Må dekke store investeringer: Statnett krever mer nettleie

Statnett investerer mye i «motorveiene» i kraftnettet, og øker tariffene for 2019. For vanlige nettkunder vil nettleien i snitt øke med 0,6 øre per kilowattime.

ØKTE TARIFFER: Statnett har vedtatt å øke tariffene i «motorveiene» i kraftnettet for neste år. Det betyr også høyere nettleie for vanlige nettkunder. Illustrasjonsbilde.

Foto: Statnett
Publisert:,

Statnett driver sentralnettet, nettverket av høyspentlinjer som fungerer som «motorveier» i kraftnettet og frakter strøm mellom landsdelene og ut til de regionale og lokale kraftnettene.

Nå har Statnetts styre vedtatt å øke tariffen i nettverket med ni prosent for 2019, noe som også fører til at brukerne av sentralnettet må betale mer i nettleie.

Vanlige nettkunder får i snitt økt sin nettleie med 0,6 øre per kilowattime, ifølge Statnett.

For en husholdning med et tenkt forbruk på 20.000 kilowattimer i året, vil en slik økning bety et regningshopp på 120 kroner.

– Det er en økning som er nødvendig fordi vi er inne i en periode med store investeringer som må finansieres gjennom det spleiselaget som nettariffen er, sier kommunikasjonssjef for drift og marked Henrik Glette i Statnett til E24.

Statnett fakturerer de regionale nettselskapene for bruken av sentralnettet, og noe av regningen sendes videre til vanlige nettkunder.

Les mer: Regnet fyller magasinene: Strømprisen stuper videre

Les også

Ruster opp kraftnettet for milliarder: – Et historisk høyt nivå

Store investeringer

Årsaken til at nettleien må opp er de store investeringene som gjøres i nye kraftlinjer og kraftkabler samt oppgraderinger og utvidelser av gammelt nett.

NVE har tidligere oppgitt at Statnett og nettselskapene skal investere hele 140 milliarder frem til 2025.

Disse investeringene skal blant annet:

  • sikre et robust kraftnett hvor sjansen for mørklegging er liten
  • hjelpe Norden å takle en overgang til mer fornybar kraft og mindre fossil kraft
  • fornye gamle kraftlinjer

«Det blir gjort endringer for å sikre mindre forskjell mellom nettkundene», skriver Statnett i en melding.

Dyrere for industrien

Statnett har vedtatt å kutte rabatten for kraftkrevende industri, som i dag kan få opptil 90 prosent reduksjon i sine tariffer i sentralnettet.

Les også

Industri Energi frykter strømkrise i vinter: Vil tvinge kraftbransjen til å spare på vannet

Nå blir dette redusert til 75 prosent for 2019, og videre til 60 prosent i 2020 og 45 prosent i 2021.

Det betyr at kraftkrevende industri må dele mer av regningen. Norsk Hydro har tidligere advart mot et slikt grep, som kan gi en betydelig ekstraregning for konkurranseutsatt industri.

– Grunnen til at vi gjør disse endringene, er at forskjellen mellom kundene med høyest rabatt og andre kunder ellers ville ha økt betydelig, sier konserndirektør Knut Hundhammer i Statnett.

Økte utgifter for Hydro

Norsk Hydro sier at ekstrautgiften til neste år er mindre enn det Statnett først hadde foreslått, men at dette likevel vil gi store ekstraregninger for selskapets verk i Norge.

– Vedtaket for 2019-tariffen er bedre enn det som først ble varslet. Men Statnett gjentar at ambisjonen for 2020 og 2021 ligger fast. Den modellen som ble lagt frem i januar la opp til en kostnadsøkning for Hydro alene på 300 millioner kroner i året, sier informasjonssjef Øyvind Breivik i Hydro til E24.

– Det slår direkte ut på bunnlinjen for våre verk på Sunndal, i Årdal, Høyanger, Husnes og på Karmøy. Dette svekker konkurransekraften for en viktig, norsk eksportindustri, sier han.

Les også

Nye datasentre kan bruke strøm tilsvarende halve Norges kraftbruk

Jobber med ny modell

Ifølge Statnett er investeringene i sterkere nett et gode for alle strømkunder, og også for industrien som nå må akseptere en mindre reduksjon i tariffen enn før.

– På denne måten blir forskjellen mellom industrien og den jevne forbruker mindre, sier Hundhammer.

Men disse endringene gjelder i første omgang for 2019, og er ikke nødvendigvis fastsatt til evig tid.

Styret i Statnett ber nemlig administrasjonen om å fortsette arbeidet med en ny tariffmodell i kraftnettet, i dialog med brukerne av nettet.

– Prosessen omkring tariffen har gått over lang tid, med utstrakt kontakt, men vi fortsetter dialogen, sier Hundhammer.

– Når en ny tariffmodell foreligger, er det viktig at alle elementene er forstått og bredt forankret, sier han.

DYRERE STRØM: Slik har strømprisene utviklet seg for norske kunder, inkludert nettleie (gult) avgifter (lilla) og kraftpris (grønt), fra 2012 og frem til andre kvartal 2018.

Foto: Statistisk Sentralbyrå

Her kan du lese mer om