Regjeringen vil bla opp for CO₂-brønn i Nordsjøen

Tre oljegiganter vil deponere CO₂ i stor skala på norsk sokkel. Nå vil staten bla opp for å bidra til den første brønnen som skal bores allerede i år.

CO₂-FANGST: I Norge fanges det allerede CO₂ på Melkøya-anlegget i Hammerfest, og på Sleipner-feltet i Nordsjøen (bildet).

Foto: Nerijus Adomaitis Reuters
Publisert:,

NB! Saken er oppdatert med sitater fra oljeministeren på hvorfor selskapene trenger støtte til tiltaket og hvorfor dette prioriteres i budsjettet.

Klima- og miljøvernminister Ola Elvestuen og olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg lanserte torsdag en liten budsjettlekkasje på et frokostmøte om klima på Grand Hotel i Oslo.

Hovedtemaet på møtet var hvordan man skal få til lønnsomhet i fanging og lagring av CO₂. Multiconsult har utarbeidet en rapport for blant andre NHO der dette vurderes.

– Det er et lite stykke frem dit, sa oljeministeren om lønnsomheten da han inntok podiet.

De to statsrådene annonserte under møtet at regjeringen vil bidra med opp til 345 millioner av de estimerte kostnadene på totalt 535 millioner for å bore en undersøkelsesbrønn for CO₂-lagring i Nordsjøen.

Pengebidraget vil bli foreslått i forbindelse med fremleggelsen av revidert statsbudsjett i mai.

– CO₂-fangst og -lagring er en nødvendig teknologi for at vi skal nå våre klimamål. Et vellykket norsk prosjekt vil ha stor betydning for videre utvikling av CO₂-håndtering både i Europa og globalt, sier klima- og miljøvernminister Ola Elvestuen, og legger til at det er en viktig teknologi for å nå målene i Parisavtalen.

Les også

CO₂-kvoter på sitt dyreste på over ti år: Norske strømpriser stiger igjen

Fanges og lagres

Flere land jobber med teknologier for CCS og i Norge fanges det allerede CO₂ på Melkøya-anlegget i Hammerfest og på Sleipner-feltet i Nordsjøen. Dette er de to eneste fangstanleggene i Europa foreløpig.

Men her fanges og brukes CO₂ for å få til produksjon av flytende naturgass (fra Snøhvit-feltet) eller for å en gass av ønsket kvalitet (Sleipner). Det er altså ikke anlegg som ble bygget ut med utgangspunktet at man ville kutte klimautslipp.

PÅ PLASS: Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp).

Foto: Marius Lorentzen

Energipolitisk talsmann Terje Halleland i Frp mener et av Norges viktigste bidrag til å løse klimautfordringene nettopp kan være lagring av CO₂ på sokkelen.

– En offentlig delfinansiering av dette prosjektet, viser at regjeringen tar klimautfordringene på alvor. Skal vi lykkes med å redusere klimautslippene våre i henhold til internasjonale forpliktelser, vil vi være helt avhengige av å gjennomføre fangst og lagring av CO₂, sier han.

Les også

Billigere strøm i mars: Vinden blåste prisene nedover

Stram tidsplan

Brønnen som man nå støtter skal bores i Johansen-formasjonen, rett sør for Troll-feltet. Boringen vil starte rundt november eller desember, sier oljeministeren til E24.

– Denne brønnen vil gi mer informasjon om egnetheten til formasjonen og kapasiteten for lagring. Dette er viktig informasjon å ha med seg videre i prosjektet og til en eventuell investeringsbeslutning, sa Freiberg.

Det norske arbeidet drives nå primært av Norcem og Fortum Oslo Varme på den ene siden og Shell, Total og Equinor på den andre. De to første jobber med fange klimagassen på henholdsvis sementfabrikken i Brevik og avfallsanlegget i Oslo.

