Utvalg om Norges klimarisiko: – Et godt utgangspunkt

Norge har et godt utgangspunkt for å håndtere klimarisiko, men bør stressteste oljesektoren og finanspolitikken, ifølge fersk rapport.

NORSK KLIMARISIKO: Norges klimarisiko består av fysiske utfordringer som potensielle flommer og tørkeperioder, men også utfordringer knyttet til global energiomstilling og endringer i investorers syn på fremtiden. Dette bildet er fra en flom i Utvik i Nordfjord i 2017.

Foto: Hallgeir Vågenes VG
Publisert:,

Klimarisikoutvalgets rapport overrekkes onsdag til finansminister Siv Jensen (Frp).

Den peker på et behov for bedre kartlegging av Norges risiko knyttet til klimaendringer og klimapolitikk, og tar blant annet til orde for å stressteste finanspolitikken og oljesektoren.

– Selv om verden når målene i Paris-avtalen, vil klimaet fortsette å forandre seg i flere tiår fremover. Vi må derfor forberede oss både på klimaendringer og på de økonomiske virkningene av overgangen til et lavutslippssamfunn, sier siviløkonom og utvalgsleder Martin Skancke.

I over ett år har utvalget sett på klimarisikoen i norsk økonomi, og forsøkt å finne ut hvordan man best mulig kan vurdere følgene av verdens omstillingsforsøk til en mer bærekraftig fremtid.

Det har blant annet vurdert de potensielle følgene av fysiske klimaendringer, som kan bidra til økte forekomster av tørke og flom og gi skader og økte utgifter for det offentlige og selskaper.

Utvalget skulle også se på hvordan endringer i klimapolitikken og i holdningene hos forbrukere og investorer kan gå ut over selskaper og den norske økonomien.

Én konklusjon i rapporten er at Norge bør øke sin kunnskap og sørge for at ulike aktører rapporterer bedre om klimarisiko, men at utgangspunktet for Norge er godt.

– Med velfungerende politiske institusjoner, et høyt inntektsnivå og en omstillingsdyktig økonomi har Norge et godt utgangspunkt for å håndtere klimarisiko, men i et tett sammenvevd verdenssamfunn kan virkningene av klimaendringer i andre land også bli følbare for oss i Norge, sier Skancke.

Blant sektorene utvalget trekker frem er oppdrettsnæringen, som risikerer endrede vekstforhold og økt hyppighet av sykdom, samt dyrere råvarer som soya til fôr. På den andre siden kan fallende global matproduksjon også øke prisene på fisk.

Kan få mat- og energisjokk

Klimarisiko innebærer ikke bare risiko for enkeltsektorer. De kan også bidra til negative makroøkonomiske sjokk, ifølge rapporten.

«Større klimaendringer og klimapolitiske tiltak kan gi økt forekomst av negative tilbudssjokk, for eksempel i form av kostnadsøkninger på mat, energi eller transport», skriver utvalget.

Det vil være lettere for privat sektor å planlegge sin håndtering av klimarisiko hvis pengepolitikken og finanspolitikken har gjort klart hvordan de vil håndtere eventuelle negative sjokk som følge av klimaendringer og klimapolitikk, påpeker utvalget.

(saken fortsetter under bildet)

FERSK RAPPORT: Klimarisikoutvalgets leder Martin Skancke overrekker rapporten til finansminister Siv Jensen (Frp).

Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Oljefondet kutter prisrisiko

Hvis verden lykkes med klimapolitikken slik at forbruket av olje og gass faller, vil det isolert sett kunne redusere verdien av oljen og gassen som Norge har igjen i bakken, ved at prisene på fossil energi faller, påpeker Klimarisikoutvalget.

Denne utfordringen har blitt redusert ved at Norge har utvunnet mye av verdiene og plassert dem i globale finansmarkeder gjennom Oljefondet, sier utvalget.

«I takt med at olje- og gassressursene er utvunnet og statens inntekter plassert i Statens pensjonsfond utland, er imidlertid statens risiko knyttet til gjenværende petroleumsreservene falt betydelig de siste tiårene», skriver utvalget.

Verdien av statens fremtidige kontantstrøm fra petroleumssektoren er anslått til 6.000 milliarder kroner.

Kan ramme oljeaktiviteten

Men utvalget påpeker også at selve aktiviteten i oljenæringen vil bli påvirket av eventuell lavere olje- og gassetterspørsel, noe som kan ramme norske lønninger.

«Hvis et lavere aktivitetsnivå i petroleumsnæringen over tid gir lavere lønninger i økonomien generelt, vil humankapitalkomponenten av nasjonalformuen også kunne bli mindre verdt. Det tilsier en høyere klimarisiko enn hva virkningen på verdien av gjenværende petroleumsressurser alene kan indikere», påpeker utvalget.

Utvalget påpeker også at det er naturlig å synliggjøre klimarisikoen knyttet til nye oljeutbygginger på norsk sokkel, i tillegg til alle andre faktorer som Norge vurderer før utbygginger blir godkjent.

«Mer systematisk og sammenlignbar informasjon om robustheten ved nye utbyggingsprosjekter i møte med klimaendringene kan imidlertid styrke tilliten til beslutningssystemet og samtidig gi økt innsikt om utviklingen i klimarisiko for den samlede petroleumsformuen», skriver utvalget.

Dette har de sett på

Klimarisikoutvalget ble nedsatt i oktober 2017, og skal bidra til at Norge skjønner konsekvensene av Paris-avtalen som innebærer at klodens klimautslipp må kuttes drastisk.

Konkret skal utvalget vurdere risikoen for norsk økonomi og stabilitet, både knyttet til fysiske klimaendringer og til tiltak for å omstille verdens energimiks i en mer bærekraftig retning.

«Høyere gjennomsnittstemperatur, endrede nedbørsmønstre, mindre alkalisk hav og høyere havnivå kan ha konsekvenser for vanntilførsel, landbruk og bosetning, og for produksjons- og forbruksmuligheter i videre forstand», skrev regjeringen da utvalget ble nedsatt.

Regjeringen påpekte også at tiltak mot klimaendringer kan endre markedsbetingelsene for karbonintensive varer og tjenester som olje, gass og kull.

«Omstillinger bort fra fossile energibærere kan gi fall i verdien av realkapital og fossile reserver, noe som også kan skape forstyrrelser for foretak og finansinstitusjoner», skrev regjeringen.

Utvalget har ikke hatt i sitt mandat å vurdere hvordan Oljefondet bør investere sine penger, inkludert om fondet bør eie oljeaksjer. Det har heller ikke hatt som oppgave å foreslå klimatiltak for å kutte norske utslipp eller endringer i oljeskattesystemet.

Her kan du lese mer om