Oljebransjen femti år:
Så mye har Norge tjent

Oljen har skapt verdier i norsk økonomi for 12.200 milliarder kroner. Midt i en tøff periode feires bransjens femti år i Norge av konge og regjering.

FEIRER OLJEN: Olje- og energiminister Tord Lien (Frp, i midten) møter Statoils første konsernsjef Arve Johnsen (t.h.) og Karl Glad, tidligere generaldirektør i Aker og NHO-direktør under et seminar i forbindelse med feiringen av femti år med olje- og gassaktivitet.

Foto: Berit Roald NTB scanpix
Publisert:,

Da riggen Ocean Traveler gjorde sine første prøveboringer i Nordsjøen sommeren 1966, ble det innledningen til en ny tid.

– I 1966 så hadde vi et brutto nasjonalprodukt per innbygger i Norge som var 25 prosent mindre enn svenskene, sier olje- og energiminister Tord Lien.

Femti år med olje gir regjeringen et påskudd til å invitere noen av de viktigste aktørene i bransjen til offisiell middag i Oslo rådhus for å feire det som ofte kalles «oljeeventyret.»

Sjekk de historiske bildene! Livet i Nordsjøen under Olje-Norges barndom

I tillegg til kongen kommer tidligere statsministre, oljeministre og ordførere, samt oljepionerer som opplevde den tøffe oppstarten av oljealderen med mange skader og dødsfall. Markeringen skal hylle en bransje som har skapt arbeidsplasser, teknologi og velstand.

Les også

Letesjefer tror på nytt storfunn i Nordsjøen

– I dag har Norge et brutto nasjonalprodukt per innbygger som er 30 prosent høyere enn svenskene, sier Lien på et seminar i regi av Norsk olje og gass før den offisielle middagen.

Store verdier

Siden 1970 har olje- og gassnæringen skapt verdier for drøyt 12.200 milliarder kroner, ifølge tall E24 får oppgitt fra Statistisk Sentralbyrå.

I perioden 1970-2015 har bruttoproduktet i næringen utgjort i snitt 15 prosent av størrelsen på norsk økonomi, men etter år 2000 har snittet vært på omtrent 23 prosent, ifølge Statistisk Sentralbyrå.

Petroleumsnæringen bidrag til norsk økonomi, 1971-2015.

Foto: norskpetroleum.no

På seminaret i regi av Norsk olje og gass fortalte Arve Johnsen, Statoils første direktør, hvor krevende det var å bygge opp det som i dag er Norges største selskap med en markedsverdi på over 400 milliarder kroner. Han brukte uttrykket «street fight» (gatekamp) om maktkampen mellom Statoil og utenlandske oljeselskaper i starten.

– De første to årene i Statoil hadde jeg følelsen av at jeg klatret i en fjellvegg, og henget var utover, sier Johnsen.

– Vi i Statoil var håret i suppa for internasjonale oljeselskaper, sier han.

En brytningstid

Feiringen av næringen skjer i en brytningstid, med lave oljepriser og bekymringer for fremtiden. Produksjonen av olje og gass nådde toppen i 2004, men det siste tiåret har investeringene økt kraftig på grunn av høyere priser.

Det har ført til at bransjen har blitt enda mer sentral for norsk økonomi.

– Vi har hatt en femtiårsperiode med fremgang, letesuksess og enorme investeringer i oljenæringen, men i det siste tyder både markedssituasjonen og modningen av norsk sokkel på at vi står ved et vendepunkt, sier Klaus Mohn, professor i petroleumsøkonomi ved Universitetet i Stavanger, til E24.

– Det er mye enklere å være del av en næring som vokser enn å være del av en næring som stagnerer, for ikke å snakke om hvis aktiviteten skulle falle over tid. Det vil skape omstillingsutfordringer både innenfor næringen og for resten av økonomien, sier han.

Harald Norvik, som var direktør for Statoil i 11 år fra 1988, sier at næringen må venne seg til nye tider, blant annet på grunn av økt produksjon i USA.

– Fremtiden for denne bransjen er at den blir en lavprisbransje i forhold til det vi har vennet oss til, sier Norvik.

INSPEKSJON: Arbeidere, med livliner, henger på undersiden av Amoco Valhall A-plattformen i august 1982.

Foto: Inge Gjellesvik NTB scanpix

Tøff start

Oljeministeren bruker også feiringen til å minnes dem som har ofret liv og helse for å få opp ressursene fra havet. I begynnelsen av oljealderen var arbeidsforholdene krevende, folk falt i døden, ble klemt i hjel eller døde i helikopterstyrter og dykkerulykker.

Hele 82 arbeidere omkom mellom 1965 og 1978, over halvparten av dem på Norges første felt Ekofisk, ifølge Oljedirektoratet. I 1980 skjedde den verste ulykken i norsk oljehistorie, da boligplattformen Alexander Kielland veltet og 123 mennesker døde.

Les også

Nedtur igjen for Petoro

– Oljeeventyret har også kostet mye. Mange har mistet sine i arbeidet for å utvikle energiressursene, sier Tord Lien.

– Den mørkeste dagen i norsk oljehistorie er fortsatt dagen Alexander Kielland-ulykken inntraff. Men vi skal altså bare et halvt år tilbake siden vi mistet et helikopter med folk om bord på Turøy. Det har vært også tøffe dager på jobb, og vi må lære av disse dagene, sier Lien.

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet, 1970 til 2015.

Foto: norskpetroleum.no
Les også

– Dette er et forsøk på å knuse oljenæringen

Les også

– Fare for at oljeprisen aldri vil ta seg opp igjen

Les også

Oljeekspert advarer mot nytt prisfall