Jubler over Kårstø-nedleggelse:
- I dag synger vi «hva var det vi sa»-sangen

Med stengingen av Kårstø-kraftverket har Norge mistet en verkebyll, mener Zero. Arbeiderpartiet, som i sin tid felte Kjell Magne Bondevik som statsminister på gasskraftspørsmålet, vil ikke si anlegget var feil å bygge.

LEGGES NED: Dagens driftsmodus på Kårstø-kraftverket påfører Statoil og Statkraft et årlig tap på nær 100 millioner kroner. Derfor legges kraftverket i møllpose. Innfelt: Zeros Marius Holm.

Publisert:

- I dag synger vi «hva var det vi sa»-sangen. Dette har vært den vanskeligste politiske saken i Norge foruten EU-saken. Det har vært en verkebyll, sier daglig leder i Zero Marius Holm til E24.

Fredag ble det kjent at Naturkraft avslutter driften av gasskraftverket på Kårstø. Driften ble satt i gang i 2007 etter flere år med heftige politisk krangel.

ADVARTE: Fossil kraft er ikke fremtiden, og nå har politikerne fått sin lærdom, mener daglig leder i Zero Marius Holm.

Sara Johannessen

Kårstø var Norges første kommersielle gasskraftverk. Gasskraftsaken var en stor politisk sak på slutten av 1990-tallet.

Kjell Magne Bondeviks første regjering gikk av i mars 2000, da de stilte kabinettspørsmål.

Regjeringen ble felt av stortingsflertallet da de nektet å oppheve miljørestriksjonene som hindret bygging av gasskraftverk uten Co2-rensing.

Jens Stoltenbergs første regjering tok over.I 2005 sto anlegget ferdigstilt, altså uten Co2-rensning.

Les også

Driften av gasskraftverket på Kårstø opphører

Utbygger og drifter var Naturkraft, et selskap opprettet i samarbeid mellom Statkraft og Statoil.

De to milliardene det kostet å bygge, viste seg å bli en svært dårlig investering: Lave kraftpriser og dyr gass bidro til et årlig tap på rundt 100 millioner. Siden 2011 har kraftverket mer eller mindre støvet ned, og nå er det altså kroken på døra.

- Det var en veldig lang kampanje fra industriinteresser som mente Norge trengte et kraftverk for å holde kraftprisene nede. Det har alltid vært noe galt med det resonnementet, kommenterer Holm.

Symbolsak

Zero er blant miljøorganisasjonene som i flere år advarte politikerne.

- Hovedargumentet var miljøet, og det var en viktig prinsippsak for oss. Før dette kraftverket ble tatt i bruk, hadde Norge 100 prosent fornybar kraftforsyning på merittlisten, sier Holm.

- Siden det stort sett har stått stille, har det heldigvis ikke gjort mye skade – bortssett fra å koste utrolig mye penger, da.

Holm sier han aldri hadde tro på at kraftverket skulle bli særlig lønnsomt.

- Men vi visste ikke at det skulle vise seg såpass ulønnsomt. Nedleggelsen er en påminnelse om at fossil kraftprodusksjon ikke er fremtiden for Norge, sier Holm.

- Avhengig av Putin

- Bør politikerne lære noe av dette?

- Ja, den viktigste lærdommen er at når du bygger fornybart, så har du gratis strøm etter at du har gjort investeringen. Det har du ikke med kraftverk, noe Kårstø jo ble en påminner på, sier Holm.

Han påpeker at Norge neppe får noen gass-drahjelp fraEU fremover.

- Når Norge henvender seg til Brussel og ber de satse på gass, ber de samtidig Europa om å gjøre seg mer avhengig av Putin. Og det er ikke i Europas interesse. Derfor vil EU både av klimahensyn og politiske hensyn prøve å komme mer og mer over på fornybar energi. Det er ingen grunn til at Norge skal velge annerledes.

Les også:

Driften av gasskraftverket på Kårstø opphørerKilder: Regjeringen skrinlegger Mongstad-planerBorten Moe vil forkaste Gassnovas CO2-alternativerMiljøbevegelsen vil flytte CO2-fangsten til utlandetElektrifisering gir høyere CO2-utslipp