Equinor kaster kortene i Barentshavet sørøst: – Vi ser ikke andre muligheter

Equinors mangeårige letetokt i Barentshavet har gitt noen treff og noen bomskudd. Nå dropper selskapet Barentshavet sørøst og vender blikket vestover i havområdet.

Ordfører i Sør-Varanger kommune, Rune Rafaelsen (Ap), og letedirektør i Equinor, Dan Tuppen (t.h.) avbildet under oppdateringsmøtet i Kirkenes tirsdag

Helge Mikalsen
Publisert:

KIRKENES/OSLO (VG/E24): Etter å ha boret de fire letebrønnene i prospektene kalt Korpfjell (Deep og Shallow) og Gjøkåsen (også Deep og Shallow) har ikke Equinor noen flere boremuligheter på tegnebrettet i den sørøstlige delen av Barentshavet.

Havområdet har vært en av de mest omtalte nye mulighetene for den norske oljenæringen og de første lisensene ble tildelt i det nyåpnede området i 2016.

Selv om oljeleting alltid innebærer risiko for om man faktisk finner noe eller ikke, så har Barentshavet sørøst vært en skuffelse for bransjen så langt:

– Brønnene vi har vært operatør for har hatt skuffende resultater og Equinor kommer til å fokusere vår aktivitet vestover. Det er ingen dramatikk i det og vi kommer til å ha mye aktivitet i Barentshavet fremover, særlig i områder der vi har skapt verdier før som Johan Castberg og Wisting, sier Dan Tuppen, letedirektør i Equinor til VG/E24.

Tuppen var tirsdag i Kirkenes for å blant annet møte ordføreren i Sør-Varanger kommune, Rune Rafaelsen (Ap). Selv om de store funnene i området har uteblitt, sier ordføreren til VG/E24 at han gleder seg over at Equinor har tildelt kontrakter til den lokalt bedriften KIMEK for subseautstyr.

– Hva legger du i skuffende?

– Altså ikke drivverdige forekomster, men det hører med i leting. Da man åpnet Barentshavet Sørøst var det første gang siden 1994 at man åpnet helt nytt areal for leting (på norsk sokkel, journ.anm.). Disse områdene betraktet vi til å ha lav sannsynlighet for funn, men potensielt stort volum. resultatene så langt er skuffende men ikke uventet, sier Tuppen og fortsetter:

– Vi ser ikke andre muligheter eller oppfølgingspotensial (i området, journ.anm.) og derfor fokuserer vi vestover.

Les også

Russiske Rosneft har kvernet dataene på nytt: – Vi har fornyet tro på Barentshavet

Fortsatt håp for Aker BP-brønnen

– Hva tenker du om dette?

– Nei, vi har god tid og regner med at man gjør funn, sier Rune Rafaelsen, ordfører i Sør-Varanger kommune om uttalelsen fra Equinor-direktøren.

Ordføreren gleder seg samtidig over at det er aktivitet i regionen selv om Equinor altså ikke planlegger mer boring i nærområdet hans:

– Bare se i havnen nå, Technip (oljeservicekonsernet, journ.anm.) ligger her med en svær båt ved kaien her nå. Det er det vi jobber med i Kirkenes, å kunne tilby logistikken som trengs, sier ordføreren.

– Da vi først kom til Øst-Finnmark for tre år siden kunne vi ikke love store funn, men vi lovet at vi skulle lytte til og se etter muligheter for samarbeid i regionen. Derfor har vi jobbet tett med lokalsamfunnet hele veien. Store funn har så langt uteblitt, men det er gledelig å se at samarbeidet med regionen fortsetter og vokser seg større, sier Dan Tuppen i Equinor.

Han peker på at CCB og KIMEK bygger nå for alle første gang subsea-utstyr i Kirkenes som skal lenger sør på norsk sokkel.

– Det viser at det finnes muligheter for langsiktig aktivitet hos lokal leverandørindustri som satser til tross for skuffende leteresultat lokalt.

For Equinor er imidlertid håpet ikke helt ute, for oljeselskapet Aker BP sitter fortsatt med en lisens der de etter planen skal bore Stangnestind-prospektet.

Det er snakk om lisens PL858 der Aker BP er operatør og Equinor, Petoro og russiske Lukoil er med som partnere.

Aker BP har tidligere måttet utsette boringen av brønnen på grunn av forventede utfordringer med H2S-gass (hydrogensulfid). Den foreløpige planen er å bore Stangnestind sommeren 2020.

Les også

Grande: – Norge må la oljen ligge

Full aktivitet i vest

Selv om leteavdelingen i Equinor nå kaster kortene i Barentshavet Sørøst har selskapet nok av andre ting å drive med lenger vest i Barentshavet. Det er også her selskapet altså vil fokusere letingen sin fremover.

Equinor har sammen med partnerne for lengst vedtatt utbyggingen av Johan Castberg-feltet, som blir det andre oljefeltet i havområdet etter Goliat-feltet til Vår Energi.

Prosjektet ble til slutt en realitet etter at Equinor, partnerne og leverandørene hadde gjort et omfattende arbeid med å redusere kostnadene og kompleksiteten i prosjektet slik at prislappen sank fra rundt 100 til 50 milliarder kroner.

Feltet som inkluderer et stort subsea-anlegg og et produksjonsskip skal etter planen produsere olje fra slutten av 2022. Equinor har i tillegg gjort to funn, Kayak og Skruis, som kan bli fremtidige satellitter til hovedfeltet.

I tillegg har Equinor inngått en avtale med oljeselskapet OMV om å overta operatøransvaret for utbyggingen av Wisting-feltet, som ligger nord for Johan Castberg-feltet.

Wisting er ennå ikke formelt vedtatt utbygget, men feltet er det neste lovende funnet som ligger an til å gå grønt lys og i starten av 2019 kunne oljeselskapet OMV som står bak funnet oppgradere ressursestimatet betydelig.

Les også

Equinor-sjefen om klimaprotestene: – Minner oss på hvor viktig dette er

Norges oljeøkonomi suser av gårde – E24-podden med Lorentzen&Co

Opp- og nedturer i Barentshavet

Equinor er langt ifra det eneste oljeselskapet som holder på i Barentshavet. Her er en oversikt over noen av opp- og nedturene som har preget utviklingen de siste årene.

Nedturene:

Oppturene: