Norge importerte store mengder strøm i vinter: – Viser hvor viktig kablene er for oss

Norge importerte dobbelt så mye strøm som vi eksporterte i første kvartal av 2019. Kraftanalytiker sier at utenlandskabler ga oss lavere strømpriser enn hva vi ellers ville fått. 

OMSTRIDT: Eksport av norsk vannkraft har blitt kritisert fra flere hold de siste årene.

Foto: Erik Johansen NTB scanpix
Publisert:,

Tidvis dyrere strøm og import av kull- og gasskraft gjør at norsk krafthandel med utlandet har vært omstridt. Interesseorganisasjonen Energi Norge mener at fjorårets tørre sommer og påfølgende lave vannkraftproduksjon viser hvorfor utenlandskablene fra Norge er viktige.

– Strømkablene til Sverige og Danmark er med på å holde vinterens strømpriser lavere enn de ellers ville vært, sier Aslak Øverås, som er informasjonssjef i Energi Norge.

I løpet av 2019 tre første måneder solgte vi 2,2 terawattimer (TWh) med strøm til utlandet. Samtidig kjøpte vi 4,4 TWh fra utlandet.

Så lenge vi importere kraft betyr dette at prisene de områdene vi importer fra er lavere enn i Norge, sier Marius Holm Rennesund, som er kraftanalytiker hos THEMA Consulting Group.

Les også

Regjeringen gir ekstra bostøtte: Tar grep mot strømsjokk

– Kraftprisen ville derfor ha vært høyere om vi ikke kunne importere, konstaterer han.

Beregninger fra NVE, som viser at strømprisene ville vært to til tre ganger høyere på vinteren, selv med normale nedbørsforhold, uten utenlandskablene. Hvor mye Norges tilknytning til det nordiske kraftmarkedet har å si for vinterens strømpriser, sier Holm Rennesund er vanskelig å fastslå på stående for.

Slik har strømprisene utviklet seg i Oslo det siste året (resten av landet har fulgt samme trend):

Kilde: NordPool

Tallene viser at strømprisene er på vei ned etter rekordhøye priser i desember og januar, og at prisene var lavere i mars 2019 enn tilsvarende måned i fjor.

– Ensidig

Industri Energi har ytret seg kritisk til krafthandel med utlandet. De mener at eksport av strøm i 2018 tømte norske vannmagasiner, og at vi derfor måtte importere strøm.

Les også

Billigere strøm i mars: Vinden blåste prisene nedover

– Det blir svært ensidig å kun referer til perioden fra 1.1 19 til nå. De hopper åpenbart bukk over 2018 hvor tilsiget var på 133 TWh og forbruket 135 TWh. Kraftselskapene eksporterte i tillegg 20 TWh vannkraft og importerte 8 twh brun kraft, uttaler forbundsleder Frode Alfheim, som viser til tall fra NVE.

– Dermed tømte de flerårsmagasiner og samlet magasinkapasitet mye inn mot 2019. Ikke rart det da blir import av brun kraft når de tømte magasinene i 2018, sier han videre.

Og legger til:

– Det ble produsert mer enn tilsig, og det er en alvorlig sak for nasjonal egenforsyning.

Grafen under viser at Norge de siste årene har solgt langt mer strøm til utlandet enn vi har importert, men at det kan være store variasjoner mellom enkelte år.

Norges nettoeksport av strøm (eksport fratrukket import) målt i GWh:

Tall fra SSB

Peker på forsyningssikkerhet

Et viktig argument for utenlandskablene er å sikre Norge nok strøm. Øverås sier at Norge ikke hadde klart å dekke strømbehovet i vinter med våre egne strømreserver alene, selv om Norge i et normalt år produserer mer strøm enn vi bruker.

– Uten strømkablene måtte vi bygget ut mye mer kraftproduksjon enn vi normalt trenger, eller hatt fossile gasskraftverk i reserve. Det hadde vært dyre og dårlige løsninger som ville stått og støvet de aller fleste år, sier Øverås.

Les også

Under 40 øre for første gang i år: Årets billigste strøm lørdag

Han sier også at å være en del av et felles kraftmarked gjør at vi kan eksportere vannkraft når produksjonen er høy, samtidig som vi kan importere billigere strøm når vannmagasinene våre er lave.

– Det svinger veldig, men på dager hvor det blåser mye i Sverige og Danmark, kan vi importere strøm nesten gratis. For tiden bygges det mye vindkraft, slik at vi vil se mer av dette fremover. Kabler utnytter fornybare kraftressurser over landegrensene, avslutter Øverås.

Her kan du lese mer om