Utenlandske milliarder til norsk vindkraft: – Vi liker Norden

Lave renter og utenlandske penger har bidratt til en boom i norsk og nordisk vindkraft. Investorer, utbyggere og banker tror boomen fortsetter.

BRUKER MILLIARDER: Utenlandske investorer bruker milliarder på nordisk vindkraft, etter kraftig kostnadsfall. Både investorer, utbyggere og banker spår at boomen vil fortsette . Dette er et bilde fra svenske Stamåsen vindpark i Norrland, 60 prosent eid av norske Statkraft.

Foto: Mathias Kjellsson, Statkraft
Publisert:,

Optimismen rundt «det grønne skiftet» var gjennomgående på Swedbanks Energy Summit-seminar i Oslo denne uken, der hovedtemaet ikke var olje og gass, men fornybar energi, bioenergi og batterier.

Veksten i det nordiske vindmarkedet vil fortsette etter en boom de siste årene, spår vindkraftutbyggere som Statkraft og Eolus, utenlandske investorer som Asper og Aquila Capital samt storbanken Swedbank.

– Norden er en av de mest attraktive geografiene, om ikke den mest attraktive, sier investeringsdirektør Allister Sykes i Asper til E24.

Asper er en spesialistinvestor innen fornybar energi som har investert store penger på vindkraft i Sverige, og var tidligere en del av private equity-selskapet HgCapital.

Selskapet har blant annet eierskap i vindprosjektene Havsnäs, Ytterberg og Almliden samt selskapet Vasa Vind, som bygger ut prosjekter på 340 megawatt med nederlandske investorer på laget.

Sykes trekker frem en rekke fordeler som gjør vindkraft i land som Norge, Sverige og Finland attraktivt, som lave utbyggingskostnader, gode vindressurser, stabile politiske systemer, solid kraftnett og plass til å bygge i stor skala.

– Det gjør at investeringene kan blomstre, sier Sykes.

I år regner norsk kraftbransje med å investere nær 42 milliarder kroner, betydelig mer enn i fjor. En sentral årsak er ifølge SSB at det brukes mye penger på vindkraft.

– Jeg har sterk fremtidstro

Den svenske vindutbyggeren Eolus bygger for tiden ut vindprosjekter på flere tusen megawatt i Norden, Baltikum og USA, og har sterk tro på videre vekst i Norden.

– Det kommer til å fortsette, det er jeg overbevist om, sier konsernsjef Per Witalisson i Eolus til E24.

– For vind er den billigste kraftformen å bygge ut, og vi må de neste årene erstatte veldig mye gammel kraft, blant annet all svensk kjernekraft frem til 2040. Jeg har sterk fremtidstro, sier han.

Spår solid vekst

Det tyske forvaltningsselskapet Aquila Capital har investert rundt 19 milliarder kroner i Norden, og er en betydelig aktør i norsk småkraft og vindkraft.

– Vi liker Norden av flere grunner, sier investeringsdirektør Ingmar Helmke i Aquila Capital til E24.

De nordiske landene er stabile med gode vindressurser, og den nordiske vindindustrien er moden med veldig profesjonelle utviklere, rådgivere og banker, påpeker han.

– Globalt blir det nå investert der fornybar energi kan konkurrere på markedsvilkår, det handler ikke om å jage det mest lønnsomme subsidiesystemet men om å være konkurransedyktig på kostnader, sier Helmke.

Aquila Capital investerer i energi-infrastruktur og forvalter eiendeler for 6,2 milliarder euro, inkludert rundt 1.000 megawatt vindkraft i Norden. Blant selskapets norske eiendeler er 78,4 prosent av Midtfjellet vindpark på Fitjar.

Aquila har så langt investert 1,93 milliarder euro i Norden, selskapets viktigste marked. Totalt forvalter selskapet 376 vindturbiner, 116 vannkraftverk og 37 solparker.

(saken fortsetter under bildet)

ØNSKER MER: Investeringsdirektør Ingmar Helmke i Aquila Capital sier at selskapet ønsker å investere mer i nordisk fornybar energi, etter å ha investert nær to milliarder euro i Norden. Selskapet er en stor aktør i norsk småkraft og er også inne i flere vindkraftprosjekter.

Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Vil investere mer

Den nordiske fornybarsatsingen stopper ikke her, for kostnadene vil falle videre, tror Helmke.

– Jeg mener dette helt klart er et marked som vil se større volumer, sier han.

– Vi ser hele tiden etter nye interessante muligheter i Norden. Det kommer også nye aktører inn i markedet, så konkurransen øker. Aquila Capital har fordelen med å ha vært med lenge, vi er erfarne og vet hva vi gjør. Vi kan bidra til å øke verdier i innkjøp og bygging, legger han til.

– Interessen har økt

Blant Eolus’ vindprosjekter er norske Stigafjellet, hvor byen Zürichs energiselskap ewz er investor, og Øyfjellet-prosjektet i Mosjøen, Norges største enkeltstående prosjekt på 330 megawatt, hvor Alcoa skal kjøpe kraften på langsiktig kontrakt.

STOR AKTØR: Konsernsjef Per Witalisson i den svenske vindkraftutbyggeren Eolus.

Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Eolus-sjefen sier at tyske, nederlandske og britiske investorer er vant til å investere i vindkraft på hjemmemarkedet, men finner Norden mer attraktivt med mye bedre vindforhold, sterke elnett, forutsigbare politiske systemer og et sterkt strømmarked.

– De siste årene har interessen definitivt økt mye. Når det blir investeringer på hundretalls millioner eller milliarder krever det en helt annen type kapital enn før. Det ekstreme lavrentemiljøet har også hjulpet til, sier Per Witalisson.

Alternativet for pensjonsfond og forsikringsselskaper er å investere i rentepapirer med lave eller negativ renter. Da har mange blitt fristet av fornybar infrastruktur, som kan gi høyere avkastning, sier han.

– Kan det endre seg når rentene stiger?

– Typen investorer kan endre seg, det kan bli færre pensjonsfond og forsikringsselskap, og mer lånefinansiering, tenker jeg, sier Witalisson.

Nordiske investorer kommer etter

Det trengs mye penger for å gjennomføre det grønne skiftet, og Eolus-sjefen mener at Norden bør være veldig takknemlige for at utenlandsk kapital brukes på prosjekter som gir nordiske jobber og hjelper landene å oppfylle fornybarmålene.

– Så ser vi nå at også nordisk institusjonell kapital begynner å komme i gang og gjøre investeringer og bidra med investeringer, sier Witalisson.

– Man har nok blitt litt brent av tidligere investeringer, som man ikke har fått den avkastningen på som man kanskje forventet, når elprisene gikk ned etter finanskrisen. Nå begynner man å bygge opp mye egen kompetanse, legger han til.

Her kan du lese mer om