Hywind Tampen-prosjektet får 2,3 milliarder i Enova-støtte

Statlige Enova blar opp 2,3 milliarder kroner for at Equinor og partnerne skal bygge ut Hywind Tampen, som skal gi havvind til Snorre- og Gullfaks-feltene i Nordsjøen.

En illustrasjon av hvordan de flytende Hywind-vindmøllene til Equinor kan se ut. Snorre-plattformen synes til venstre.

Foto: Equinor
Publisert:,

– Vi vil kanskje se tilbake på dette som Norges viktigste bidrag til kampen mot klimaendringer, sa Nils Kristian Nakstad, administrerende direktør i Enova under en pressekonferanse på Ekebergrestauranten i Oslo torsdag.

Der presenterer han nyheten om at havvindprosjektet Hywind Tampen får 2,3 milliarder i Enova-støtte.

Equinor, statsminister Erna Solberg og klima- og miljøvernminister Ola Elvestuen er også til stede.

Prosjektet innebærer byggingen av 11 turbiner som hver har en kapasitet på 8 megawatt. Utslippsreduksjonen er estimert til å bli rundt 200.000 tonn CO₂ årlig. Enova-sjefen forteller at det ikke er utslippskuttene i seg selv, men teknologiutviklingen og mulighetene prosjektet innebærer, som gjør at de støtter prosjektet.

– Hywind Tampen blir verdens største flytende havvindpark og verdens andre, etter Equinors Hywind-park i Skottland, sa Nakstad.

– Jeg tror dette kan bli begynnelsen på et industrieventyr ved at investeringene vi har gjort offshore og på norsk sokkel i over 50 år kan bidra til å løfte oss over i et fornybarsamfunn, sa statsminister Erna Solberg.

Klima- og miljøvernminister Ola Elvestuen påpekte at dette er Enovas største enkelttilskudd noensinne.

– Dette er en stor dag. Vi skal være stolte over at vi har redskapet som Enova er, som er bygget opp over mange år og som kan ta beslutninger av denne størrelsesordenen uten at det går utover de andre satsingsområdene til Enova, sa Elvestuen.

Oslo Statsminister Erna Solberg (H) snakker med pressen om Enova sitt vindprosjekt. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Foto: Vidar Ruud NTB scanpix

Skal bestemme seg til høsten

Konserndirektør for Nye energiløsninger (NES) i Equinor, Pål Eitrheim, påpeker at utslippskuttet tilsvarer rundt 100.000 personbiler.

– Vi ville ikke klart å gjennomføre dette prosjektet uten statlig støtte, sa Eitrheim og fortsatte:

– Med denne støtten er vi er et steg nærmere å realisere Hywind Tampen-prosjektet. Nå skal Equinor og partnerne bruke månedene utover høsten til å modne prosjektet frem mot en endelig investeringsbeslutning, sa Eitrheim.

Hvis alt går på skinner kan vindmøllene installeres og settes i drift i 2022, opplyser Equinor til E24.

Equinor har tidligere sagt at prosjektet er estimert til å koste rundt fem milliarder kroner, men at de vil jobbe for å kutte kostnadene. Hva prislappen nå er beregnet til vil ikke Eitrheim si noe om:

– Hvis vi skulle ende opp med en positiv investeringsbeslutning til slutt vil vi gi oppdaterte tall i PUD-prosessen til høsten, sier Eitrheim til E24.

Prosjektet vil bli omfattet av oljeskattesystemet. Dermed kan selskapene trekke fra 78 prosent av investeringskostnadene sine på skatten.

Legger man til grunn at prosjektet koster fem milliarder, mottar 566 millioner fra NOx-fondet og 2,3 milliarder fra Enova, vil Equinor og partnerne ende med å måtte betale rundt 470 millioner kroner av egen lomme.

– Hva gjenstår i prosjektet nå?

– Vi kommer til å jobbe med kostnadene helt frem til vi setter strømmen i det. Så skal det settes kontrakter med leverandører. Det er ikke alle som er satt og man vet ikke nødvendigvis kostnadsnivået og hvordan markedet ser ut, så det er fortsatt usikkerhet rundt estimater og endelig kostnad, sier Eitrheim.

Han sa også at prosjektet og teknologien innebærer store muligheter for norsk næringsliv.

– Flytende havvind er en umoden teknologi, men den har et stort potensial til å levere fornybar energi, sa Eitrheim videre.

Mange partnere

Equinor la frem de opprinnelige planene for Hywind Tampen under oljemessen ONS i Stavanger i august i fjor. Den estimerte kostnaden for utvikling og utbygging var da på fem milliarder kroner.

Allerede den gang varslet Equinor at Næringslivets NOx-fond skulle bidra med 566 millioner kroner i støtte og at de hadde søkt Enova om rundt 2,5 milliarder i støtte.

