Ny rekord for havvind

Europa tok beslutninger om å bygge ut havvind for 163 milliarder kroner i fjor, som er ny rekord. Raskt fallende kostnader gjør at bransjen spår mer vekst.

NY REKORD: Det europeiske markedet for havvind fortsetter å vokse, og aldri er det besluttet større investeringer enn i fjor, ifølge Wind Europe. Her installerer A2Seas Sea Challenger turbin nummer tre av 67 på Statoils havvindprosjekt Dudgeon i Storbritannia.

Foto: Roar Lindefjeld, Woldcam
Publisert:,

Danske Dong Energy og andre utbyggere av havvind i Europa satte ny rekord i fjor.

De tok beslutning om 11 nye havvindprosjekter med en samlet investering på 18,2 milliarder euro (163 milliarder kroner).

Det viser ferske tall fra bransjeorganisasjonen Wind Europe.

– De siste to årene har vi i snitt installert en vindturbin hver dag i Europa, sier Giles Dickson, leder for Wind Europe.

– Med mange nye prosjekter på vei forventer vi tallene å øke raskt de neste fire årene. Vi burde se over tre gigawatt installasjoner i 2017. Vi er på vei til total kapasitet på 25 gigawatt innen 2020, det dobbelte av dagens nivå, sier han.

Nordiske utbyggere er blant de ledende i utviklingen. Danske Dong Energy installerte en femtedel av kapasiteten i fjor, nest mest i Europa, mens Vattenfall sto for 7,6 prosent av installert kapasitet.

Også Statoil er blitt en stor aktør innen havvind, med store prosjekter i Storbritannia og Tyskland. I tillegg har selskapet fått lisens for havvind utenfor New York i USA, og vurderer prosjekter utenfor Hawaii og California.

Blant turbinleverandørene har danske Vestas levert 754 havvindturbiner, en andel på 21 prosent av installert kapasitet i Europa. Det er likevel tyske Siemens som leder an, med 2.413 turbiner, eller en markedsandel på 67 prosent.

Les også

Statoils amerikanske drøm: Jakter lisenser på Hawaii

Britene leder an

Mer enn halvparten av investeringene skjer i Storbritannia, hvor blant andre Statoil, Statkraft og Dong Energy har prosjekter gående. Tyskland var nummer to og Belgia nummer tre.

På de neste plassene kom Danmark, som brukte nær ni milliarder kroner på havvind i fjor, og Finland som brukte en milliard, ifølge Wind Europe.

På lang sikt er det mer usikkert for havvindbransjen, og ifølge Dickson er det bare noen land som har satt klare mål.

– Tyskland, Nederland og Storbritannia har signalisert videre utbygging av havvind frem mot 2030, men andre land har ikke det ennå, sier han.

VOKSER KRAFTIG: Storbritannia og Tyskland fortsetter å strø penger over vindbransjen, og kapasiteten i europeisk havvind er fortsatt i kraftig vekst.

Foto: Wind Europe

– Nå er det på tide for dem å gjøre det, når de begynner å skrive sine handlingsplaner innen energi og klima som del av EUs energiunion, legger han til.

Bare 1.558 megawatt havvind ble koblet til nettet i Europa i fjor, noe som er en nedgang på hele 48 prosent fra året før. Dette skyldes blant annet utsettelser av nye tillatelser i Storbritannia.

De 11 prosjektene som ble vedtatt utbygd i 2016 skal legge til 4.900 megawatt ekstra, eller mer enn en tredjedel av dagens kapasitet.

Den totale kapasiteten i europeisk havvind er nå på 12.631 megawatt, fordelt på 81 vindprosjekter med til sammen 3.600 turbiner i ti forskjellige land.

Kostnadene for å bygge ut og drive havvindprosjekter faller raskt, blant annet fordi turbinene blir større. Dermed trengs det færre av dem for hvert prosjekt, noe som reduserer installasjonskostnadene og vedlikeholdet.

I fjor økte den gjennomsnittlige turbinstørrelsen i europeiske havvindprosjekter til 4,8 megawatt fra 4,2 megawatt året før, fordi de første turbinene på 8 megawatt fra Vestas ble tatt i bruk på det britiske Burbo Bank Extension-prosjektet, ifølge Wind Europe.

I Storbritannia nådde utbyggerne allerede i fjor 2020-målet om å produsere strøm til under 100 pund per megawattime (rundt 90 øre kilowattimen), ifølge en rapport denne uken fra Offshore Wind Programme Board.

Les også

Skal bygge tysk vindpark til 11 milliarder kroner

Forventer nedgang

Det vil bli færre havvindprosjekter frem mot 2019, etter hvert som landene i Europa når målene de har satt under EUs fornybardirektiv, mener Wind Europe.

Men de fallende kostnadene kan bidra til å gjøre energiformen populær også inn i det neste tiåret, tror organisasjonen.

– Europa må fortsette med sterk vekst i havvind for å kunne levere et energiskifte, sier Dickson.

– De siste fire budrundene viser at havvind nå er konkurransedyktig med alle andre former for kraftproduksjon sier han.

EIER MEST: Danske Dong Energy er den største eieren av havvind i Europa, og sitter på rundt 16 prosent av den totale installerte kapasiteten, ifølge Wind Europe.

Foto: Wind Europe