Et gjennombrudd for norsk CO₂-lagring: Internasjonalt eksportforbud fjernes

En konvensjon fra 1972 har stått i veien for at Norge kan ta imot CO₂ fra Europa og lagre det på bunnen av Nordsjøen. Etter langvarig lobbyvirksomhet kan regjeringen nå feire at forbudet skal oppheves inntil videre.

FULL GASS: Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg og statsminister Erna Solberg har satset tungt på å få til karbonlagring på norsk sokkel. Her er de avbildet på en skipsbro tidligere i år.

Vidar Ruud / NTB scanpix
Publisert:,

– Dette er en protokoll som har hindret eksport og lagring av CO₂ på havbunnen. Gjennom endringen er hinderet fjernet. Det er en milepæl, sier olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) begeistret til E24 på telefon fra Tyskland.

– Uten dette gjennombruddet hadde vi måttet konkludere med at vi ikke ville hatt noe karbonfangst og -lagringsprosjekt i Norge, fortsetter han.

Freiberg bekrefter torsdag at endringene i den såkalte London-konvensjonen fra 1972 og den tilhørende protokollen fra 1996 nå er vedtatt midlertidig i påvente av en formell endring.

– 11. oktober 2019 vil stå som en av de viktigste datoene i klimahistorien, sier Freiberg.

Regelverket forbyr egentlig eksport av CO₂ over landegrenser og lagring av gassen på havbunnen, og var opprinnelig tenkt som et tiltak for å skjerme miljøet ved å forhindre dumping av avfall i havet.

Dette har vært et hinder for at Norge kan realisere et karbonlagringsprosjekt i klimapolitikken fordi man da ikke ville hatt noen andre lagringskunder enn de norske.

I 2009 ble partene i protokollen imidlertid enige om en endring som skulle tillate transport og lagring av CO₂, gitt at alle andre miljøhensyn fra konvensjonen ble ivaretatt, ifølge dokumenter fra FN-organet IMO som forvalter konvensjonen.

Nå har partene i protokollen blitt enige om midlertidig bruk av endringen fra 2009, før en full ratifisering. Norge har lenge jobbet med å få til denne avgjørende endringen og sammen med Nederland foreslo man en midlertidig åpning i august.

Storbritannia støttet forslaget i oktober.

Karbonfangst og -lagring, også forkortet til CCS, blir av flere ansett som et viktig verktøy i arbeidet med å kutte klimautslipp. EU har et mål om null utslipp i 2050, men selv på det tidspunktet kan det bli krevende å få kuttet alle utslipp fra tunge industriprosesser og enkelte andre kilder.

CCS kan da være et verktøy for å fange CO₂ og lagre det, slik at man samlet sett fortsatt oppnår klimamålene.

Les også

Norge åpner for å ta CCS-regningen selv

Avgjørende for det norske karbonprosjektet

– Dette er en kjempeviktig løsning å få på plass og den er helt avgjørende. Mens andre kritiserer oss for å gjøre lite, jobber denne regjeringen hardt og systematisk med å realisere CCS (karbonfangst og -lagring, journ.anm.). CCS er ikke noe man kan vedta, det er noe som må bygges stein på stein, og denne nyheten er en stor stein.

Olje- og energiministeren erkjenner at det har vært motstand mot å få til endringen som vil åpne for at andre land kan lagre CO₂ i Norge:

– Vi møter fortsatt skepsis. Slik jeg tolker er det ulike oppfattelser av CCS, men hovedargumentet er skepsisen mot å bruke masse penger på å fange, frakte og lagre CO₂ hvis det er en fare for at CO₂ siver ut igjen og opp i atmosfæren over tid, sier Freiberg og fortsetter:

– Men Norge har et annet utgangspunkt. Vi har vist at det er mulig å lagre CO₂ under havbunnen. Det har vi gjort i 20 år på Sleipner-feltet.

– Så du er trygg på at vi faktisk kan lagre CO₂ på norsk sokkel i større skala enn i dag?

– Ja det er jeg trygg på. Brønnen som nå skal bores skal demonstrere at vi har et lager og at gassen blir liggende, sier Freiberg.

I løpet av 2021/2021 skal regjeringen ta en investeringsbeslutning på det norske CCS-prosjektet for karbonfangst og -lagring. Det er den neste store milepælen i prosessen for norsk CCS.

Prosjektet legger opp til at man fanger CO₂ på Norcems betongfabrikk i Breivik og avfallsanlegget på Klemetsrud i Oslo, og sender det ut med skip for lagring i Nordsjøen.

Disse to anleggene skaper imidlertid ikke nok CO₂ for at det blir interessant nok for Equinor og de andre oljeaktørene som skal lagre CO₂-gassen på havbunnen. Dermed er det helt nødvendig å åpne muligheten for at andre land kan eksportere sin fangede CO₂ til Norge.

I revidert budsjett bevilget regjeringen penger for å støtte opp til 345 millioner av de estimerte kostnadene på totalt 535 millioner for å bore en undersøkelsesbrønn for CO₂-lagring i Nordsjøen.

Statsråden sier at regjeringen siden 2013 har brukt til sammen tre milliarder kroner på CCS-arbeidet. Det kommer på toppen av milliardene som gikk med i «Månelandingsprosjektet» på Mongstad som aldri kom i mål.

Les også

Equinor med CO₂-lagringsavtale: – Kostnaden må ned

– Vi må få booket om flybillettene

Anledningen til at olje- og energiministeren er i Düsseldorf i Tyskland denne uken er at han skal ha samtaler med statssekretær Andreas Feicht i det tyske nærings- og energidepartementet, som er tidligere leder for et lokalt offentlig energiverk, WSW.

I tillegg skal han delta på energikonferansen German Norwegian Energy Forum, med blant andre topper fra Equinor, Statkraft, Statnett, Eon, Norsk Hydro og Mercedes-Benz.

Tyskland er en god gasskunde for Norge, og kan også bli en viktig kunde på hydrogen og CO₂-lagring. Det tror olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg etter politiske samtaler i Düsseldorf fredag.

– Med det Tyskland har sagt og sier under møtene med oss så må vi få booket om flybillettene våre, for nå er det bare å komme seg å lete etter mer gass, sier Freiberg og humrer.

Noe av det sentrale Freiberg tok opp med den tyske statssekretæren var fremtiden for norsk gass. Landet vurderer en utfasing av kull som vil skape et enormt behov for andre energikilder.

Tyskland står overfor krevende avgjørelser i 2019, om utfasingen av kullkraft, en ny klimalov og videre utbygging av fornybar energi. I en lang periode fremover vil bruken av gass bli viktig, ifølge Freiberg.

Det er stor debatt om hvor stor appetitt det vil være for norsk gass fremover, både i Tyskland og Europa generelt. I USA og Storbritannia har økt bruk av gass på bekostning av kull bidratt til store reduksjoner i klimagassutslipp.

– De sier at Tyskland vil trenge mer norsk gass enn tidligere estimert gitt den omleggingen de står overfor. Etter mitt syn er det ikke tvil om at norsk gass skal bidra til CO₂-kutt i Europa, sier Freiberg.

Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) møter den tyske statssekretæren Andreas Feicht i nærings- og energidepartementet (t.h.) i Düsseldorf fredag

Olje- og energidepartementet