Les også

Ap-ordfører stiller vindmølle-krav

Oljeselskapene jobber med hvordan man kan lagre klimagassen under havbunnen i Nordsjøen.

– Jeg er glad at vi nå har kommet til enighet med selskapene om kostnadsfordeling for brønnen. Dette vil være en betydelig utgift for staten og selskapene. Enigheten om finansieringen viser en tydelig vilje fra både selskapene og staten til å ta nødvendige beslutninger for å holde god fremdrift i prosjektet, sa Freiberg.

Selve investeringsbeslutningen om man faktisk vil bygge ut et fullskala anlegg eller to for fangst og lagring av klimagassen skal tas i 2020 eller 2021, ifølge Freiberg. Dermed er det ingen nyheter på det feltet ennå.

– Dette er en stram tidsplan, sa Freiberg om å ta en beslutning neste år.

Mener staten må bidra økonomisk

Samtidig som miljø- og oljeministrene nå blar opp pågår det harde budsjettprioriteringer i regjeringsapparatet om dagen. Både finansministere Siv Jensen og statsminister Erna Solberg har gjort det klart at det såkalte handlingsrommet er stramt.

– I den situasjonen hvorfor prioriterer dere å bruke penger på akkurat dette?

– Fordi det er et viktig prosjekt, og det har vi uttrykkelig gjort klart i regjeringsplattformen at vi mener. Det vi annonserer i dag beviser at vi mener alvor, sier Freiberg til E24.

– Den andre biten av dette er at dette er en påminnelse om at CCS ikke er et skrivebordsprosjekt man bare kan vedta og få et ferdig prosjekt i andre enden. Det er et ekstremt komplisert prosjekt med stor risiko, og da handler det om å bygge stein for stein, som jeg mener denne regjeringen har gjort på en god måte, fortsetter han.

Oljeministeren sier at prosessen så langt har vist at selv om man får på plass fangst og transport, så trenger man også en lagringsløsning. Ellers «har man ikke et prosjekt», ifølge statsråden.

Tidsaspektet er også viktig, for uten dette statlige bidraget hadde ikke brønnen blitt boret i år, sier oljeministeren:

– Konsekvensene av det vi nå gjør er at man vil starte på denne brønnen rundt november-desember. Det ville man ikke kunne ha gjort hvis det ikke var finansiering av dette. Det koster bortimot en halv milliard kroner å bore denne brønnen. Selskapene tar sin del av regningen, men det er en risiko som gjør at staten også stiller opp, sier Freiberg.

– Det er risiko i all forretningsvirksomhet og det er jo snakk om tre store oljeselskaper her. Hvis de har så troen på CCS kunne de ikke betalt for dette selv?

– CCS er et helt nytt industrielt prosjekt som ikke har vært gjort før. Vi har en klar politikk om at vi skal drive denne utviklingen fremover og når historien om de store industrieventyrene skrives så viser den at det er når man jobber flere i lag at man lykkes.

Det er fortsatt flere brikker som må falle på plass før man kan komme til det tidspunktet at man kan ta en endelig investeringsbeslutning – den ene eller andre veien. En av de viktigste brikkene som man fortsatt jobber med er hvilket ønske og behov Europa har for å sende CO₂ til Norge for lagring.

Dette er en av de viktigste mulige inntektskildene i CCS-prosjektet.

– Jobben vi gjør opp mot Europa er en del av prosjektet som på mange måter er avgjørende. Hvis ikke vi lykkes med at dette blir et prosjekt som etterspørres ute i Europa og verden har vi ikke lykkes. Dette er en del av jobben som nå gjøres, sier Freiberg.

LA FREM NYHET: Oljeminister Kjell-Børge Freiberg (Frp, ryggen til) og miljøvernminister Ola Elvestuen (V).

Foto: Marius Lorentzen
Les også

Tror LoVeSe-vern kan føre til større press på uvernede områder

Les også

Yara satser på hydrogen