Statens oljeinntekter kollapser med dagens oljepris

Inntektene fra norsk sokkel vil kunne falle med over 70 prosent, viser beregninger analytiker Jarand Rystad har gjort for E24.

INNTEKTSSTUP: Om oljeprisen holder seg på dagens nivåer fremover må Norge belage seg på at inntektene fra norsk sokkel bare vil være en brøkdel av hva de tidligere har vært. Bildet viser Ekofisk-feltet.

Hugo Bergsaker
Publisert:,

Tidligere denne uken var prisen på nordsjøolje så lav som 45,17 dollar per fat, og prisen er nå mer enn halvert i løpet av de siste seks måneder.

Fallet har ført til at statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen i dag holder krisemøte med sentralbanksjef Øystein Olsen. Etter møtet, som starter 10.30, vil de holde en pressekonferanse. Den kan du følge i E24s aksjelive!

Hva har så de siste måneders oljeprisstup å si for Norges inntekter? Svaret er at konsekvensene kan bli dramatiske.

Mellom en lav og høy oljepris kan det skille over 300 milliarder kroner i inntekter årlig for den norske stat.

Jarand Rystad, analytiker og leder for olje- og gasskonsulentselskapet Rystad Energy, har regnet ut to scenarioer for E24.

Det ene har en oljepris på gamle høyder fra første halvår i fjor på i snitt 110 dollar per fat gjennom ett år (scenario A). Det andre har en oljepris på i snitt 45 dollar per fat gjennom ett år (scenario B).

På en oljepris på 110 dollar per fat vil norsk sokkel generere totale inntekter på 850 milliarder kroner i året.

SE OVERSIKT:Disse feltene er ikke lenger lønnsomme

Fra det må man trekke fra kostnader på 320 milliarder kroner (se faktaboks).

Om oljeprisen derimot settes til 45 dollar per fat vil norsk sokkel bare generere 400 milliarder kroner i inntekter (gitt en dollarkurs på 7,20 kroner).

Kostnadene vil forbli omtrent det samme. Overskuddet fra norsk sokkel blir dermed på bare 80 milliarder kroner på 45 dollar fatet, mot 530 milliarder kroner med 110-dollar.

Dramatisk forskjell

Statens inntekter fra norsk sokkel kan deles inn i tre poster; skatteinntekter fra oljeselskapene, inntektene fra statlige Petoro, som forvalter statens direkte eierskap på norske felter, og sist utbyttet fra Statoil der staten eier 67 prosent av aksjene.

Skatteinntektene fra overskuddet på 530 milliarder kroner (scenario A) vil beløpe seg til 250 milliarder kroner. Mens overskuddet i scenario B på 80 milliarder kroner bare vil generere rundt 20 milliarder kroner i skatteinntekter.

Petoros inntekter vil falle fra 132 milliarder kroner til 30 milliarder kroner. Videre har man en direkteskatt på 4 milliarder kroner, som vil være uendret.

Rystad har lagt til grunn at statens utbytte fra Statoil vil bli redusert med 3 milliarder kroner til 11 milliarder kroner.

Oppsummert: Forskjellen mellom statens totalte inntekter i scenario A - 400 milliarder - og scenario B - 65 milliarder - er på hele 335 milliarder kroner.

– Det er en meget dramatisk forskjell på de to scenarioene, sier Rystad.

Tar man utgangspunkt i de siste bekreftede tallene fra 2013 var statens inntekter fra norsk sokkel på 344 milliarder kroner. I 2014 anslås inntektene, ifølge Rystad, å ligge på rundt 260 milliarder kroner.

Om scenario B skulle slå til og statens oljeinntekter for 2015 havne på 65 milliarder kroner, er det 195 milliarder kroner mindre enn anslaget for i fjor (det er ennå ikke kommet offisielle tall for det året).

– Nei, dette er ikke så lystelig lesning for finansministeren, sier Rystad.

En liten trøst er det imidlertid å finne:

DYSTERT REGNESTYKKE: Jarand Rystad i Rystad Energy.

Jostein Nissen-Meyer

– Men selv om vi tror at oljeprisen kan falle ytterligere på kort sikt, er det svært lite sannsynlig at oljeprisen forblir på et så lavt nivå som 45 dollar per fat i snitt i år, sier Rystad.

Kan få rekyl

Rystad tror ikke de lave prisene vil vare veldig lenge, og jo lenger de holder seg på lave nivåer, jo sterkere kan en eventuell rekyl bli.

– Det er en viss dynamikk i at jo mer oljeprisen går ned, jo mer danner det grunnlaget for en kraftigere oppgang på sikt.

Begrunnelsen for dette er at om prisen holder seg svært lav over lang tid, så vil produksjon bli tatt ut og nye prosjekter satt på vent. Når etterspørselen frem i tid innhenter tilbudet, som fort kan bli redusert som følge av de lave prisene, vil en eventuell prisoppgang bli enda kraftigere da man har satt nye prosjekter på vent.

Forholdet mellom tilbud og etterspørsel kan da vise seg å være skjevt den andre veien.

– Det kommer mye ny produksjon på norsk sokkel fra 2017 og utover, det er god grunn til å tro at denne oljen vil bli solgt for helt andre priser enn det vi ser i dag, sier Rystad.

Storfelt ikke lønnsomt nå

Om prisene holder seg på dagens nivåer er det grunn til å tro at flere feltutbygginger kan bli satt på vent, både her i Norge og internasjonalt.

E24 har publisert et oljekart over de viktigste mulige feltutbyggingene på norsk sokkel og dette viser nå at en rekke av disse ikke lenger er lønnsomme å bygge ut.

Et relativt stort felt som Johan Castberg i Barentshavet, som er beregnet til å inneholde 550 millioner fat olje, har en estimert lønnsomhetspris som nå ligger 23 dollar over dagens oljepris.

En mulig utbyggingsbeslutning for Johan Castberg ventes i oktober. Rystad mener imidlertid at det ikke er umulig at det vil bli tatt en beslutning om å bygge ut feltet da.

En eventuell produksjonsstart vil først være i 2021, og selv om oljeprisen fortsatt skulle ligge lavt til neste høst er det godt mulig at det kan få grønt lys – så lenge Statoil føler seg rimelig sikre på at prisene ved oppstart vil være vesentlig høyere enn i dag.

Les også

Nytt oljeprishopp. «Desperate» sentralbanker får æren

Les også

- Hva er det Erna holder på med?

Les også

DNB: Får ikke oljeprisen i 100 dollar igjen dette tiåret