Selv om partnerskapet hadde valgt et konsept med flytende havvind, så var Equinor samtidig tydelige på at det både måtte optimalisering av tekniske løsninger og ytterligere kostnadsreduksjoner til.

Hywind Tampen er tenkt som en måte på å elektrifisere to av de store feltene i Nordsjøen, Snorre og Gullfaks, hvor Equinor er operatør på begge og har disse partnerne (med eierandel i prosent):


Snorre: Equinor (33,28), Petoro (30), ExxonMobil (17,45), Idemitsu Petroleum (9,6), Wintershall DEA (8,57), Vår Energi (1,11)
Gullfaks: Equinor (51), Petoro (30), OMV (19)

Pål Eitrheim, konserndirektør for New Energy Solutions i Equinor

Foto: Marius Lorentzen E24

Mange brikker må på plass

I tillegg til støtte fra Enova og NOx-fondet, er det flere brikker som har måttet falle på plass for å få til et prosjekt.

For å kunne motta statsstøtte må prosjektet få sin velsignelse at EFTAs overvåkningsorgan ESA i Brussel, slik at det ikke blir sett på som ulovlig statsstøtte.

I tillegg er skatt alltid et viktig spørsmål. Oljeskattekontoret har ifølge Energiteknikk nylig avklart at det planlagte havvindprosjektet Havsul, som skal levere vindkraft til gassanlegget på Nyhamna, får bruke oljeskattesystemet.

I konsekvensutredningen av Hywind Tampen gjorde Multiconsult beregninger for prosjekts lønnsomhet:

– Hvorvidt Hywind Tampen er samfunnsøkonomisk lønnsomt avhenger blant annet av levetiden for prosjektet og hvilke fremtidige CO₂-priser man legger til grunn, skrev Multiconsult.

De beregnet nåverdien av prosjektet til mellom -2,3 og 1,0 milliard kroner, noe som indikerer at lønnsomheten er uklar. Da hadde de imidlertid ikke regnet inn nytteeffekten av at kunnskapen fra prosjektet sprer seg til andre aktører, og at markedet for offshoreteknologi blir utviklet.

Equinor har tidligere utredet muligheten for å elektrifisere Johan Castberg-feltet som nå bygges ut i Barentshavet. Mens man anslår å kunne kutte 200.000 tonn CO₂ årlig med Hywind Tampen, ville Castberg-prosjektet «bare» kutte 43.000 tonn årlig, til en kostnad på rundt 5.500 kroner per tonn. Dette ble ansett som for dyrt.

– Hva er tiltakskosten her, er den lavere enn Castberg?

– Jeg vil ikke gi et konkret tall, men det er ikke i nærheten av det du referer. Samtidig har vi konkludert med at denne løsningen er den beste for kraftforsyning til disse to feltene. Vi har sett på kraft fra land, men for Gullfaks og Snorre var Hywind Tampen bedre, sier Eitrheim.

Hvis man ser bort ifra vindmøllene og sjøkablene som følger med, trengs det ikke veldig mye ombygging på Snorre- og Gullfaks-plattformene, får E24 opplyst av Equinor. Det som imidlertid er krevende er å få til samspillet mellom havvind og gassturbinene på plattformene. De skal, som i en hybridbil, fungere i samspill for å gi jevn og kontinuerlig kraft til plattformene.

– Dere trenger støtte til utbyggingen, men er dette lønnsomt i drift. Dere sparer jo Co₂-avgift og får solgt gass som ellers hadde blitt brent til strøm?

– Disse tingene er hensyntatt i totalberegningene. Enova-støtte forutsetter at prosjektene ikke er lønnsomme. Så det beste man kan oppnå er et prosjekt som går i null, sier Eitrheim.

Muligheter for norske leverandører

Investeringene og aktiviteten til Equinor og andre oljeselskaper på norsk sokkel har i flere tiår sørget for store inntekter og sysselsetting i norsk leverandørindustri.

Med utbyggingen av havvind har det åpnet seg flere muligheter, både i Norge og internasjonalt.

Kværner er et av de norske selskapene i leverandørindustrien som allerede har blitt engasjert i Hywind Tampen-prosjektet. Kværner har gjort innledende prosjektering og design av betongunderstellene til de 11 flytende havvindmøllene.

– Dere har bygget ut Hywind i Skottland. Hywind Tampen i Norge blir større en det. Blir dette den nye malen som dere også kan bruke på flytende havvindprosjekter i andre land dere satser på?

– Noe skreddersøm i ulike markeder må man regne med. Men erfaringen vi nå får gjennom et slikt prosjekt som dette vil være relevant i Asia og andre internasjonale markeder der vi tror flytende havvind vil være en relevant kraftkilde i fremtiden, sier Pål Eitrheim i Equinor.

– Dette er viktig for oss, levernadørnee og norsk industri, legger han til.

Her kan du lese mer om