiell avkastning, men også en sosial avkastning. At de prosjektene som igangsettes faktisk ikke går på bekostning av jordens tåleevne, men støtter opp under en bærekraftig utvikling, sier hun.

Ruud, Vidar / NTB scanpix

Økningen i produksjonen gikk så raskt at det tok markedet, og Opec, på sengen.

– Vi så at det kom, men at det skulle øke så mye – at USA skulle bli en netto eksportør igjen – det var det ingen som kunne forutsi, sier Saltvedt.

– Og da Opec skulle begynne å se på det som en trussel, at Saudi-Arabia valgte ikke å forsvare oljeprisen med ytterligere produksjonskutt i 2014, hadde jeg heller ikke sett komme. Skiferoljen gjorde at markedet ble oversvømt med olje og oljeprisen skulle begynne å falle. At Saudi-Arabia skulle gå for å forsøke og skvise ut amerikanerne, ved å la pumpene gå for fullt, det kom som en overraskelse, og det så vi og på prisene. De kollapset, rett og slett!

Opecs snuoperasjon

Opec gikk i 2014 vekk fra sin tidligere strategi om å regulere produksjonen av olje, for å støtte opp under en høyere oljepris, til å pumpe ut billig olje i markedet for å kapre markedsandeler på bekostning av amerikansk skiferproduksjon.

Med altfor mye olje på markedet, begynte prisene sensommeren 2014 å falle, og etter Opec-møtet i november 2014 da Opec overrasket markedet med ikke å stramme inn på produksjonskvotene, stupte oljeprisen.

– Det var mange som ventet at prisene skulle komme raskt opp igjen, slik de gjorde etter finanskrisen, men det gjorde de ikke. Saudi-strategien funket ikke så veldig bra. I desember 2016 fikk Opec-landene til slutt hjelp av en annen av verdens største oljeprodusenter, Russland, for igjen å få kontroll på markedet. At Opec måtte ut å få hjelp, det sier litt om hvor mye skiferoljen betydde, sier Saltvedt.

Les også

Her ser du hvorfor oljeprisen faller

Russlands samarbeid med Saudi-Arabia lettet situasjonen kraftig for Opec.

– Hadde ikke russerne kommet med, ville Saudi ha drevet en slags krig på to fronter, sa professor i statsvitenskap Dag Harald Claes ved Universitetet i Oslo til E24 i 2017.

– Selv om russerne hadde latt være å trappe opp produksjonen voldsomt, så ville saudierne både hatt Russland der som ikke-alliert og USAs skiferolje som fiende. Det ville ha vært mye, mye tyngre for Saudi. Så det at Russland ble med har nok vært helt avgjørende, sa Claes.

Spillereglene som ble endret

I 2016 kom Opec-landene og Russland til enighet om en kuttavtale, som bidro til å sende oljeprisen oppover igjen.

Oljeprisfallet i 2014 endret likevel oljebransjen kraftig. Det satte en stopper for den tidligere så voldsomme kostnadsboomen.

Saltvedt husker godt konflikten rundt arbeidsvilkårene til offshorearbeiderne i oljesektoren i juli 2012.

– Jeg har aldri fått så mange telefoner fra utenlandske nyhetsmedier noensinne om hvorfor norske oljearbeidere skulle streike da de jobber to uker på og har fire uker av og snittlønnen lå på rundt 1 million norske kroner, forteller hun.

– Når man hørte fra ingeniører før oljekrisen kom, så trengte de ikke tenke på ting da de skulle utvikle nye løsninger eller prosjekter. Innenfor transport og petrokjemi, som utgjør henholdsvis 55 prosent og 13 prosent av verdens samlede oljeforbruk, hadde ikke oljen konkurranse fra andre energikilder. Dette gjorde at verden fortsatte å øke sitt oljeforbruk på tross av høye priser, utdyper Saltvedt.

Les også

15 millioner amerikanere har oljebrønner i
nabolaget

Som følge av den økende oljeetterspørselen og oljeprisen, ble det attraktivt å tilegne seg nye tilgjengelige felt på tross av at mange av dem lå vanskelig til eller var teknologisk krevende å utvinne med datidens tilgjengelige teknologi, påpeker hun. Det gjorde at det ble stor konkurranse om de feltene som ble gjort tilgjengelige, i en verden hvor mange oljefelt styres av stater hvor kun nasjonale oljeselskaper får produsere.

– Oljeselskapene strakte seg langt for å vinne budrundene. I tillegg ga et høyt trykk på å utvinne mer olje og å få den raskt ut i markedet, økt etterspørsel etter oljeleverandørtjenester. Prisen på disse økte dermed tilsvarende og de samlede kostnadene med å produsere olje bare eskalerte, sier hun.

– Slik kan man ikke tenke lenger. Det er endrede spilleregler.

STO MIDT I BREMSEN: Forbundsleder Hilde-Marit Rysst i Safe.

Carina Johansen / NTB scanpix

Energi-omstillingen

Safe-leder Hilde-Marit Rysst var omtrent ukentlig i mediene i perioden under oljebremsen. Hun sier bråstoppen i 2014 alltid vil stå som «et tøft bevis på at vi er en bransje som må takle morgendagen uten å vite hva den er».

– Ser vi tilbake til 2009, hadde vi en enorm oppgang, vi var i en kjempeopptur. Alt eksploderte av positive ting, sier Rysst til E24.

Rysst opplevde oljeprisfallet og bremsen i bransjen som fulgte av det som overraskende brutalt. I løpet av tre år forsvant over 40.000 oljejobber.

– Vi opplevde, som fagforening, at arbeidsgivere gikk veldig hardt på både egne ansatte og på rammevilkår hos leverandørene, sier hun.

– Det å fremheve avtaleverket vi har, har vist seg viktig i de tidene. Det er rettferdigheten i avtalene vi kommer tilbake til da.

Les også

40.000 oljejobber borte

De høye oljeprisene og det høye kostnadsnivået bidro også til at drivstoffprisene ble høye, og det førte til at også andre former for transportløsninger og drivstoffkilder tvang seg frem.

– Vi har fått nye skrog og propeller i shippingbransjen, energieffektivisering, elektriske biler og kraftig kostnadsfall i sol- og vindenergi. Oljen ble så dyr at den har bidratt til å undergrave seg selv, sier Thina Saltvedt.